På de offentlige karrieresentrene foregår nå veiledningen på telefon og video, og mange skoler tilbyr også karriereveiledning via digitale plattformer. Veilederforum.no har møtt Kjersti Isachsen, leder ved Karrieresenter Telemark, Julie Sikin Jynge, leder ved Karrieresenter Hedmark og Jørund Leiv Walseth, karriereveileder ved Firda videregående skole, til en digital prat om hvordan de legger til rette for veiledning når alt må skje digitalt.
Digitale karrieresentre
Både Karrieresenter Telemark og Karrieresenter Hedmark har erfaring fra tidligere med veiledning på video og telefon. Kjersti Isachsen forteller at de på Karrieresenter Telemark til vanlig har omtrent 26 prosent av veiledningene sine via telefon, video og e-post. Det er likevel en overgang at alt foregår digitalt. De siste dagene har de derfor brukt til å områ seg. Det er ikke alle veilederne på karrieresenteret som har like mye erfaring med å veilede digitalt, og det har derfor vært viktig å sette av tid i starten til å gi dem tilstrekkelig opplæring.
En annen viktig overgang fra den digitale veiledningen de tilbyr til vanlig, er at veisøkerne som de vanligvis møter, selv har valgt denne formen for veiledning. Nå har veisøkere ikke noe valg. Isachsen forteller at noen veisøkere er litt skeptiske til digital veiledning, og at de bekymrer seg for at det ikke er like bra som det fysiske tilbudet. Enkelte har derfor valgt å avbestille timene sine i påvente av at det fysiske tilbudet åpner igjen. Det er en utfordring at alle, også de med svakere digitale ferdigheter, i mye større grad enn til vanlig blir avhengige av å mestre digitale plattformer for å kontakte karrieresentre.
Viktige grep for hjemmekontor
Både Kjersti Isachsen og Sikin Jynge har hatt særlig fokus på tre områder i dagene etter at hjemmekontor ble innført for alle ansatte:
1. Veiledningstilbudet og effektiv drift: Det har vært viktig for karrieresentrene å få frem at de fremdeles tilbyr veiledning, og at telefon og videoveiledning er gode alternativ til oppmøte.
Karrieresenter Telemark har fokusert på å sikre at veiledningstimer som allerede var bestilt gjennomføres som planlagt, blant annet gjennom å gi skreddersydd og målrettet informasjon til veisøkerne. De har også sett på mulighetene for alternativt kunderettet arbeid når det kommer avlysninger som de ikke klarer å fylle fra ventelisten. Situasjonen kan for eksempel gi mulighet til å utvikle nye prosessverktøy som de har hatt lyst til å utvikle, men ikke hatt tid til, produsere informasjonsfilmer til Facebook og lignende.
2. Sikre god kvalitet i veiledningstilbudet: Karrieresentrene arbeider med å gjøre de prosess- og samtaleverktøyene som veilederne vanligvis bruker lett tilgjengelige, slik at de blir enkle å benytte i den digitale veiledningen. Dette gjelder særlig verktøy som veilederne bruker sammen med veisøkeren til å analysere situasjonen, som for eksempel kompetansekartlegging.
3. Psykososialt og fysisk arbeidsmiljø: Å være karriereveileder på hjemmekontor krever at det også legges til rette for at uformell og sosial omgang kan skje i digitale kanaler. Det faglige miljøet betyr mye i den daglige omgangen på karrieresentrene, og veiledernes ulike kompetanse og kreative innspill er en viktig del av arbeidsdagen.
– Vi møtes for eksempel uformelt på video hver morgen, slik vi ville gjort i karrieresenteret, forteller Jynge. Det samme gjør de på Karrieresenter Telemark, og Isachsen legger til at digitale kaffepauser hver dag bidrar til trivsel og til å fange opp løpende problemstillinger, slik at dette også er ok over tid.
Isachsen trekker også frem betydningen av organisasjonslæringen som skjer nå, og peker på at denne situasjonen også kan benyttes til læring underveis og til å utvikle tjenestene på lang sikt.
Annerledestider
Karrieresentrene holder til vanlig kurs, i tillegg til at de reiser rundt og har veiledning. Dette er nå avlyst på ubestemt tid og veilederne sitter på hvert sitt hjemmekontor. Både Sikin Jynge og Kjersti Isachsen trekker frem at karriereveilederne deres har kastet seg rundt og hatt en sporty holdning til den nye arbeidshverdagen, med et genuint ønske om å gjøre det beste.
Jynge forteller at deres enhet i Innlandet fylkeskommune har etablert et fast møtepunkt på Teams flere ganger i uken hvor karriereveilederne kan dele erfaring med hverandre og løse problemer som oppstår underveis. De har da særlig hatt fokus på hvordan få til en god innledning når man møtes digitalt for første gang og tilrettelegging for den digitale samtalen. Det kan for eksempel være viktig å sette av litt ekstra tid til å trygge veisøker og bli kjent med veilederen i starten av samtalen.
I Innlandet fylke bor folk spredt, og Jynge har inntrykk av at mange av veisøkerne langt ute i regionene nå får et mer likt tilbud ettersom «alle» kan få et tilbud uavhengig av hvor de bor.
Karrieresenter Hedmark har ikke merket nedgang i veiledninger per dag, heller motsatt, og Karrieresenter Telemark har kun fått noen få avbestillinger. De har imidlertid ikke mottatt noen nye bestillinger siden helgen, noe som er uvanlig. De regner med at etter hvert som folk blir permitterte og får ordnet de nødvendige praktiske tingene med Nav og arbeidsgivere, vil karrieresentrene i løpet av kort tid få større pågang av henvendelser av veisøkere. Spørsmålet blir da hvor og hvordan de kan få veiledning.
Betydningen for utdanning og arbeid
Slik som situasjonen er nå, er det vanskelig å forutse hvordan den nærmeste tiden vil bli, men mange yrkesgrupper står overfor permitteringer og oppsigelser, samtidig som det er behov for både nye hender og hoder på andre felt.
– Kanskje kan karriereveiledernes rolle i den nasjonale dugnaden være å bidra til at veisøkerne finner frem til meningsfulle grep nå som gjør at de komme styrket tilbake i arbeidsmarkedet når situasjonen igjen har normalisert seg, reflekterer Sikin Jynge.
Hun legger til at det er sannsynlig at kompetansebehovene i arbeidsmarkedet kan endre seg som en følge av det som skjer nå. Et viktig fokus i karriereveiledning fremover vil bli å hjelpe veisøkere med å sette ord på egen, taus kompetanse. Kompetansekartlegging har både Kjersti Isachsen og Sikin Jynge erfaring med at veisøkerne opplever som meningsfylt. Frivillig arbeid på digitale plattformer kan også være aktuelt for permitterte for å holde seg sysselsatt og ha noe å vise til på CV-en på sikt, mener de.
Digital skolerådgivning
I motsetning til Sikin Jynge og Kjersti Isachsen, har ikke rådgiver Jørund Leiv Walseth ved Firda videregående skole erfaring fra tidligere med å veilede elever digitalt. Han sitter nå på hjemmekontor og har brukt de første dagene, sammen med resten av skolen, til å organisere undervisning og karriereveiledning digitalt med Teams.
På Firda videregående skole har de hele dette skoleåret hatt en e-pedagog,
Hans Græsli, som har hatt som oppgave å oppdatere skolen når det kommer til digital undervisning. Denne ressursen har vært ekstra viktig den siste uka. Etter at skolen stengte, startet jobben med å finne frem til hvordan undervisningen kan foregå digitalt. Denne uken begynte de med å teste ut digital undervisning i Teams, og gi lærerne opplæring i hvordan man kan organisere gruppeundervisning.
I tillegg til å være utdannings- og yrkesrådgiver og sosialpedagogisk rådgiver, underviser Walseth også en GMU-klasse (Grunnskole for minoritetsspråklige) i faget utdanningsvalg. Der hadde han første undervisningstime i Teams i starten av uka, basert både på Claire Sevilles gruppeveiledningstips, kvalitetsrammeverket for karriereveiledning og bruk av Utdanning.no.
Firda videregående er en skole med stor andel hybelboere som nå har fått hverdagen snudd på hodet. Plutselig sitter elevene hjemme på barnerommet, med foreldre som er permitterte og småsøsken som henger rundt. Dette vil kunne påvirke dem i tiden som kommer. Walseth peker på hvor avhengige vi alle er av samfunnet, og samholdet rundt.
Skolen har avventet noen dager med å gå aktivt ut og informere om at karriereveiledningstilbudet er tilgjengelig digitalt, men har allerede laget en plan for oppfølging og kontakt med sårbare elever som trenger ekstra oppfølging.
Fremtiden etter korona
Jørund Leiv Walseth har enda ikke opplevd mange reaksjoner på situasjonen fra elevene, men han reflekterer rundt om ikke den usikre situasjonen særlig vil kunne påvirke valgene til de elevene som har et ønske om et stabilt liv. Han har erfart tidligere at det er viktig for mange å velge utdanning som fører til en stabil jobb og som gir trygge rammer for fremtiden, og det er særlig disse elevene han ser for seg at vil bli påvirket av dagens situasjon. Han trekker frem karrierekompetanse-områdene i kvalitetsrammeverket, og peker på at disse passer veldig godt inn i hvordan man bør tenke karriereveiledning nå.
– I tillegg til smultringen endring-stabilitet, er meg-kontekst smultringen spesielt spennende å snakke med elevene om akkurat no. Alle elevene har i stor grad fått endra rammene sine og fått en undervisningskontekst som er heilt annleis enn det de er vant til. Å reflektere rundt hvordan ulike strukturer og rammer påvirker oss, kan gi elevene perspektiver de får bruk for senere i livet, sier Walseth.
Det holistiske menneskesynet, der karrieren ikke er adskilt fra resten av livet, er noe Walseth er opptatt av i en verden i endring. Han er mener det er viktig å se hele livet som ett i karriereveiledningen.
– Det du lærer ellers i livet blir også viktig i jobbsammenheng. Det er ikke alt du kan styre eller forberede deg på. Det dukker opp mye tilfeldigheter i livet, dette er jo også det Krumboltz pekte på i planned happenstance-teorien, sier han.
Karriereveiledningsdugnad
Avdelingsleder i Kompetanse Norge, Ingjerd Espolin Gaarder sier hun er imponert over å se hvordan karriereveiledere i ulike sektorer nå trår til.
– Vi står foran en krevende tid for det norske samfunnet. Mange opplever permitteringer og oppsigelser. På sikt kan en langvarig økonomisk krise føre til at enda flere mister jobben eller på andre måter opplever endringer som krever at de må ta valg knyttet til utdanning og jobb. Da blir det viktig at alle som har behov for det, har tilgang til god karriereveiledning. Ikke minst kan det være behov for god informasjon om muligheten for kompetanseheving mens man er ledig. I første omgang må vi finne løsninger for å kunne gi veiledning digitalt, og det er mange i ferd med å få på plass. Det er både inspirerende og motiverende å se, sier Espolin Gaarder.
Skriv ut
