Ta kontakt på veilederforum@hkdir.no dersom du har tips om norsk forskning som ikke er på listen.
"Faget utdanningsvalg – intensjoner og operasjonalisering: En empirisk studie av dimensjoner av læreplanen i faget utdanningsvalg i ungdomsskole" (2022)
Førsteamanuensis ved USN Petra Røise skrev doktorgradsavhandlingen ved USN.
Overordnet problemstilling handler om hvilke didaktiske spenninger som kommer til syne mellom ulike dimensjoner av læreplanen i utdanningsvalg. Spenninger kan komme til uttrykk som dilemmaer, utfordringer eller paradokser mellom ulike dimensjoner av fenomenet læreplan utdanningsvalg, når det gjelder politikkutforming, forskning og praksis. Dimensjoner av læreplan forstås i lys av Goodlad sin teori om curriculum inquiry, og forskningsområdene omhandler den formaliserte, operasjonaliserte og erfarte læreplanen. Formålet med avhandlingen spesifiseres i følgende tre interesseområder knyttet til læreplan fra 2015: å analysere hvilke diskurser som trer frem i den formaliserte læreplanen og hvordan kan de utfordres (delstudie I), å utforske hvordan operasjonaliseringen av læreplanen kan undersøkes og utvikles i deltakerorientert aksjonsforskning (delstudie 2) og studere hvordan elever beskriver sin erfarte læreplan, med fokus på karrierelæring på tvers av kontekster (delstudie 3).
Som et overordnet teoretisk perspektiv tas utgangspunkt i karriereundervisningens frigjørende oppgave i lys av kritisk pedagogikk. Disse linjene for forskning er initiert i de ulike delstudier og dypere belyst i den teoretiske delen av kappa. De ulike forskningsspor er til slutt samlet og diskutert i lys av en bred forståelse av didaktikk, og teorien om didaktiske rasjonalitet.
Les Petra Røises doktorgradsavhandling her.
"Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger" (2022)
Ida Holth Mathiesen skrev doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Stavanger (UiS) og arbeider som førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved UiS.
Rådgivning i skolen er viktig for at elevene skal få informasjon, veiledning, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og bestemme seg for fremtidige yrkes- og utdanningsvalg (jf. Forskrift til opplæringslova § 22 (2009)). Denne avhandlingen utforsker hvordan rådgivningen i norsk grunnskole og videregående skole formes i møter med sammensatte forventninger. Nærmere bestemt fokuserer studien på rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Datamaterialet er samlet inn i forbindelse med to forskningsprosjekter (jf. Buland et al. (2014); Mordal et al. (2015)) og baserer seg på nye analyser av deler av det kvalitative materialet.
Studien har et sosiologisk og pragmatisk utgangspunkt og anvender en abduktiv tilnærming i analysene. Jeg forstår rådgiverne innenfor rammene av bakkebyråkratiet og må fortolke politiske retningslinjer og overføre disse til praksis (Lipsky, 1980, 2010; Winter, 2003; Zacka, 2017). Skolen og samfunnet kan tenkes å bli sentrale kontekster som rammer inn og skaper forventninger til rådgiverrollen. Den fortolkningsmessige fleksibiliteten (Pinch & Bijker, 1987) til politiske retningslinjer ser ut til å ha innvirkning på rådgiveres valg og hvilken utforming rådgivningen får i møte med sammensatte forventninger. Videre kan improvisasjon (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) i rådgivningen ha betydning for møtene mellom rådgiver og elev. Nærmere bestemt ser det ut til å ha sammenheng med at elevene opplever å bli anerkjent (Aubert, 2009; Honneth, 2008).
Forskningsspørsmålene retter søkelyset mot 1) kontekstuelle forventninger til rådgivningen fra skolen og lokalmiljøet, 2) politiske forventninger til rådgivningen i møtet med rådgivernes verdigrunnlag og 3) relasjonelle forventninger til rådgivningen i møtet med elevene.
“No culture for career? Conceptualisations of career as a cultural phenomenon and as experienced by tenth graders and career counsellors in Norway.” (2021)
Ingrid Bårdsdatter Bakke skrev doktoravhandlingen ved programmet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling ved Høgskolen i Innlandet (INN), og jobber som postdoktor ved INN.
Avhandlingen undersøker hvordan kultur fungerer som kontekst for konseptualiseringer av karriere, og hvordan dette henger sammen med implementeringen av karrierebegrepet i norsk skole ut ifra erfaringene til et utvalg tiendeklassinger og karriereveiledere? Avhandlingen undersøker norsk kultur, hvordan kulturelle verdier dukker opp i diskusjoner om yrkesvalg; og utforsker hvordan tiendeklassinger og skolerådgivere forstår karrierebegrepet. Karriereveiledning og læring er lokalisert i det norske utdanningssystemet, hvor det har vært en betydelig utvikling når det gjelder karriereveiledning de siste årene. Fokuset i avhandlingen er delt mellom et makro- og et mikronivå, og tar for seg det filosofiske og idémessige grunnlaget for norsk kultur, og henvender seg også til tiendeklassinger som skal over i videregående skole og deres veiledere.
Les doktorgradsavhandlingen til Ingrid Bårdsdatter Bakke her.
“Meningsskapende karriereveiledning. Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst.” (2021)
Kirsten Marie Dalene skrev doktorgradsavhandlingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og jobber som førsteamanuensis ved USN.
Vi lever i en tid preget av endring og uforutsigbarhet i arbeidslivet, og menneskers behov og karriererelaterte utfordringer forandres deretter. De siste årene har behovet for en «motdiskurs» innenfor karriereveiledningsfeltet i Norge blitt løftet fram - forstått enten som en motsats til politisk og kunnskapsøkonomisk styring av faget, eller som et alternativ til lærings- og kompetanseperspektivet - som kan fremme blant annet identitetsutvikling, samhandling og en helhetlig tankegang. Denne studien utforsker nettopp en slik mulig motdiskurs, Life-design veiledning (LDV), som er en narrativ og sosialkonstruksjonistisk tilnærming med utspring i yrkespsykologi, basert på Mark Savickas’ karrierekonstruksjonsteori. Studiens problemstilling lyder: Hvordan forstår og erfarer karriereveiledere Life-design veiledning i norsk kontekst?
Studien rammes inn av sosialkonstruksjonisme som vitenskapsteoretisk perspektiv og metateori. I studiens teoretiske linje kontekstualiseres LDV i forhold til karriereveiledningsfaget i Norge, i lys av teori og internasjonal forskning, med diskusjon av både potensial og utfordringer ved å ta LDV i bruk. Studiens empiriske linje er basert på et aksjonsforskningsprosjekt med en modifisert form av Co-operative inquiry som aksjonsforskningsdesign, hvor 16 karriereveiledere fra ulike sektorer i Norge deltok og fikk opplæring i LDV, prøvde ut metoden med hverandre og med egne veisøkere, og reflekterte over og diskuterte erfaringer gjennom flerstegs fokusgruppeintervjuer.
Les doktorgradsavhandlingen til Kirsten Marie Dalene her.
«Kvalitet i norske skolers karriereveiledning – I spennet mellom storsamfunnets behov og elevenes autonomi» (2017)
Erik Hagaseth Haug skrev doktoravhandlingen ved Forskningssenter for barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling ved Høgskolen i Innlandet. Han er førsteamanuensis i veiledning ved Høgskolen i Innlandet.
I avhandlingen rettes et spesielt fokus på utdannings- og yrkesrådgivning, som gjennom opplæringsloven har et uttalt mandat om å hjelpe de unge med å ta bevisste utdannings- og yrkesvalg. I avhandlingen omtales denne tjenesten som karriereveiledning. «Alle» ønsker at denne tjenesten skal være av god kvalitet, men i avhandlingen har Haug undersøkt mangfoldet i forståelser av hva kvalitet i skolens karriereveiledning innebærer. Gjennom intervjuer av elever, rådgivere, skoleledere og skoleeiere, dokumentstudier av nasjonale og europeiske styringsdokumenter og en gjennomgang av tidligere forskning vokser det fram et mangfold av forståelser.
I avhandlingen drøftes hvilken betydning ulike forståelser av karriereveiledningens hensikt vil ha for det konkrete tilbudet som gis unge mennesker. Gitt at mange av karriereveiledningens oppgaver er sammensatte og krever en tverrfaglig innsats, argumenteres det for viktigheten av at det må være en bevissthet om egen forståelse av hva som kjennetegner kvalitet, og en åpen kommunikasjon om dette i samhandling med andre.
Les doktoravhandlingen til Erik Hagaseth Haug her.
«Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings – og yrkesvalg» (2012)
Roger Kjærgård skrev doktoravhandlingen ved Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet. Han er førsteamanuensis ved Institutt for utdanningsvitenskap og skolefag, Høgskolen i Sørøst-Norge.
Avhandlingen er et bidrag til debatten om hvordan det skal legges til rette for karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Valg av utdanning og yrke handler ikke lenger bare om ulike faser og overganger, men om livsorientering. Det profesjonelle og det private livet flettes sammen.
Avhandlingen diskuterer ulike forståelser av karriereveiledning gjennom historien. Begreper som kunnskapssamfunnet, økt global konkurranse og individualisering viser at karriereveiledningen i dag blir preget av økonomisk orienterte aktører.
Kjærgård er opptatt av at karriereveiledningen eksisterer i et spenningsforhold mellom individets og samfunnets behov, og spør om veiledningen først og fremst er en tjeneste for individet eller et verktøy for samfunns- og næringsliv.
Doktorgradsavhandling Roger Kjærgaard
«Making Meaningful Career Choices. A Theoretical and Q-methodological Inquiry» (2011)
Hannah Owens Svennungsen skrev doktoravhandlingen ved Pedagogisk institutt, NTNU. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap, NTNU.
Avhandlingen undersøker subjektive erfaringer med å ta meningsfulle karrierevalg blant 56 universitetsutdannede med tre forskjellige bakgrunner: Etnisk norske med rådgivningsutdanning, etnisk norske med økonomisk utdanning og norsk-afrikanere med ulik universitetsutdanning.
Svennungsen finner tre typer mening bak karrierevalg:
- Eksistensiell mening: Innebærer et aktørperspektiv og vekt på frihet sammen med andre personer, karriere som noe mer enn bare jobb, og personlig suksess
- Relasjonell mening: Sikkerhet, penger og overlevelse er viktig. Det er også relasjonell og kulturell meningskonstruksjon, relasjonelt karrieresyn og ekstern suksess. Individuelle karrierevalg er ikke relevante for å konstruere karrieremening.
- Karrieresuksess som mening: Vektlegger uavhengighet, karrieresuksess, og karriere som noe mer enn jobb.
Bakgrunnen til dem som er undersøkt ser ut til å henge sammen med hvilken mening de legger i sine karrierevalg: De etnisk norske med rådgivningsutdanning vektlegger det eksistensielle, norsk-afrikanerne med ulik universitetsutdanning vektlegger det relasjonelle, og de etnisk norske med økonomisk utdanning vektlegger karrieresuksess.
Svennungsen drøfter positive og negative aspekter ved de tre synene på karrierevalg, og hvilke implikasjoner de får for karriereveiledningen.
Skriv ut
