Høsten 2020 møter elever i norsk skole nye læreplaner i alle fag. Faget utdanningsvalg har også vært igjennom en fornyelse.
I innføringen av fagfornyelsen har jeg, som ansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge, ansvar for å formidle de nye elementene, samt støtte lærerne i innføringen av i faget.
Dette skal skje gjennom en desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (DEKOMP), der Fylkesmannen, skoleeiere, universitet og høgskole og andre aktuelle aktører skal samarbeide i partnerskap for å kartlegge behov for kompetanseutvikling og planlegge utviklingsarbeidet.
I denne artikkelen vil jeg rette søkelyset mot behovet for kompetanse hos de som underviser i faget, og peke på at utdanningsvalg i fagfornyelsen i enda større grad krever en helhetlig tenkning for skolene.
Hvordan vil arbeidet med fagfornyelsen i faget utdanningsvalg finne sin form gjennom partnerskapet? Og hvordan kan utdanningsvalg i fornyet drakt se ut, når det kommer til den konkrete undervisningen i faget?
Utdanningsvalg i lærerutdanningen
Faget utdanningsvalg ble innført i 2008 som et obligatorisk fag i ungdomsskolen. Hensikten med faget var blant annet å heve gjennomføringsgraden i grunnopplæringen og å hindre avbrudd i utdanning generelt.
Utdanningsvalg ble innført uten krav til formell utdanning utover pedagogisk kompetanse hos den som underviser i faget.
Sluttrapporten «Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet» fra 2012 påpeker blant annet at elevene jevnt over ikke opplever faget som nyttig eller lærerikt. Lærerne som underviser i faget melder at tilbudene om kompetanseheving er mangelfulle, og at hvis lærerne i større grad enn rådgiverne skal stå for undervisningen i faget, er det behov for god og tilstrekkelig kompetanseheving.
I lys av dette ble utdanningsvalg høsten 2019 for første gang tilbudt som valgfritt emne for lærerstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Drammen.
Utdanningsvalg som valgfritt emne har tradisjonelt vært et tilbud ved masterstudiet i karriereveiledning ved samme campus. At det nå også ble et tilbud for lærerstudenter var et resultat av et mangeårig utviklingsarbeid ledet av blant annet Kjartan Skogly Kversøy, i dag dosent ved OsloMet.
Sammen med stipendiat Petra Røise, var jeg med på etableringen og gjennomføringen av dette emnet. Vi opplevde at studentene i emnet, i løpet av semesteret, ble mer og mer bevisst på viktigheten av faget i skolen.
I forlengelsen av dette opplevde de både gjennom forelesninger, praktiske øvelser og observasjon av undervisning, nødvendigheten av at læreren i faget utdanningsvalg faktisk er kvalifisert til å gjøre den jobben som kreves for å få god kvalitet på elevenes opplæring.
Det ble også tydelig for dem at kvalitet er avgjørende for at elevene skal forstå relevansen i det de gjør. Det er et paradoks at det de opplevde som et grunnleggende fag i skolen, ikke har krav til formell utdanning hos den som underviser i det.
Dette forsøker vi nå å gjøre noe med gjennom partnerskapet i Drammensregionen i forbindelse med fagfornyelsen.
Hvordan foregår partnerskapet?
I sammenheng med innføringen av fagfornyelsen, fungerer det slik at Universitetet i Sørøst-Norge utgjør en støttefunksjon i skolenes arbeid med de nettbaserte modulene i kompetansepakken fra Utdanningsdirektoratet (se faktaboks).
Skolene i regionen har tatt utgangspunkt i sine kompetansebehov og formidlet disse til Universitetet i Sørøst-Norge, som igjen har rigget ulike forelesninger tiltenkt deltakere representert ved skoleledelse og lærere.
I faget utdanningsvalg var det denne våren lagt opp til to forelesninger à 90 minutter på henholdsvis campus Drammen og Bakkenteigen i Vestfold. Da campus ble nedstengt på grunn av korona, ble de planlagte, fysiske samlingene endret til digitale forelesninger via Zoom.
Tittelen på forelesningen utformet jeg til «Utdanningsvalg i fagfornyelsen – om å ruste elevene til å håndtere livet». Målgruppen var rådgivere og lærere som enten underviste i faget eller ønsket nettopp det.
Mitt håp gjennom dette var naturlig nok at lærerne skulle få muligheten til å drøfte faget og undervisningsmetoder, men også at et eventuelt behov for ytterligere kompetanseheving skulle komme fram i lyset.
Undervisning
Hvordan undervise etter ny læreplan? Innføringen av karrierekompetanse som kjerneelement betyr at opplæringen i utdanningsvalg i enda større grad enn tidligere må inneholde undervisning om temaer som karrierelæring og karriereferdigheter.
Gjennom vårt arbeid med faget utdanningsvalg i lærerutdanningen har vi sett at skolen bør ha en plan for denne opplæringen, en plan som også setter faget inn i konteksten til henholdsvis 8., 9. og 10.trinn.
Utdanningsvalg som læringsarena kan gi elevene en mulighet til å bli kjent med seg selv, sine holdninger, verdier, hva som påvirker dem i valgsituasjoner, refleksjon rundt overganger og en bevisstgjøring av hvem som utgjør nettverket deres.
Fagfornyelsen legger opp til tverrfaglig arbeid gjennom de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. At mye av elevenes utvikling og modning skjer gjennom tverrfaglige undervisningsopplegg, er en fordel både for utdanningsvalg og for resten av fagene.
Karrierekompetanse er en viktig kompetanse også når det kommer til å håndtere elementer fra andre fag, og ikke minst å se relevans i mye av det skolearbeidet som utføres. Med et økt fokus på karrierekompetanse er det helt nødvendig at den som underviser i faget har en utvidet forståelse for hva dette begrepet handler om og hvordan elevene best kan tilegne seg denne kompetansen.
Gjennom vårt arbeid med utdanningsvalg for lærerstudenter ved Universitet i Sørøst-Norge, har vi sett at formell utdanning er en forutsetning. Dette for at læreren skal være i stand til å legge opp til karrierelæring gjennom for eksempel å stille de riktige spørsmålene både i forkant og etterkant av de ulike undervisningssituasjonene, for å oppnå karrierelæring hos eleven.
«Var dette besøket nyttig for deg?» holder ikke i denne sammenhengen. Åpne spørsmål med fokus på læring som «Hva opplevde du? Hva så du? Hva tenkte du? Hva gjorde dette med deg?» legger i større grad til rette for refleksjon og bidrar til videre nysgjerrighet i faget.
Gode fagbøker og rapporter
Praktiske øvelser og aktiviteter er spennende, lærerikt og tas ofte godt imot blant elevene. Heldigvis finnes det flere gode fagbøker og rapporter som løfter ulike læringsperspektiver, begreper og øvelser for å undervise i karrierelæring.
Boka «Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring» (2017) av Reinhardt Jåstad Røyset og Kjell Helge Kleppestø er eksempel på en fagbok som byr på en rekke praktiske øvelser. Her finnes det også gode referanser til annen aktuell litteratur.
«Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning» (2018) av Erik Hagaseth Haug og «Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning» utviklet av Kompetanse Norge løfter fram en rekke nyttige perspektiver for hele skolens måte å tenke karrierelæring på.
For den enkelte lærer byr også kvalitetsrammeverket på en måte å tenke utforsking av karrierelæring i praksis som kan være svært lærerikt for elevene. Høsten 2020 lanseres nettstedet Kvalitet i karriereveiledning. Her vil de ulike delene av kvalitetsrammeverket samt fagstoff og ressurser bli presentert.
Læring er en prosess som krever tid, systematikk og en variasjon av undervisningsmetoder og læringsarenaer. I lys av dette er det sentralt at undervisningsarenaene representerer både klasserommet, ulike utdanningsinstitusjoner, et utvalg arbeidsplasser og møter med representanter fra diverse yrkesgrupper.
Svært mange yrkesgrupper ønsker å komme på besøk til skolene, og i en hektisk hverdag kan det være et godt alternativ til besøk ute på arbeidsplasser.
Tverrfaglig tenking også i et samfunnsperspektiv, er altså i utdanningsvalgs ånd. Dette for å øke elevenes kunnskap og ferdigheter om egen karrierekompetanse. Da utdanningsvalg er et fag i både 8., 9. og 10.trinn, vil et slikt læringssyn kreve enda mer av hele skolen som utdanningsinstitusjon.
I lys av de tverrfaglige temaene ‘folkehelse og livsmestring’, ‘demokrati og medborgerskap’ og ‘bærekraftig utvikling’, det forskriftsmessige kravet om elevens rett til nødvendig rådgivning og at det i NOU2016:7 anbefales å tenke rådgivning som hele skolens oppgave, vil utdanningsvalg i fagfornyelsen i større grad enn før kreve at skolen tenker helhetlig.
Hva skjer videre?
De to forelesningene som jeg innledningsvis redegjorde for, ble ikke gjennomført slik som det var tenkt. Forelesningen for Drammensregionen ble gjennomført med fire deltakere. Ingen av disse underviste i faget utdanningsvalg. Til forelesningen i Vestfoldregionen, var det én påmeldt og ble derfor avlyst.
Hva sier dette noe om? Det er nærliggende å tenke at koronasituasjonen har påvirket noe, men det forsterker en bekymring hos meg for om det fortsatt er slik at faget utdanningsvalg ikke blir prioritert når det kommer til kompetanseheving.
Partnerskapet gjennom desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen er et langvarig forhold. Innføringen av fagfornyelsen er ikke gjort i en håndvending og vil skje gradvis. Partnerskapet er tenkt å gå over flere år til støtte for skolene ut fra lokale forhold og behov.
Forhåpentligvis vil et slikt partnerskap og samarbeid utgjøre en kvalitetsheving av faget utdanningsvalg, men også en hjelp for skolene i arbeidet med å innlemme karrierelæring og karrierekompetanse i hele skolens tankegods.
Dette vil ha flere ringvirkninger for faget utdanningsvalg. Det er ønskelig fra oss som jobber med og engasjerer oss i faget at dets kvaliteter, i kraft av mulighetene for arbeid med både tverrfaglige temaer og verdiene fra den overordnede delen av læreplanen, kan komme mer til uttrykk i klasserommet.
De viktigste representantene i et slikt arbeid er lærerne i faget, og da må deres kompetanse verdsettes og formell utdanning tilbys.
Referanser:
Lødding, B. og Holen, S. (2012): Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet, Rapport 28/2012, NIFU
Universitetet i Sørøst-Norge (2019): Nytt emne skal bidra til at færre elever velger feil yrke og utdanning, Forskning.no
Utdanningsdirektoratet (2019): Hva er nytt i utdanningsvalg?
Skriv ut
