Masteroppgaver om karriereveiledning

Article tema
Masteroppgaver om karriereveiledning

Det er gjort flere studier av veilederes og veisøkeres erfaringer med karriereveiledning i Norge. Her er en oversikt over nyere masteroppgaver.

I Norge kan du ta mastergrad i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) tilbyr dessuten masterutdanning i rådgiving. Se under "relaterte artikler" for mer informasjon om mastertilbudene.

Ta kontakt på veilederforum@utdanning.no dersom du har tips om masteroppgaver som ikke er på listen.

 

«Det er fælt å si det, men det er jo et rangsystem på skolen der stille jenter blir dytta tilbake. Om stille jenters karriereutvikling i klasserommet» (2019) 

Denne masteroppgaven forsøker å svare på følgende problemstilling: Hvilken karriereutvikling får stille jenter gjennom erfaringer fra samspillet i klasserommet?

To studiespesialiserende klasser og deres kontaktlærere er informantene. Materialet bygger på elevtekster fra 41 elever, flertrinns fokusgruppesamtaler med to jentegrupper og kontaktlærer, i tillegg til individuelle intervjuer med tre jenter og to lærere.

Funnene viser at det å være stille i klasserommet i mange tilfeller handler om utrygghet.

Hilde Kjendalen har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet. 

Les oppgaven: 

Om stille jenters karriereutvikling i klasserommet PDF

 

«Karriereveiledning som gir tro på mestring?» (2019) 

I denne masteroppgaven utforskes studenters erfaringer og opplevelser fra karriereveiledningssamtaler i høyere utdanning. 

Studenters mestring i tilknytning til ansettelsesbarhet (employability) og karrierekompetanser (career management skills) er valgt som en avgrensning av oppgaven, og følgende problemstilling ligger derfor til grunn: «hvordan påvirker karriereveiledningssamtaler ved et universitet i Norge studenters opplevelser av mestring knyttet til karrierekompetanser og ansettelsesbarhet?» I forbindelse med oppgaven ble det gjennomført 5 kvalitative intervjuer av studenter og tidligere studenter ved det samme universitetet i Norge, som nylig hadde deltatt på karriereveiledningssamtaler ved sitt universitet. Funnene drøftes innenfor en sosialkognitiv forståelsesramme. Intervjufunnene i oppgaven indikerer at studenters mestring kan påvirkes på flere måter gjennom karriereveiledningssamtaler. Jørgen Dyrop har skrevet masteroppgave i pedagogikk ved Universitet i Agder.

Les oppgaven:

Karriereveiledning som gir tro på mestring PDF 

 

«Fra statist til regissør i sitt eget personlige karriereteater» (2019)

Denne masteroppgaven tar for seg veisøkeres erfaring av Life Design-veiledning. Problemstillingen i denne masteroppgaven handler i hovedsak om i hvilken grad Life design-veiledning kan hjelpe veisøkere til å finne en form for mening eller "kall" i arbeidet sitt. Det er også noe av det Mark Savickas, som har utviklet metoden, mener skal være noe av hensikten med den.

Teatermetaforen i tittelen er ment å illustrere hvordan en person kan gå fra å ha liten kontroll over sin egen karriereutvikling til i større grad å vite hva man vil, og klare å handle deretter.

Hanne Borgen Vassnes har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet. 

Les oppgaven: 

 

«Hvorfor uttrykkes det behov for økt brukermedvirkning i Nav og karriereveiledningsfeltet?» (2019)

Brukermedvirkning er et begrep som dukker opp i ulike sammenhenger i mange fagfelt. Denne studien forsøker å svare på hvorfor brukermedvirkning er viktig i sammenheng med karriereveiledningsfeltet. 

Karriereveiledningsfeltet argumenterer for økt brukermedvirkning for å sikre at man når de overordnede målene som karriereveiledning til enhver tid måtte ha. Når begrepet omtales, overskygges det invididuelle perspektive gjerne av systemperspektivet. I analysene sees funnene i studien i lys av neoliberale styringsstrategier, overordnede politiske føringer og hvilke effekter disse kan ha for individ og samfunn.

Stian Fredriksen har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Les oppgaven: 

 

«50 år og utgått på dato? En kvalitativ studie om voksnes opplevelse av egne karrieremuligheter i siste del av arbeidslivet» (2019)

Hensikten med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan seniorer i arbeidslivet opplever egne karrieremuligheter i siste del av yrkeslivet.

Bakgrunnen for studien er den pågående samfunnsdebatten om at alle må forberede seg på å jobbe lenger enn før og det økende fokuset på karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Undersøkelsen bygger på funn gjort i fem dybdeintervju, og representerer et øyeblikksbilde av den enkeltes meninger, erfaringer og tanker om egen situasjon. Hovedfunn fra undersøkelsen er et sammensatt og komplekst bilde som berører eksistensielle utfordringer som identitet, selvfølelse og livsmening.

Aina Enstad har skrevet masteroppgave om karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Les oppgaven: 

 

«Overgangen fra elev til student, sett med studenter i høyere utdanning sine øyne» (2019)

En kvalitativ studie av studenters erfaringer og meninger om karrierelæring i videregående skole og om overgangen fra elev til student.

Oppgaven baseres på et fokusgruppeintervju med fem studenter som har gått på videregående skole i Vestfold og som har flyttet til Oslo for å studere. Tematikken omhandler tre hovedområder:

· Læringsaktiviteter i videregående skole. · Utvikling av ferdigheter og karrierekompetanse. · Endringsprosessen og problemløsningsoppgaver i overgangsfasen.

Sonja Susnic har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Les oppgaven: 

 

«Verdier som grunnlag for karriereveiledning» (2019)

Det er stor interesse for utvikling av ny og bedre metodisk praksis for at karriereveiledning skal være nyttig for både elever og for samfunnet. Men hvilke verdier bygger egentlig karriereveiledningen på i vårt samfunn? Og hvilke verdimessige spenninger møter vi på i samfunnets målsettinger med karriereveiledning?

Dette er spørsmål Lars Sandlie forsøker å løfte fram i denne masteroppgaven. Han har gjort en dokumentundersøkelse, der han tar utgangspunkt i NOU 2016:7 «Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn» som grunnlag for diskusjonen.

Lars Sandlie har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet.

Les oppgaven: 

 

«Gi meg en jobb, så går alt bra!» (2018)

En Q-metodologisk studie av hvordan innsatte på kortere dommer opplever seg selv i et karriereperspektiv.

Målet med denne studien er å få innsikt i hvordan innsatte på kortere dommer opplever seg selv i et karriereperspektiv, sett fra deres ståsted. Hensikten er å få mer kunnskap om denne gruppas behov som et utgangspunkt for tilpasset karriereveiledning. Det finnes i dag lite kunnskap om dette.

May-Britt Bergset har skrevet masteroppgave i rådgivningsvitenskap ved NTNU.

Les oppgaven:

"Gi meg en jobb, så går alt bra!"

 

«Karrierelærte erfaringer fra prosessen rundt det å slutte og begynne på igjen i videregående skole» (2018)

I denne masteroppgaven utforskes studenters erfaringer og opplevelser med å slutte  på videregående, men like mye hva de har lært for å begynne på igjen.

Elever som slutter i løpet av videregående skole er det mange av. Frafallselever eller «dropouts» kalles de. Når man bruker slike begreper følger det også ofte med ufortjent mye negativ oppmerksomhet om elever som slutter før de er ferdige med skoleløpet. 

Hver og en av disse elevene har sin egen historie med karrierelærte erfaringer i løpet av skoleløpet sitt. Denne masteroppgaven har undersøkt fire slike historier. Målet med oppgaven har vært å lære av deres erfaringer. Funnene handler og mye om hva som gjør at elevene begynner på igjen.

Jomar Kvithyll har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet.

Les oppgaven: 

Karrierelærte erfaringer fra prosessen rundt det å slutte og begynne på igjen i videregående skole

 

«Jo lenger du går, jo mer mister du kontrollen» (2018) 

Dette er en kvalitativ studie om hvilken betydning karriereveiledning kan ha for den sykmeldte.

Sykefraværet i Norge er høyt, og selv om det er igangsatt spesifikke tiltak for denne gruppen, har det ikke gitt ønsket resultat. Argumentet i denne masteroppgaven er at karriereveiledning tidlig i sykefraværet kan bidra til at den sykmeldte raskere får avklart sin situasjon, og med det kan komme raskere i gang med relevant aktivitet.

Denne masteroppgaven forsøker å få frem den sykmeldtes egne opplevelser av karriereveiledning. Fem sykmeldte ble intervjuet i etterkant av karriereveiledningsprosessen. Kategorier som kom fram som svært viktig for den sykmeldte i opplevelsen av karriereveiledningsprosessen var relasjoner, refleksjoner og konkretisering.

Siw Gulbrandsen har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Les oppgaven: 

 

«“Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert” -  en studie av refleksjonens betydning for mestringstro og holdning til egen kompetanse» (2018)

Oppgaven følger studenter ved Universitetet i Agder før, under og etter deres praksisperiode på emnet “Humanister i praksis". Resultatet er en analyse av studentenes refleksjoner og erfaringslæring sett opp mot mestringstro og bevisstgjøring av kompetanse.

Med aksjonsforskning som metode ble det utarbeidet et undervisningsopplegg for humanisstudentene, der logg ble introdusert som verktøy for systematisk refleksjon og erfaringslæring. I tillegg ble teorien om growth mindset presentert for å bevisstgjøre studentene at de har et valg når det gjelder hvordan de møter utfordringer i læringssituasjoner. Målet med studien var å få en forståelse for hva praksis kan bety for utvikling av mestringstro og holdning til egen kompetanse.

Linda Stiberg-Jamt og Silje Holteberg har skrevet sin avsluttende Master of Management oppgave ved Handelshøyskolen BI.

Les oppgaven: 

 

«Karriereveiledning - refleksiv kvalitet i praksis. En autoetnografi om life-designing.» (2018)

En kvalitativ studie som tar et radikalt brudd med den tradisjonelle avstanden mellom forsker, forskningssubjekt og leser. I oppgaven forener Amy Tannum sin livsverden med forskning der hennes erfaringer og fortellinger blir forskningsfeltet. Hennes kontekst for karriereveiledning, læringsreise og egen karrierehistorie er grunnlaget hun bruker for å se, reflektere over og jobbe refleksivt med sitt bidrag inn i karriereveiledningsrelasjoner. Autoetnografiens resultater handler om dine refleksjoner og refleksive handlinger som følger av dine leseopplevelser. 

Amy Tannum har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Les oppgaven her:

 

 

«Jeg vil du skal se min motivasjon og kompetanse» – om hva som kan ha betydning for karriereutvikling når man har en funksjonsnedsettelse (2018).

Basert på seks karrierefortellinger utforsker denne studien hva som kan ha betydning for karriereutviklingen når man har en funksjonsnedsettelse.

Å rekonstruere en sammenheng, oppleve mestring etter funksjonstap, oppleve motivasjon og ivaretakelse av grunnleggende verdier, oppleve anerkjennende relasjoner, og samlet sett anse seg selv som aktør i egen karrierekonstruksjon og – utvikling er hovedtrekkene i studiens funn.

Malin Sofie Finsrud har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet.

Les oppgaven her:

 

 

 

«Ungdom og utdanningsval - Elevperspektiv på fagdag i bedrift» (2018).

Ein kvalitativ studie av ungdommar sine erfaringar og refleksjonar knytt til deltaking på fagdag i bedrift, utprøving og læring gjennom eigne erfaringar av yrke.

Ungdommane sine beskrivingar av deira oppleving av deltaking på fagdag i bedrift viser at fagdagen er ei positiv erfaring for dei på fleire måtar. Fleire ungdommar har spesielt trekt fram det å få eigne erfaringar av yrke, moglegheita til utprøving av arbeidsoppgåver, kontakta med tilsette og lærlingar i bedrifter, og større bevisstheit om seg sjølv, som positive faktorar ved deltaking på fagdag i bedrift.

Maria Mjelde har skrevet master i undervisningsvitskap med fordjuping i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Bergen.

Les oppgåva her:

 

 

«Hva er elevenes opplevelse av kvalitet i karriereveiledningen i videregående skole? Hva får de og hva ønsker de mer av?» (2018).

En kvalitativ studie, som gjennom elevenes stemme søker å få en forståelse av hva elevene mener er kvalitet i karriereveiledningen, basert på det karriereveiledningstilbudet de får i videregående skole. Hva mener de er nyttig, og hva er tilstede når veiledningen er god?

Nina Bartnes Skrattalsrud har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet. Les oppgaven her:

 

«Kunst som inngangsport til karriereveiledning (2017)»

En kvalitativ analyse med innslag av kvantitativ forskning. Hovedfunnet tyder på at kunst kan være et veiledningsverktøy som «snakker» til de fleste elever.

Oppgaven er et nybrottsarbeid og stiller spørsmålet om kunst kan fungere som et kommunikasjonsmiddel og skape en sanselig «oppvarming» for å få flest mulig ungdommer interessert i reisen inn i sin egen fremtid.

Sabine Berg posisjonerer seg gjennom refleksiv praksisforskning. Dataanalysen er kvalitativ med innslag av kvantitativ forskning. Funn belyses gjennom SDI-metoden (Stegvis-Deduktiv-Induktiv) som fremmer en nøytral avstand til erfaringsmaterialet.

Sabine Berg har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Les oppgaven her:

 

 

 

«Mellom drøm og realitet» (2017).

En kvalitativ studie av karriereveilederes erfaring med å bidra til økt selvinnsikt for flerkulturelle veisøkere.

Studiens hovedfunn er at selvinnsikt kan opparbeides gjennom økt forståelse av veisøkers miljø, samt ved å utforske indre prosesser. Studien viser at det er hensiktsmessig å arbeide mot en balanse mellom helhetlig perspektiv og informasjonsarbeid, samt mellom veisøkers drøm og realitet. En slik balanse er likevel vanskelig å oppnå, og forskningens datamateriale viser et gap mellom karriereveiledernes intensjon og praksis, samt et gap mellom karriereveiledernes praksis og aktuelle karriereveiledningsteorier.

Rakel Ósk Reynisdóttir har skrevet masteroppgave i rådgivingsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Les oppgaven her:

 

 

 

«Jeg gir meg ikke på tørre møkka» – om å komme seg videre ved ufrivillige karrierebrudd (2017).

«Denne studien retter søkelyset mot fire voksne personer som har opplevd ufrivillige karrierebrudd. Studien utforsker deltagernes karrierekompetanser og evne til omstilling. Forskningsprosjektets problemstilling er: Hvordan håndterer voksne personer ufrivillige karrierebrudd - og hva gjør at noen kommer seg videre, etter slike brudd?»

Inger Sætre har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet.

«Jeg gir meg ikke på tørre møkka»

 

«Her er det jeg som er sjefen» (2016).

En studie av utdannings- og yrkesrådgivningen på ungdomstrinnet, sett i lys av perspektiver innen kunnskapsledelse.

Denne studien utforsker hvordan organisering og ledelse av utdannings- og yrkesrådgivningen på ungdomstrinnet ivaretar rådgivningsarbeidet so hele skolens ansvar. Det fokuseres særlig på hvordan rådgivningskunnskap utvikles, ivaretas, deles og anvendes på skolene i den kommunen som omfattes av casestudien.

Rannveig Gule og Kjersti Isachsen har skrevet masteroppgave i Kunnskapsledelse ved Handelshøjskolen i København. (CBS)

Her er det jeg som er sjefen (PDF)

 

«Karrierekompetanselæring i den videregående skolen» (2016)

Denne studien utforsker hvilke læringssyn som var sentrale for den faglige læringen og karrierelæringen til elever i en realfagklasse i den videregående skole, i forbindelse med deres dagsekskursjon til en marin bedrift på Nordvestlandet i Norge.» 

Ruth-Wenche Hebnes Vinje har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Lillehammer (HIL).

Karrierekompetanselæring i den videregående skolen (PDF)

 

«Fra kontor til klasserom» (2016)

«En studie av elevers opplevelse av karriereveiledning i samlet klasse.» 

Anne Holm-Nordhagen har skrevet masteroppgave i karriereveiledning ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Fra kontor til klasserom. Masteroppgave AHN.pdf

 

«Veisøkers opplevelse av karriereveiledningsrelasjonen» (2016)

«En Q-metodologisk studie om hvordan veisøkere med innvandringsbakgrunn opplever karriereveiledningsrelasjonen og dens betydning for egen karriereutvikling.»

Ingrid Elise Godtland har skrevet masteroppgave i rådgivingsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Les masteroppgaven til Ingrid Elise Godtland (PDF)

 

«Veileders erfaringer» (2013)

«Karriereveiledning i skolen. En kvalitativ studie av tre rådgiveres opplevelse av rollen som karriereveileder i videregående skole.»

Marie Olea Løvset har skrevet masteroppgave i rådgivning ved NTNU.

Studien undersøker tre rådgiveres erfaringer med rollen som karriereveiledere i videregående skole. Den er basert på kvalitative intervjuer med rådgiverne.

Noen funn:

  • Rådgiverne står overfor en elevmasse med et mer sammensatt veiledningsbehov enn tidligere. Antall unge som faller fra videregående og som sliter psykisk øker. Det stiller større krav til rådgiverne.
  • Sosialpedagogisk rådgiving og karriereveiledning er ofte integrert. Rådgiverne understreker viktigheten av begge dimensjonene for å kunne se hele eleven.
  • Rådgiverne er positive til den «rådgivende skolen» og at rådgivning blir et ansvar for hele skolen. De opplever samtidig at mye av ansvaret fortsatt ligger hos den enkelte rådgiver.
  • Rådgiverne ønsker mer tid og ressurser til karriereveiledning.

Les masteroppgaven til Marie Olea Løvset

 

«Utfordre eller utforske? En Q-metodisk studie av karriereveilederes opplevelse av å påpeke og utfordre mangel på handling hos veisøker» (2012)

Vilde Kaasen Krogsrud har skrevet masteroppgave i rådgivning ved NTNU.

Studien undersøker hvordan 13 veiledere opplever det å utfordre mangel på handling hos veisøker. Den er basert på en kvantitativ analyse av karriererådgiveres subjektive oppfatninger (Q-metode).

Noen funn:

  • Karriereveilederne opplever et ansvar for å hjelpe veisøker med å overvinne hindringene sine i karrieresammenheng.
  • Det er tre ulike oppfatninger av hva det innebærer å hjelpe veisøker med dette: Lytte og utforske gjennom åpne spørsmål, skape historier og dele erfaringer, og bidra til realitetsorientering og gi konkrete forslag til løsninger.

Les masteroppgaven til Vilde Kaasen Krogsrud

 

«Bruk av self-efficacy og kompromiss i karriereveiledningspraksis. Et spørsmål om kulturelle betingelser?» (2011)

Ina Christin Nyaas Skau har skrevet masteroppgave i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Studien sammenligner karriereveiledningen ved to ungdomsinformasjoner i Paris og Oslo. Den er basert på logger som ansatte har skrevet, samt intervjuer med fire ansatte.

Noen funn:

  • De ansatte jobber etter samme retningslinjer, utarbeidet av European Youth Information and Counselling Agency
  • Like henvendelser: Karrierehenvendelser rettet mot ungdomsinformasjonene gjelder først og fremst hjelp til jobbsøkerprosessen.
  • Ulike arbeidsmåter: I Oslo arbeider de individorientert, i Paris mer systemorientert. Oslo sikter mot self-efficacy, å fremme mestringsforventninger, motivasjon, selvtillit og refleksjon hos individet. Paris hjelper brukeren med neste steg på veien ved å henvise videre til andre aktører. Her må brukerens yrkesønsker vike for behovet for inkludering på arbeidsmarkedet.
  • Det er kulturforskjeller i karriereveiledningspraksisene. Det er en svakhet ved karriereteorier at de ofte ikke tar høyde for kulturell kontekst.

Les masteroppgaven til Ina Christin Nyaas Skau (PDF).

 

«Jeg tenker at alt henger sammen. Vi henger sammen. Delene henger sammen: Helhetlig karriereveiledning. Karriereveilederes erfaring med helhetlig karriereveiledningspraksis. En kvalitativ studie.» (2011)

Eli Holmquist Fenne har skrevet masteroppgave i rådgivning ved NTNU.

Studien undersøker hvordan tre karriereveiledere praktiserer helhetlig karriereveiledning. Den er basert på kvalitative intervjuer med veilederne.

Noen funn:

  • Mål for veiledningsprosessen er økt bevissthet, erkjennelse og læring.
  • Veiledernes erfaringer er delt inn i seks kategorier: Livsrommet, rådsøkers historie, tester for å kartlegge, hvem er jeg, 24-timersmennesket og veilederen som instrument. En modell viser hvordan kategoriene henger sammen.

Oppgaven er ikke tilgjengelig på internett.

Les sammendraget av masteroppgaven til Eli Holmquist Fenne

 

«Ungdom i et skjæringspunkt og yrkes- og utdanningsrådgivere i et minefelt : en kritisk diskursanalyse av hvordan rådgivere i ungdomsskolen forstår rådgiverrollen sett i forhold til deres perspektiver på ungdom og utdanningsvalg» (2013)

Hensikten med Merethe Westberg Cummings undersøkelse er å belyse hvordan yrkes – og utdanningsrådgivere i ungdomsskolen forstår egen rolle sett i forhold til deres perspektiver på ungdom og utdanningsvalg. I tillegg ser hun på hvordan rådgiverne forstår sin rolle i det å bidra til å utjevne sosial ulikhet.

Datamaterialet består av kvalitative intervjuer med fem rådgivere som arbeider ved ungdomsskoler i Agderfylkene. Faircloughs kritiske diskursanalyse er valgt som teoretisk og metodisk rammeverk, noe som innebærer at analysen tar for seg følgende tre dimensjoner av rådgivernes fremstillinger: tekst, diskursiv praksis og sosial praksis. Samtidig rettes det et kritisk blikk på rådgivernes utsagn med ønske om å vise hvordan deres forståelser kan ha blitt naturaliserte, og dermed fått betydning for handlingsrommet. 

Analysen viser en rekke spenningsforhold i hvordan rådgiverrollen forstås, samtidig som det kan se ut til at rådgiverne forstår ungdom på ulike måter. Utsagn tyder også på at elevenes familiære bakgrunn kan ha betydning for hvordan elevenes valgprosess oppfattes, og at rådgiverne har en oppfatning av at kjønnssegregerte valg er naturlige i dagens samfunn. Det ser også ut til å være et skille mellom hvordan minoritets- og majoritetselevenes valgprosess forstås.

Dette gir et utgangspunkt for å drøfte om rådgiverne konstruerer ulike roller avhengig av hvordan de forstår elevene de møter. I tillegg drøfter Cummings, relatert til mulighetene for å utjevne sosial ulikhet, hvordan mulige naturaliserte oppfatninger om tradisjonenes betydning kan stå i et spenningsforhold til de frie og selvstendige valgene.

Les masteroppgaven til Merethe Westberg Cummings (PDF)

 

«Private karriereveiledere i Norge. En kvalitativ studie av private karriereveilederes faglige grunnlag.» (2003)

Kirsten Marie Norendal har skrevet masteroppgave i psykologi ved NTNU.

Studien undersøker private karriereveilederes faglige grunnlag. Studien er gjennomført som en kvalitativ intervjuundersøkelse med fem karriereveiledere som arbeider i egne private firmaer i Norge.

Noen funn:

  • Det faglige grunnlaget bærer preg av mangfold og variasjon.
  • Det faglige grunnlaget er i liten grad preget av internasjonale tendenser innen karriereveiledning.
  • De faglige nettverkene til karriereveilederne er små og tilfeldige.
  • Studien påpeker et behov for kvalitetssikring av den private veiledningstjenesten, med kompetansekrav til veiledere.

Les masteroppgaven til Kirsten Marie Norendal

 

«Sjølvforståing i ein attføringsprosess» (2013)

Nelly Ann Midtbøs masteroppgave er en Q-metodisk undersøkelse av hvordan 16 attføringsdeltakere opplever seg selv i en attføringsprosess.

God attføring er et sentralt virkemiddel for å få flere ut i arbeid, og i denne prosessen er det viktig at karriereveiledere har kunnskap til å kunne veilede på en god måte.

Dette vil innebære å vite hva attføringsdeltakere tenker om seg selv i denne prosessen. Denne masteroppgaven tar for seg spørsmål om hvilken relasjon attføringsdeltakerne ønsker til sin veileder, hvilket syn de har på sitt utviklingspotensiale og om de tar ansvar for eget liv.

Les masteroppgaven til Nelly Ann Midtbø (PDF)

 

«Forebygging av frafall i videregående skole. Hvordan er tidligere elever sine erfaringer med rådgivning og frafall i videregående skole, og hva kunne rådgiveren gjort annerledes?» (2012)

Karoline Viken har skrevet masteroppgave i pedagogikk ved Universitetet i Agder.

Studien undersøker tre elevers erfaringer med blant annet rådgivning i videregående skole. Den er basert på kvalitative intervjuer med elevene. Én av de tre elevene har mye erfaring med rådgivning.

Noen funn:

  • Frustrasjon hos en elev som mente rådgiveren hadde et annet mål for ham enn det han hadde selv.
  • Én elev kjente ikke til tilbudet om rådgivning, og følte seg oversett.

Les masteroppgaven til Karoline Viken (PDF)

 

«Nytten av karriereveiledning på Rognan ungdomsskole» (2009)

Håvard W. Johansen har skrevet masteroppgave i yrkespedagogikk ved Høgskolen i Akershus

Studien undersøker hvilken betydning karriereveiledningen har for elevene på Rognan ungdomsskole for valg av studieretning i videregående skole. Den er basert på kvalitative intervjuer med ni elever i 10. klasse, og et nytt intervju av elevene da de hadde begynt på videregående skole.

Noen funn:

  • På ungdomsskolen rangerte elevene sju tiltak etter hvor nyttige de var i karriereveiledningen: 1. Hospitering i videregående skole. 2. Utplassering i arbeidslivet. 3. Elevbedrift. 4. YOU - messe 5. Arbeidsheftet «Min Framtid» 6. Diverse tester på nett. 7. Karrieremappe.
  • Interessen for studieretningen var viktigst for valg av linje i videregående. Skolen, foreldre og venner hadde mindre betydning.
  • Flertallet av jentene valgte studieretning ut fra karriereorientering, mens guttene valgte studieretning ut fra en selvrealiseringsdimensjon.
  • Elevene søker seg til studieretninger som tilhører typiske tradisjonelle kjønnsroller
  • Høy rangering av besøk i videregående skole og utplassering i arbeidslivet kan tyde på at elevene i ungdomsskolen har behov for å utforske programfagene og yrkesmulighetene for å bli mest mulig sikre på egne studievalg.

Les masteroppgaven til Håvard W. Johansen (PDF).

 

«Utvikling av profesjonell kompetanse: En Q-metodisk undersøkelse av profesjonell kompetanseutvikling gjennom kurs i karriereveiledning» (2013)

Katja Bang har skrevet masteroppgave i rådgivning ved NTNU.

Studien undersøker hvilket læringsutbytte 28 deltakere hadde av kurs i kartleggingsverktøyet PROFRÅD. Den er basert på en kvantitativ analyse av karriererådgiveres subjektive oppfatninger (Q-metode).

Noen funn:

  • De praktiske aspektene ved kurset ble verdsatt.
  • Deltakerne pekte på fire viktige kilder til læring og utvikling ved kurset: Triadeøvelser, det å få tilbakemeldinger, egen handling og dialog og sparring.
  • Oppgaven belyser hvordan innstilling til kurset, ulike læringsformer, tilbakemeldinger, relasjoner og grad av trygghet kan ha konsekvenser for læringsutbyttet og deltakernes utvikling av profesjonell kompetanse.

Les masteroppgaven til Katja Bang (PDF)

 

«PROFRÅD karriereservice: Ei Q-metodisk undersøking av 15 karriererådgjevarar si oppleving og erfaring med bruk av kartleggingsverktøyet» (2012)

Elisabeth Hunnes har skrevet masteroppgave i rådgivning ved NTNU.

Studien undersøker 15 karriererådgiveres erfaringer med kartleggingsverktøyet PROFRÅD. Den er basert på en kvantitativ analyse av karriererådgiveres subjektive oppfatninger (Q-metode).

Noen funn:

  • Veilederne ønsker å legge til rette for refleksjon rundt resultatene fra kartleggingen, og følge opp kartleggingen i etterkant.
  • Veilederne legger vekt på at de ikke skal påvirke veisøkeren i valget han skal ta, men heller hjelpe ham til å ta et riktig valg på egenhånd. Det innebærer også å formidle fordeler og ulemper ved bruk av kartleggingsverktøy.
  • Det er nødvendig i større grad å sikre en etisk forsvarlig bruk av kartleggingsverktøy, gjennom blant annet tydeligere etiske retningslinjer.

Les masteroppgaven til Elisabeth Hunnes

 

«How can career education and guidance address social justice? Exploring reflexivity and enactment through cooperation with practitioners» (2015)

Kristin Midttun har skrevet masteroppgave i «Career Education, Information and Guidance in Higher Education» ved Universitetet i Warwick.

Oppgaven søker å svare på to hovedspørsmål:

  • Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt rettferdighet i samfunnet?
  • Hvordan kan det legges til rette for profesjonell refleksjon om karriereveiledningens rolle med hensyn til sosial rettferdighet?

Spørsmålene besvares gjennom en kritisk litteraturanalyse, samt design, utprøving og evaluering av en refleksjonsworkshop for karriereveiledere.

Noen funn:

  • karriereveiledning har potensial til å bidra til økt rettferdighet, men også til å forsterke urettferdighet i samfunnet
  • karriereveilederne som deltok i utprøving og evaluering av workshopen oppfattet sosial rettferdighet som et viktig og relevant tema for norske karriereveiledere
  • refleksjonsworkshopen for karriereveiledere fungerte godt og kan gjenbrukes i ulike sammenhenger

Andre oppgaver som ikke er tilgjengelige på internett

Her er en oversikt over flere masteroppgaver som dessverre ikke er tilgjengelige på internett. Kontakt lærestedet for tilgang.

Jane Åkre (2013): «Karriere og/eller et autentisk liv? Hvordan kan Charles Taylors autentisitetsideal aktualiseres innen karriereveiledningsfeltet?» Masteroppgave i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.

Camilla Wedøe (2010): «Hvem er du? En kvalitativ studie av rådgiverens rolle og arbeid når det gjelder karriereveiledning i ungdomsskolen». Masteroppgave i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.

Thor Andersen og Per Jacobsen (2010): «Veiledersamtalen: Karriereveiledning som metode i fortid, nåtid og framtid». Masteroppgave i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.

Ann Marit Longva (2009): «Karriereveiledning i grupper: En relasjonell tilnærming. En kvalitativ kasusstudie av en rådgivers praksis og hennes gjennomføring av karriereveiledning i grupper». Masteroppgave i rådgivningspedagogikk ved NTNU.

Monika Furberg (2009): «Cross Roads - karriereveiledning integrert i allmenne fag. En casestudie av en norsklærers integrering av karriereveiledning i faget sitt». Masteroppgave i rådgivningspedagogikk ved NTNU.

Bilde