I Danmark startet eVejledning som en enkel informasjonstjeneste. På åtte år har den utviklet seg til å bli en fullverdig og godt besøkt karriereveiledningstjeneste på nett.
Praksis
Tema lenker
Arbeidshverdagen til karriereveiledere er sammensatt og variert. Her kan du lese mer om ulike tilnærminger i praksisfeltet.
På Oppsal skole i Oslo samarbeider rådgiver og kontaktlærer om å følge opp bekymringsfullt fravær hos elever. Det har mange fordeler, mener rådgiver Ina Kvalen Dalsheim.
Marie Olea Løvset er nyansatt karriereveileder ved Karriere Nordland, med master i rådgivningsvitenskap fra NTNU. Vi spurte hvordan hun synes overgangen fra studier til arbeidsliv har vært.
I doktorgradsavhandlinga si om bruk av sosiale media i karriererettleiing ser Jaana Kettunen, PhD, på kjennskapen karriererettleiarar har til dei sosiale media og kva kunnskap som eksisterer i karriererettleiingstenestene. Ho bidrar med dette til ein oppdatert kunnskapsoversikt.
Ruth-Wenche Hebnes Vinje er høgskolelektor og lektor i videregående, med fersk master i karriereveiledning. Som kontaktlærer for en Vg3-klasse bruker hun sin faste kontaktlærertime på karrieresamtaler med elevene. Noe hun snakker med elevene om, er å tørre å kjenne på sin egen usikkerhet når de skal gjøre sine utdannings- og yrkesvalg.
I det arbeidslivet vi er på full fart inn i, blir sosiale og emosjonelle kompetanser enda viktigere. Minst like viktig som formell kompetanse. Det hevder økonomiprofessor Mari Rege. Men hva betyr dette egentlig? Er det slik at man må være en mester i small talk for å lykkes?
For dei fleste som snakkar om korleis arbeidslivet vil sjå ut i framtida, er omstilling eit nøkkelord. Omstilling i arbeidslivet er ikkje eit nytt fenomen. Slik sett heller ikkje for karriererettleiaren. I denne artikkelen set vi likevel søkelyset på den rolla karriererettleiaren ser ut til å vere tiltenkt i den forma for omstilling som vi no ser kome.
Samfunnet trenger mer kompetanse på innovasjon og entreprenørskap for å løse utfordringene vi står overfor. Utdanningsfeltet sliter foreløpig med å tilpasse seg behovene, og å finne ut av hvordan studentene skal tilegne seg slik kompetanse. Hvordan kan vi karriereveiledere bidra?
Det å veilede ungdom handler av og til om å navigere mellom luftslott og knuste drømmer. Når en arbeider med framtidsperpektiver, er det viktig å se sammenhengen mellom måloppnåelse, psykisk helse og tilpasningsdyktighet.
Noe er i ferd med å skje i det arbeidslivet vi trodde vi kjente. Det forandrer seg rett foran nesa vår. Fascinerte og litt skeptiske henger vi med så godt vi kan. Både fordi vi er nysgjerrige, men også fordi vi må. Vi er jo karriereveiledere.
Jobbsøkjarar blir gjerne fortalde at dei må førebu ein smart og pågåande «heissamtale», utan å tenkje over korleis det er å vere mottakar av denne samtalen. John Lees argumenterer for at jobbsøkjarar oppnår meir når dei søkjer samtalar, ikkje moglegheiter til å halde tale.
Hva har utseende og attraktivitet å si for karriere-muligheter? Tristram Hooley og Julia Yates har forsøkt å finne svar på disse spørsmålene.
Sider
Tips oss
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?