Når veisøker må omstille seg

Article tema
Når veisøker må omstille seg

Å miste jobben eller bli permittert oppleves som et sjokk for mange. Det viktigste man kan gjøre i veiledningsmøtet med en permittert eller arbeidsledig veisøker, er å møte dem der de er.

Vi har alle opplevd, i ulik grad, at koronaviruset har endret hverdagen vår. Selv om noe har begynt å normalisere seg, vet vi vet enda ikke hvordan pandemien vil ramme oss på lang sikt.

Mange bransjer har allerede opplevd permitteringer og konkurser i stor skala. Reiseliv, service, salg og produksjon er bare noen av bransjene hvor mange ansatte den siste tiden har måtte kontakte Nav for dagpenger.

I tillegg til koronapandemien, opplever vi et stort oljeprisfall og en svak norsk krone. Innvirkningen dette vil ha på arbeidsplasser gjenstår å se. Vi i Karriere Troms og Finnmark antar vi at det vil være flere enn tidligere som har interesse av å reflektere over hva de skal jobbe med i fremtiden. Noen blir også nødt å se seg etter noe nytt.

Karriereveiledning og endringskompetanse

At karriereveiledning er et fagfelt som blir satset på tydeliggjøres gjennom regjeringens politikk knyttet til forslaget om å gjøre karriereveiledning til en lovpålagt oppgave.

I mange år har endringskompetanse vært på samfunnsagendaen, og budskapet er at dette er kommet for å bli. Samfunnet er i en stadig utvikling og endring, noe som gjør at arbeidslivet ikke er like stabilt og forutsigbart som tidligere. Dette var kjent lenge før koronapandemien. Grad av økt digitalisering og automatisering av jobber og arbeidsoppgaver spiller også inn.

Karrieresentrenes samfunnsoppdrag

Slik vi i Karriere Troms og Finnmark tolker vårt samfunnsoppdrag, og sett i lys av den krevende tiden vi er inne i, tror vi at svært mange permitterte og arbeidssøkende vil ta kontakt med et karrieresenter. Spørsmålet som melder seg er: Hvordan kan vi som karriereveiledere møte disse og hjelpe dem på en best mulig måte?  

Sentralt i all veiledning er evnen til å lytte og skape trygghet i det personlige møtet, enten det finner sted fysisk eller foregår digitalt. I en veiledning er det veisøkeren sitt behov og bestilling som er i fokus. Ofte kan et avklarende spørsmål være: «hva ønsker du å snakke om i denne timen?»

Parafrasering i retur er en vanlig metode som ofte brukes for å sjekke ut at en har forstått veisøkerens behov. Et eksempel på dette kan være: «jeg hører at du sier at du har behov for..., har jeg oppfattet det korrekt?» Gjennom en tydeliggjøring av «bestillingen», kan man ofte sikre seg at veiledningen blir mer treffsikker. I tillegg kan dette i seg selv skape refleksjon og ny forståelse av egen situasjon hos veisøker.

Endringsprosess og mulighetsrom

Ofte opplever vi at personer som har mistet jobben, eller står overfor en tydelig endring i livet, har behov for å snakke om sin situasjon. Her kan følelsene komme til syne i form av sinne, usikkerhet eller tristhet. Tårer er en del av kommunikasjonen som noen ganger kan komme i en veiledningssituasjon.

Siden vi alltid poengterer taushetsplikt i starten av første time, kan det noe ganger hende at personen åpner seg mer enn han/hun hadde tenkt rundt egen situasjon, og dermed kan de selv kanskje bli overrasket over at tårene presser på. Det kan være lurt som veileder å alltid ha papirlommetørklær tilgjengelig på kontoret (gjerne på bordet).

Det er viktig å vise empati, men samtidig ufarliggjøre veisøkers reaksjon: «Som du ser har vi papir her, og der er helt normalt at tårer kan komme når vi berører ting det er knyttet følelser rundt, det opplever vi stadig vekk.».

Det er også viktig å tydeliggjøre veisøkers forventninger til samtalen, i tillegg til å si litt om hvordan en veileder jobber. Dette kan gjøres gjennom bruk av spørsmål som har til hensikt å skape ny refleksjon, og er sentralt i etableringen av kontakt i kontraktfasen.

Kunnskapssekken

I møte med alle veisøkere, men særlig de veisøkere som har mistet jobben eller blitt permitterte, kan det være nyttig å utforske «kunnskapssekken», som vi alle bærer med oss gjennom livet.

Her kan det være nyttig å bevisstgjøre veisøker på ulike former for kompetanse: formell-, real- og sosial kompetanse, i tillegg til personlige egenskaper. Mange karrieresentre har både god kunnskap og erfaring med å bruke CIP-modellen for å belyse hva som påvirker en når man står overfor et valg.

For personer som har mistet jobben eller er permittert, kan spørsmål knyttet til overganger, tilbakemeldinger fra familie, kollegaer og leder noen ganger bidra til at de blir mer klar over hvem de er, hva de kan og hva de vil.

Tankefeller kan noe ganger komme til syne i veiledningen. Det er viktig at veileder kan poengtere at de oppfatter det aktuelle tankemønsteret, og kanskje utforske hvorfor det kommer til overflaten. Ofte blir det da tydelig for veisøker hvor begrensningene og de eventuelle hindringene ligger.

Spørsmål knyttet til verdier og motivasjon er også spennende temaer som en kan komme inn på i samtalen. Hva er din viktigste verdi? Noen ganger er det vanskelig å svare på dette, men kanskje kan du bare la spørsmålet henge i luften?  

Temaet interesser og hobbyer kan også noen ganger være med på å få veisøker til å åpne seg og fortelle om ting han eller hun er opptatt av. Kanskje dette kan være med på å gjøre veisøker bevisst på egne ferdigheter og egen kunnskap som også kan være viktig for karrierevalg?

Karrierekompetanse

Kompetanse Norge presenterte høsten 2019 en modell for karrierelæring, som er et nytt og spennende perspektiv og hjelpemiddel man kan bruke i veiledningen. Modellen består av fem ordpar som peker på noen områder for utforsking og læring som det kan være nyttig å ha fokus på for å bidra til at veisøkeren kan tilegne seg karrierekompetanse. Vi i Karriere Troms og Finnmark kaller disse ordparene for «karriereknappene». 

I figuren under har vi satt disse «knappene» inn i CIP- trekanten. Gir det mening? Kan knappene kanskje stå et annet sted også? Vårt svar til begge spørsmålene er «ja». Vi er i startgropen med å ta i bruk disse ordparene i vår veiledning og vil få mye mer erfaring med dem etter hvert, men vi opplever allerede at de kan gi en ny dimensjon til veiledningen.

 

Bilde
Illustrasjon: CIP og kompetanseknapper

Riktignok kan de også oppleves som «motpoler» som gir økt oppmerksomhet til mulige spenninger og dilemmaer som den enkelte kan oppleve i perioder med overgang og endring. Kanskje vil du som veileder sjekke ut hva som skjer med veisøkers prosess når du trekker fram betydningen knyttet til for eksempel Endring/Stabilitet.

Selv om det er laget fem ordpar, kan det hende at det kun er en eller to som er aktuelle i det enkelte tilfellet. Gjennom disse ordparene har Kompetanse Norge gitt oss flere verktøy i vår verktøykasse, som kan hjelpe veisøker og kanskje også utfordre oss som veiledere. 

Spørsmål som metodikk i veiledningen

Selv om det kan være krevende, tror at vi som veiledere bør gjøre permitterte og arbeidsledige veisøkere klar over at de nå sitter på fersk kompetanse i form av erfaringer og kunnskap knyttet til endring.

Aktuelle spørsmål å fokusere på kan være: «Når du først er kommet i denne situasjonen, hva ønsker du, hva er viktig for deg og hvordan ønsker du å bidra i din nye jobb?» «Er det noen form for utdanning som er aktuelt eller ønskelig for deg?» Spørsmål som «hva gir deg energi?» eller «beskriv en perfekt arbeidsdag», kan være med på å avdekke sentrale faktorer hos veisøker.

Vi fokuserer også på at det å ha mistet jobben også byr på muligheter. En dør lukkes og en annen åpnes. Man kan ta nye valg som man kanskje ikke hadde gjort hvis denne muligheten ikke oppstod. 

Hvis vi som karriereveiledere oppfordrer til og vekker en interesse hos veisøker for å bruke sitt eget nettverk, nettsider, bemanningsbyrå, Utdanning.no eller lignende, kan dette kanskje åpne øynene til veisøker, når han eller hun også er blitt mer klar over sine egne ressurser og verdier.

Vi opplever ofte at Jobbkompasset på Utdanning.no er en slik øyeåpner. Kanskje vi kan avtale med veisøker at når vi møtes neste gang skal vi snakke om hva han eller hun ble nysgjerrig på og hva som motiverte vedkommende.

Nedbemanning av store bedrifter

Hvis det kommer flere veisøkere fra én stor bedrift som er i ferd med å nedbemanne, er det viktig å tenke på at hver enkelt veisøker får mulighet til å ha en samtale, der det er han eller hennes behov som står i fokus. Taushetsplikten skal og må gjelde i like stor grad som ellers.

Noen ganger kan det hende at to kollegaer fra samme arbeidssted skal konkurrere om samme ledige jobb. Da kan det være greit å informere og poengtere at det uansett er den enkelte som må ta ansvar for å lage en søknad som skaper interesse hos arbeidsgiver og at kollegaen må gjøre det på sin måte. Det er alltid viktig å få frem det som er unikt for den enkelte og ikke sammenligne seg selv med andre.

En mulighet til å gjøre noe nytt

Det viktigste i veiledningsmøtet er å bruke tid på å finne ut hvor vedkommende er i sin egen prosess rundt situasjonen de er kommet i. Ivareta reaksjonene og la de få lov til å snakke om følelser og hvordan de har det.

Å bli permittert eller arbeidsledig er for mange en sjokkopplevelse. Å oppleve at jobben blir borte handler mye om identitet, nederlag, bitterhet, skam og sorg. Hvis vi som veiledere ikke ivaretar dette i startfasen av veiledningen, vil det være krevende å få veisøker til å bevege seg videre og se muligheter.

Når vi beveger oss videre i forløpet fokuserer vi gjerne på at hendelsen kan være en mulighet for å gjøre noe nytt som kan bli enda mer givende og nyttig. Her inngår selvsagt også kompetanseheving som en mulighet. Motstand bringer oss ofte videre, selv om det er vanskelig å vite noe om for den som står midt oppi det.

Bilde
Illustrasjonsbilde, karriereveiledning