Teori

I vestlige samfunn er valgfrihet for hver enkelt en selvfølge. I andre samfunn kan individuelle karrierevalg faktisk skape frykt hos veisøker. Valg eller skjebne? Clare Seville reflekterer om veiledning i ulike kulturelle kontekster.

Andre land har laget nasjonale rammeverk basert på karrierekompetanse. Hvordan kan vi i Norge bruke dette på en hensiktsmessig måte? Erik Hagaseth Haug skriver om å høste fruktene av internasjonalt arbeid.

- Karrierekompetanse dreier seg ikke om at vi skal gjøre større eller mer karriere. Det handler om å få grep om hva vi ønsker i livet og handle deretter, sier forsker Rie Thomsen. Hun har tatt for seg CMS i et nordisk perspektiv.

Hva er grunnprinsippene for konstruktivistiske veiledningsretninger? Hvordan blir veilederrollen? Og hva er forholdet mellom konstruktivistisk tilnærming og andre veiledningsretninger?

Vance Peavys konstruktivistiske tilnærming til veiledning er populær blant norske veiledere. Hva er det med hans sosiodynamiske veiledning som appellerer så sterkt?

Skal vi la politikk påvirke rådgivningen? Skal en veileder provosere? Roger Kjærgård, PhD i karriereveiledning, trekker de historiske linjene og peker på utfordringer.

Hvordan kan forskningsbasert kunnskap bidra til en profesjonalisering av norsk karriereveiledning? Og hvem skal bestemme hva som er gyldig og relevant kunnskap i denne prosessen?

I 1909 ble "Choosing a Vocation" av Frank Parsons publisert i Boston, USA. Boken har hatt stor betydning, og regnes som starten på fagfeltet karriereveiledning. Parsons arbeid har lagt føringer for hva karriereveiledning er - helt frem til moderne tider.

Det foregår maktkamper om hva karriereveiledning skal være. De kan være sunne, og drive veiledningsfeltet fremover.

Systematisk karriereveiledning lærer veisøker å ta kontroll over egen karriere.

Usikkerhet i karrierevalgprosessen er ikke nødvendigvis negativt. Men det å skulle jobbe med usikkerhet krever at veileder har et åpent sinn.