Den enkelte målgruppe har noen felles forutsetninger og behov. Det kan være elever i skolen og foresatte, studenter i høyere utdanning, personer i, utenfor og i slutten av arbeidslivet, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, innsatte i fengsel og andre.
Inkluderende karriereveiledning er en viktig forutsetning for at alle unge skal kunne ta informerte valg om utdanning og arbeid. Nav hjelpemiddelsentral Øst-Viken og Østfold fylkeskommune samarbeider for å styrke denne innsatsen, og deler her erfaringer og tips til praksisfeltet.
Foreldre spelar ei avgjerande rolle i karrierevala til unge, men får ofte lite merksemd i karriererettleiing. I denne artikkelen løftar Åsa Sundelin fram utfordringar og moglegheiter som ligg i å styrkje arbeidet karriererettleiarar gjer med elevar og foreldra deira.
Faget utdanningsvalg skal bidra til å utvikle elevenes karrierekompetanse. Kjell Helge Kleppestø argumenterer for at vi må se faget som en del av et helhetlig system for karriereveiledning og karrierelæring gjennom hele livsløpet.
Una Stenberg har sammen med kollegaer fra Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser undersøkt hvilke erfaringer unge voksne med en sjelden diagnose har med utdannings- og arbeidsliv. Hva er utfordrende? Og hvordan kan studiesteder og arbeidsplasser tilrettelegge?
Hvordan foregår egentlig rekrutteringsprosesser? Hva er det arbeidsgivere vektlegger? Og hva skal til for å bli den som sitter igjen med et jobbtilbud? Dette er spørsmål Karriere Oslo daglig får fra veisøkere som står i en jobbsøkerprosess.
Høgskulen på Vestlandet har utviklet og prøvd ut et mikrokurs i karriereveiledning. Oda Notevarp Paulsen og Silje Lokøen deler innsikt og erfaringer fra utprøvingen.
Hvordan kan karriereveiledere være med på å åpne mulighetsrommet for mennesker med funksjonsnedsettelser? I denne artikkelen forteller karriereveileder Frida Natland om sin erfaring med å ha en funksjonsnedsettelse, og hva hun legger vekt på i møte med veisøkere i samme situasjon.
Hva betyr egentlig myndiggjøring i karriereveiledningssammenheng? Er myndiggjøring det samme for veileder og veisøker? Og kan man bli for myndiggjort?
Karriereveiledere møter jevnlig personer som opplever minoritetsstress. Kunnskap om den vedvarende belastningen minoriserte personer opplever på grunn av sin sosiale posisjon, er derfor helt sentral. To forskere fra SINTEF presenterer i denne artikkelen funn fra en studie med personer som har erfart minoritetsstress.
En fersk OECD-rapport viser at nesten halvparten av norske tenåringer er usikre på hva de vil jobbe med i fremtiden. Mange av de som vet hva de vil jobbe med, har høye ambisjoner. Tallene avdekker også tydelige kjønns- og klasseskiller.
Hver høst begynner tusenvis av norske unge og voksne på studier ved landets universiteter og høgskoler. Noen vet hva de går til, andre ikke. I karriereveiledningsfaget snakker vi av og til om å være «studieforberedt» – men hva betyr egentlig det?
Korleis kan karriererettleiing bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsval? Er det i det heile teke noko karriererettleiarar bør vere opptekne av, og på kva måte kan du jobbe med dette i din eigen praksis?
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?
