– Det å spå fremtiden er en risikosport. Men det vi kan si med stor grad av sikkerhet er at digital kompetanse kommer til å være viktigere i fremtiden. Den raske teknologiske veksten og utviklingen innen kunstig intelligens de senere årene er et bevis på dette, sier Bjørn Heineman fra konsulentselskapet inFuture.
Selskapet har levert fremtidsanalyser til blant andre Kulturdepartementet, og Heineman har presentert analyser av fremtidens digitale kompetanse flere steder, også for karriereveiledere.
– Arbeidslivet har jo alltid stått overfor endringer. Det som er annerledes denne gangen er at alle nivåer av kompetanse er sårbare. Hver tredje jobb kan bli tatt over av teknologi i løpet av de neste 20 årene i yrker med både høye, middels og lave kompetansekrav. Derfor må vi oppdatere kompetansen vår på alle nivåer, sier Heineman.
Fire viktige kompetanseområder
inFuture har pekt ut fire kompetanseområder som blir særlig viktige i fremtiden. Disse handler ikke bare om å lære seg å bruke den nye teknologien, men også å utnytte de egenskapene som er unike for mennesker, som for eksempel kreativitet og sosial kompetanse. Disse vil bli enda viktigere som følge av den nye teknologien.
– Kreativitet er egenskap som vanligvis blir dårligere med alderen. Vi setter egenskapen kreativitet høyt, men vi har dårlige assosiasjoner til det å være kreativ ettersom det er tett forbundet til risiko. Derfor må vi forbedre kreativiteten vår gjennom eksperimentering for å redusere risikoen, forklarer Bjørn Heineman.
Kreativitet henger også sammen med endringstakt.
– Det er viktig for arbeidsplasser å sikre at man er kreative og at man er med på å styrke innovasjon. Eksperimentering og testing må være enklere. Før innebar jo nye ideer en veldig høy risiko, mens i nyere tid er det mulighet for å få ting testet kjapt på markedet.
Evne til kildekritikk
En annen egenskap som blir stadig viktigere i en verden som vrimler av informasjon og «falske nyheter», er evnen til kritisk tenkning om informasjonen vi får. Ifølge den amerikanske tenketanken Pew Research Center er rundt fire av fem enige i politiske nyheter de blir servert gjennom Facebook.
Ifølge Massachusetts Institute of Technology sprer falske nyheter seg seks ganger raskere enn ordinære nyheter.
– Sammen styrker dette digitale ekkokammere og underbygger hvor viktig kildekritikk er, sier Heineman.
Den enorme mengden av informasjon gjør også at fordypningsevne eller selvregulering blir en stadig viktigere egenskap.
– Når vi hele tiden blir distrahert av informasjon fra for eksempel sosiale media, er vi nødt til å ha større grad av selvregulering, sier Heineman.
Sosial kompetanse, som empati, lar seg heller ikke erstatte av roboter og kunstig intelligens.
– I delingsøkonomien blir sosial kompetanse stadig viktigere på grunn av behovet for kontinuerlig tilbakemelding. For eksempel kan dårlige tilbakemeldinger fra kundene gi Uber-sjåføren lavere tillit og færre kunder.
De riktige spørsmålene
– Vi må være stolte over vår menneskelighet, sier Silvija Seres. Hun er matematiker og teknologiekspert, og har blitt beskrevet som en av dem som har svaret på hva Norge skal leve av i fremtiden. Seres har holdt flere foredrag om blant annet hvordan vi kan tilpasse oss, og forme, den teknologiske utviklingen.
– Svaret på hvilken kompetanse det er behov for i fremtiden beror på hvilke deler av jobben det er nødvendig at mennesker gjør. Vi må tenke på hva mennesker kan gjøre bedre enn maskiner, og hva maskiner kan gjøre bedre enn mennesker. Uansett hvor god teknologien er, vil det fortsatt være behov for det menneskelige. Og noe av det mennesker er gode på, er å prioritere, sier Seres.
– Alle jobber involverer prioriteringer, og vi mennesker er flinke til å stille de riktige spørsmålene slik at vi prioriterer riktig. Hva vi prioriterer handler om hvilken etikk vi bruker som grunnlag. I Silicon Valley vil det være å maksimalisere inntjening, mens i Norge vil det være for eksempel likhet i samfunnet. Poenget er at vi ikke skal la oss overkjøre av globale algoritmer, men bestemme selv hva vi vil prioritere, sier Seres.
«Den nye utdanningen»
Et av poengene i inFutures analyse om fremtiden er at digitaliseringen også endrer hvordan vi tar utdanning og utvikler kompetansen vår.
– Folk tar i større grad enn før utdanning mens de er i jobb. Vi kan si at vi beveger oss fra et kunnskapssamfunn til et læringssamfunn. Det har for eksempel vært en betydelig økning i «utdanningsteknologi», som såkalte nanograder, sier Bjørn Heineman.
Han poengterer at endringene i arbeidslivet krever at slike kurs og utdanninger bør gjøres mer tilgjengelig, for eksempel ved bruk av digitale verktøy som gjør det mulig å ta korte og mer målrettede moduler ved siden av jobb.
– Den raske teknologiske utviklingen gjør at arbeidstakere må oppdatere kompetansen sin oftere enn før. Mange synes jo at dagens utdanningssystem er for rigid og ikke godt nok tilpasset arbeidslivet. Spørsmålet er hvem som skal ta ansvaret for at folk kan ta slik utdanning. Nå er det jo den ansatte selv som i stor grad har det ansvaret. Det er krevende, påpeker Heineman.
Silvija Seres mener at tverrfaglig kompetanse blir viktigere i årene som kommer, og har trukket frem nødvendigheten av å tilegne seg ny kunnskap i arbeidslivet, for eksempel gjennom nanograder.
– Vi har blitt utdannet altfor spesialisert. Jeg tror vi kommer til å gå motsatt vei i fremtiden.
Nysgjerrighet og tverrfaglighet blir viktig. Vi må ha en vilje til å lære gjennom arbeidslivet, eksperimentere oss frem og lære gjennom jobben, sier hun.
Stort potensial for veiledning
Bjørn Heineman mener at nye digitale verktøy bringer med seg et stort potensial for karriereveiledning.
– Alt som skjer av digital utvikling kan utnyttes i større grad. For karriereveiledning kan det innebære å være tilgjengelig på digitale plattformer, som for eksempel chatløsninger eller Facebook, slik at karriereveiledningen blir mer effektivt og tilgjengelig for alle, sier han.
– Hvordan kan karriereveiledere møte fremtidens behov for digital kompetanse i sin veiledning?
– Karriereveiledere må først og fremst være bevisst på endringene som kommer og hvordan disse endringene påvirker arbeidslivet. Da blir det lettere å veilede. Det er også viktig å ha kunnskap om hvordan man kan heve kompetansen hos dem som søker veiledning, mener Heineman.
Det ligger også en risiko i å fokusere for mye på digitale verktøy og digital kommunikasjon, poengterer han.
– Hvis vi overfokuserer på det digitale og glemmer de sosiale egenskapene, risikerer vi at de som ikke har like gode forutsetninger for å faller utenfor. Derfor trenger vi en «omnikanal» som er tilgjengelig både sosialt og digitalt, påpeker Heineman.
– Ikke skrem dem
Silvija Seres mener at veiledere i skolen kan lære de unge til å forstå at arbeidslivet er en læringsreise.
– Jeg synes ikke vi skal skremme de unge om fremtiden, men heller lære dem at arbeidslivet er en reise som er meningsfull. Vi bør veilede dem til å gjøre det som er riktig og viktig for dem her og nå, og spørre om hvorfor de tror det er riktig og viktig. Vi bør også få dem til å forstå hvor privilegerte de er som får jobbe med det de er interesserte i, mener Seres.
Hun er positiv til fremtiden, og mener jobbmulighetene innen teknologi vil være mange.
– Men vi må være kritiske brukere av teknologi, og samtidig gode menneskelige ledere, og med det akseptere at vi er mindre effektive enn maskiner, oppsummerer hun.
Skriv ut
