Teori

Det er behov for en kritisk gjennomgang av motivasjonsbegrepets rolle i veiledning: Hva slags motivasjon og hvilke menneskesyn er «skjult» i ulike veiledningstilnærminger? Hvilken betydning har det for veilederes rolle og forhold til veisøker når veiledningsoppgaven fokuserer på motivasjonsarbeid? Hvor bevisste er veiledere på den makten motivasjonsbegrepet gir dem?

Aina Enstad ved USN presenterer syv anbefalinger for god praksis i karriereveiledning av ph.d.-stipendiater. Anbefalingene bygger på Donald Supers teori om yrkesmessig selvoppfatning og betydningen av egne verdier i karrierelæringen.

Faglige nettverk har vokst frem som viktige arenaer for kompetanseutvikling. Anne Holm-Nordhagen og Oda Notevarp Paulsen undersøker hvordan karriereveiledere opplever verdien av å delta i regionale faglige nettverk, og hvordan slike nettverk kan fungere som profesjonelle læringsfelleskap som fremmer kvalitet i praksis. 

I prosjektet «I arbeid med rett kompetanse» bruker karriereveiledere ved Karriere Buskerud narrativ metode som verktøy for å styrke veisøkeres tro på egen kompetanse. Metoden bidrar til at veisøkerne finner alternative fortellinger som gir rom for håp, mestring og utvikling. 

Cathrine Hollekim Lekven, karriereveileder i videregående skole, utforsker i denne artikkelen ungdommenes livsverden. Med seg har hun Krumboltz sin teori om «planlagte tilfeldigheter».

Usikkerhet preger verden i dag, og mange strever med å ivareta en følelse av håp. I møte med veisøkere som er motløse, er det viktig å begynne med å anerkjenne at «håp» er mer enn bare en god følelse – det krever også handling.

 

Har du beskrevet en personlig karriere ulikt avhengig av hvem du pratet med, for eksempel en forelder, venner rundt kjøkkenbordet, kolleger på arbeidsplassen eller en rekrutterer i et jobbintervju?

Kan sosiokognitiv lingvistikk være til nytte i arbeidet ditt ettersom karriereveiledning er en språkbasert praksis? Kan kunnskap om lingvistisk teori og forskning bidra til å forbedre den gjensidige forståelsen mellom veiledere og veisøkere? 

I karriererettleiing møter du som karriererettleier ikkje berre eit menneske, du møter samstundes òg samfunnet med dei krava og forventingane det har. Desse krava gjeld både oss som rettleiarar og vegsøkjaren. 

Profesjonalitet som begrep er utvilsomt et honnørord i dagens samfunn. Hvilke yrkesgrupper eller arbeidstakere vil ikke ønske å fremstå som profesjonelle? Samtidig er diskursene og retorikken rundt profesjonalitetsbegrepene noe tvetydige og byr på enkelte dilemma. 

Jos Akkermans, førsteamanuensis ved Vrije Universiteit Amsterdam, har saman med forskarkolleger lansert omgrepet karrieresjokk. Han trur det blir meir og meir relevant i åra som kjem. 

Vi kan ikke basere karrierene våre på økonomisk vekst i det uendelige. Jorden er et lukket system med en gitt mengde ressurser og begrenset evne til å håndtere avfall. Det er viktig å tenke gjennom hvordan vi kan finne en ny likevekt for bærekraftig utvikling.