Praksis

I det arbeidslivet vi er på full fart inn i, blir sosiale og emosjonelle kompetanser enda viktigere. Minst like viktig som formell kompetanse. Det hevder økonomiprofessor Mari Rege. Men hva betyr dette egentlig? Er det slik at man må være en mester i small talk for å lykkes?

For dei fleste som snakkar om korleis arbeidslivet vil sjå ut i framtida, er omstilling eit nøkkelord. Omstilling i arbeidslivet er ikkje eit nytt fenomen. Slik sett heller ikkje for karriererettleiaren. I denne artikkelen set vi likevel søkelyset på den rolla karriererettleiaren ser ut til å vere tiltenkt i den forma for omstilling som vi no ser kome.

Samfunnet trenger mer kompetanse på innovasjon og entreprenørskap for å løse utfordringene vi står overfor. Utdanningsfeltet sliter foreløpig med å tilpasse seg behovene, og å finne ut av hvordan studentene skal tilegne seg slik kompetanse. Hvordan kan vi karriereveiledere bidra?

Det å veilede ungdom handler av og til om å navigere mellom luftslott og knuste drømmer. Når en arbeider med framtidsperpektiver, er det viktig å se sammenhengen mellom måloppnåelse, psykisk helse og tilpasningsdyktighet.

Noe er i ferd med å skje i det arbeidslivet vi trodde vi kjente. Det forandrer seg rett foran nesa vår. Fascinerte og litt skeptiske henger vi med så godt vi kan. Både fordi vi er nysgjerrige, men også fordi vi må. Vi er jo karriereveiledere.

Jobbsøkjarar blir gjerne fortalde at dei må førebu ein smart og pågåande «heissamtale», utan å tenkje over korleis det er å vere mottakar av denne samtalen. John Lees argumenterer for at jobbsøkjarar oppnår meir når dei søkjer samtalar, ikkje moglegheiter til å halde tale.

Hva har utseende og attraktivitet å si for karriere-muligheter? Tristram Hooley og Julia Yates har forsøkt å finne svar på disse spørsmålene.

Veiledning og dens etiske forutsetninger har eksistert like lenge som mennesket, lenge før noen vitenskapelige teorier om profesjoner og etikk. Det bør dempe iveren etter å lage prosedyrer og instrukser i fagfeltet, mener professor Dag G. Aasland

- Det hviler et altfor stort ansvar på skolerådgiveren. Kontaktlæreren er nøkkelaktøren for å få større fokus på karrierelæring. Det skriver forskerne som har sett på blant annet skolerådgivernes utfordringer i tre fylker.

Rådgivingssatsingen i Oslo er inne i sitt sjette år, og prosjektet får nasjonal oppmerksomhet for arbeidsresultatene. Initiativtakerne mener at modellen kan brukes av alle skoler i hele landet.

Arbeidet med de etiske retningslinjene for de fylkesvise karrieresentre er nå ferdigstilt. Se også etiske retningslinjene som er utarbeidet av andre organisasjoner.

Mange karriereveiledere kjenner på ønsket om å skape håp hos veisøker. Men om du vil skape håp av ingenting, kan det forsterke følelsen av håpløshet. Solveig Botnen Eide utforsker håpet i veiledningen.