I 2018-2019 deltok rådgiverne og avdelingslederne i elevtjenesten i tidligere Oppland fylkeskommune, samt rådgiverne i ungdomsskolene i et kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på veiledning.
Prosjektet ble satt sammen av seks læringsaksjoner (moduler), som rådgiverne har arbeidet med gjennom temaer som veiledningsrelasjonen, veiledningens ulike faser, metoder i veiledningen og etisk refleksjon rundt veilederrollen.
Målet med kompetanseutviklingsprosjektet var:
- Økt kunnskap om metoder og faser i veiledningsprosessen
- Økt samarbeid og samhandling mellom rådgivere i ungdomsskole og rådgivere i videregående opplæring
- Økt refleksjon knyttet til veiledningsmøtene, individuelt og i grupper
Evalueringen av kompetansehevingstiltaket ble sendt ut i desember 2019 og hadde en svarprosent på ca. 40. Alle svarte ja på om målene for prosjektet var relevante med tanke på egen arbeidshverdag.
Vi ser også at 39 prosent var generelt positive til kompetansehevingsprosjektet:
«Jeg har fått ei større verktøykasse og en felles forståelse for/fokus på metoder og faser som øker bevisstheten i praksis, individuelt og i grupper.» (Rådgiver videregående skole)
«Det viktigste jeg sitter igjen med er erfaringsdeling, større kjennskap til hvordan andre rådgivere jobber og et tettere nettverk av kollegaer» (Rådgiver i ungdomsskolen).
«Jeg opplever økt kompetanse på metodikk og etikk. Samarbeidet mellom ungdomsskole og vgs opplevde jeg var svært godt fra før, men ble kjent med flere nå». (Rådgiver videregående skole)
«Jeg har blitt mer bevisst i de daglige veiledningssamtalene. Positivt med avsatt tid til samarbeid.» (Rådgiver ungdomsskolen)
Økt refleksjon
Prosjektet har fordret mye egenrefleksjon og det har bestått av flere perioder med mellomarbeid. For noen har det vært utfordrende å delta gjennom hele perioden. Tidsklemmen er et faktum for de fleste, og det å prioritere egenutvikling kan føles bortkastet når det står rekker med elever utenfor kontordøren og listen over gjøremål blir lang.
«Kan ønske meg mer av det samme, men enda mer fokus på erfaringsdeling. Synes det er vanskelig med arbeidet som forventes mellom samlingene». (Rådgiver videregående skole)
«Fint lagt opp, hjemmeoppgaver fungerte dårlig for oss. Fikk dessverre ikke deltatt på alle samlinger». (Rådgiver videregående skole)
Stort sprik i rådgivernes kompetanse
Bakgrunnen for kompetansehevingstiltaket var en evaluering av rådgivertjenesten i Oppland, som konkluderte med at samarbeidet mellom de ulike rollene i elevtjenesten og samarbeidet mellom grunnskolen og videregående skole, burde bli bedre.
Samtidig med evalueringen ble det gjort en kartlegging av kompetansen til rådgiverne i videregående skole i Oppland. Den viste at det var et stort sprik i rådgivernes kompetanse. Noen hadde opp mot 25 års erfaring, men ingen formell utdanning, andre rådgivere hadde høy formell utdanning i veiledning, men lite praktisk erfaring.
Noen rådgivere peker også på disse utfordringene i sine tilbakemeldinger:
«Godt tiltak, men vanskelig å lage et opplegg når det er så ulik bakgrunn hos mottakere med tanke på formell utdanning og erfaring». (Rådgiver videregående skole)
«Når man ikke har rådgiverutdanning fra før var det nyttig med noe påfyll, samtidig ønsker man å bruke tida på utdanning som gir studiepoeng siden dette er noe man med tida må skaffe seg». (Rådgiver ungdomsskole)
Vi bet oss spesielt merke i at enkelte rådgivere forteller at de ikke føler seg trygge nok til å dele egne erfaringer med andre. Dette ønsket vi å gjøre noe med.
Godt samarbeid med høgskolen
Læringsaksjonene (modulene) i kompetanseutviklingsprosjektet ble utarbeidet av prosjektleder Marthe Alhaug og de regionale rådgiverkoordinatorene i tidligere Oppland fylkeskommune, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.
Hovedtanken var å lage en langvarig plan for kompetanseutvikling. I stedet for å planlegge isolerte samlinger for kompetanseheving, satte prosjektet et mål om hvor vi ville være i desember 2019.
Høgskolen i Innlandet ble involvert tidlig i både planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Dette resulterte i en fin kombinasjon av ressurser med spesialisering både innen pedagogisk utviklingsarbeid og fagfeltet veiledning.
Tilbakemeldingen fra Torild Schulstok ved Høgskolen i Innlandet er at dette har vært et godt og spennende samarbeidsprosjekt også for dem, og at det har vært fint å samles rundt ett konkret prosjekt over tid.
Vil bli bedre til å samarbeide
Høgskolen er ifølge Schulstok opptatt av å bidra til profesjonalisering av elevtjenesten, og har som et strategisk mål å bli bedre til å samarbeide med regionale aktører. For høgskolen var ett av suksesskriteriene at prosjektet hadde en helhet med en tydelig rød tråd. Et annet var blandingen mellom ulike aktivitetsrammer og god oppfølging i regionene i mindre fora.
I tillegg til Torild Schulstok har også Hege Havn og Erik Hagaseth Haug fra Høgskolen i Innlandet vært involvert i prosjektet.
For oss har høgskolen i Innlandet vært en god samarbeidspartner, som har gitt gode innspill på temaer og metoder i prosjektet. Samarbeidet har gitt oss mer kunnskap om arbeidet med nasjonalt kvalitetsrammverk for karriereveiledning, og en av fagdagene handlet i sin helhet om å benytte etisk refleksjonsmodell knyttet til egen arbeidshverdag.
Vi ser at kvalitetsrammeverket kan være et rammeverk ikke bare for utdannings- og yrkesrådgiverne, men at det kan omsettes til å fungere for alle typer veiledning i skolen. Denne koblingen var ikke synlig i starten av prosjektet.
Metoder som traff
Aksjonslæring handler om at man i fellesskap studerer og reflekterer rundt egne erfaringer på en systematisk måte. Ifølge professor i pedagogikk, Tom Tiller, er aksjonslæringens grunnleggende verdier deltakelse, involvering, ansvarliggjøring, kritisk refleksjon og forpliktelse til å lære av erfaring.
Sammen med aksjonslæring har metoden reflekterende team blitt brukt for å skape en ramme for dialog. Reflekterende team har som utgangspunkt at veisøker selv skal eie egen fortelling og ved hjelp av lytting og metakommunikasjon har mulighet til å komme til en dypere forståelse.
Som én rådgiver skriver i tilbakemeldingen:
«Fungerte bra. Har gjort meg mer bevisst på å lytte og avvente tilbakemeldinger».
Det vi har felles
«Blir kjent på tvers av skoler og yrkesroller. Får samme teorigrunnlag i møte med elever.» (Rådgiver videregående skole)
Den målretta samtalen som stimulerer veisøker til å finne egne svar, altså veiledningen, er det som er felles for alle de inviterte til prosjektet. Utdannings- og yrkesrådgiver, sosialpedagogisk rådgiver, helserådgiver (helsesykepleier), oppfølgingstjenesten og ledere for elevtjenesten har alle det til felles at de driver med veiledning av elever og elevgrupper.
Et av målene for prosjektet var ønsket om en mer helhetlig og lik veiledningsform, uavhengig av regioner, skoler og roller. Derfor la prosjektet til rette for å styrke samarbeidet mellom rådgiverne i regionene og mellom regionene.
Utvikling av gode profesjonsfellesskap er ikke bare et mål i skolen, men også en viktig faktor i å utvikle gode rådgivertjenester for elevene. Et godt samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene trygger overgangene, sikrer god informasjon, gir støtte til systemene og vil føre til at vi får mindre «privatpraktisering».
Betydningen av gode rådgiverkoordinatorer
Rådgiverkoordinatorene er, og har vært, uvurderlige både i gjennomføringen av kompetanseutviklingsprosjektet og i det daglige arbeidet med sammenheng og kvalitet i livslang karrierelæring.
Rådgiverkoordinatorene jobber med rådgiverne i skolene, i ulike nettverk, på rektor-nivå og i tillegg på politisk nivå. Hovedintensjonen er å bidra med å skape sammenheng i det 13-årige løpet og skape gode overganger.
Rådgiverne er svært positive til informasjonen, støtten og samarbeidet de har fått fra rådgiverkoordinatorene i prosjektet. Nye rådgivere fremhever også at de har blitt tryggere av relasjonen til rådgiverkoordinatorene.
Når vi ser tilbake på prosjektet, har det vært positive og gode erfaringer hos de involverte, og vi håper at elevene også har merket en forskjell. At rådgiverne i skolene står sterkere sammen, gir oss en mulighet til å få til helhetsperspektivet. Tilbudet blir mer likt, vi sikrer kvalitet i tjenesten og tjenestetilbudet og vi bygger sterkere profesjonsfellesskap.
Vi opplever at prosjektet i store trekk har oppnådd det ønskede målet, og ser at de regionale rådgivernettverkene i større grad enn tidligere benyttes til faglig utviklingsarbeid. Rådgiverne ønsker mer enn før å ta med seg veiledningsfaglige utfordringer inn i møtene og drøfte disse, og opplever gjennom dette økt profesjonalitet i arbeidet.
Prosjektet har vist hvordan vi kan benytte rådgivernettverkene til mer praktisk diskusjon rundt veilederrollen vår. Det skal vi også fortsette med i framtida.
Skriv ut
