Metode og verktøy

Å være utenfor arbeidslivet er gjerne en tidsbestemt situasjon eller fase i livet mange opplever som krevende for selvtilliten. Når det er størst behov for gode rammer for refleksjon i karrierevalg kan tankekjør og negative følelser komme i veien for bevisste refleksjonsprosesser.

Må man være ekspert på karriereveiledning for å gjennomføre en karrierelæringsaktivitet? En arbeidsgruppe i Oslo har nå samlet, bearbeidet og distribuert et undervisningsopplegg i karrierelæring til bruk blant annet i klassens time.

Ved Syddansk Universitet er karriereveiledning og Career Management Skills en integrert del av læreplanen, og ikke et tilbud som studentene kan velge eller velge bort.

Modellen for problemløsning i overgangsfaser kan bidra til at veisøkere blir bedre forberedt på overganger i livet og får bedre utbytte av muligheten de har.

Veiledningsmetoden Life-design kan bidra til at veisøkeren gjenvinner kontrollen over egen karriere.

Karriere Finnmark er som eneste karrieresenter i Norge sertifisert i metoden FROG Leadership og livsmestring. Susanne Lupton i Karriere Finnmark håper metoden kan bli innført permanent i skolene.

Gjennom dette verktøyet bygger deltakerne sine karriereferdigheter samtidig som de trener på språk.

– Modellen kan styrke vegsøkjar si oversikt og gi ein betre føresetnad for å ta ei sjølvstendig avgjerd, skriv karriererettleiar Tore Muren.

Som veileder kan man stå overfor utfordrende samtaler der du må veilede personer til å ta aktive valg for å omstille seg. Da er det nyttig å gjøre veisøkeren bevisst på kraften som refleksjon og tankesett har for læring.

Da eVejledning i Danmark ble etablert var et sentralt spørsmål hvordan vi kunne sikre stabilt høy kvalitet. Et annet tema var på hvilken måte eVeiledning skiller seg fra tradisjonell veiledning og hvordan vi som veiledere skal ta hensyn til det.

Uddannelsestjek er et dansk digitalt refleksjonsverktøy som skal hjelpe studenter med å treffe et bedre informert utdanningsvalg og få en god start på studiene.

Karriere Hordaland har utarbeidd det dei har døypt 1-2-3-modellen. Modellen går ut på at vegsøkjarar får tilbod om tre samtalar med ein bestemt progresjon og eit bestemt siktemål ut frå «bestillinga» til vegsøkjar.