Ronald Sultana omtaler seg selv som “erkeakademiker”. Samtidig har eksperten mye å by på for praktikere som vil bryne seg på temaet sosial urettferdighet i veiledningen.
Teori
Tema lenker
En del veiledningsteori er felles for alt veiledningsarbeid, men karriereveiledningsfeltet har også over tid utviklet egen teori. Her finner du faglig refleksjon rundt ulike teorier.
- Mange asiatar som kjem til eit I-land, reknar det som mottakarlandet sitt ansvar å skaffe jobb til den som kjem. Gideon Arulmani frå India har fleire eksempel å dele med norske rettleiarar som møter vegsøkjarar frå andre land.
Hva virker best for minst mulig kostnad? Også innenfor karriereveiledning har begrepet evidensbasert styring gjort sitt inntog. Hvilke konsekvenser får dette?
Få innblikk i det mest grunnleggende om begrepene karrierekompetanse og karrierelæring.
I vestlige samfunn er valgfrihet for hver enkelt en selvfølge. I andre samfunn kan individuelle karrierevalg faktisk skape frykt hos veisøker. Valg eller skjebne? Clare Seville reflekterer om veiledning i ulike kulturelle kontekster.
Andre land har laget nasjonale rammeverk basert på karrierekompetanse. Hvordan kan vi i Norge bruke dette på en hensiktsmessig måte? Erik Hagaseth Haug skriver om å høste fruktene av internasjonalt arbeid.
- Karrierekompetanse dreier seg ikke om at vi skal gjøre større eller mer karriere. Det handler om å få grep om hva vi ønsker i livet og handle deretter, sier forsker Rie Thomsen. Hun har tatt for seg CMS i et nordisk perspektiv.
Hva er grunnprinsippene for konstruktivistiske veiledningsretninger? Hvordan blir veilederrollen? Og hva er forholdet mellom konstruktivistisk tilnærming og andre veiledningsretninger?
Vance Peavys konstruktivistiske tilnærming til veiledning er populær blant norske veiledere. Hva er det med hans sosiodynamiske veiledning som appellerer så sterkt?
Skal vi la politikk påvirke rådgivningen? Skal en veileder provosere? Roger Kjærgård, PhD i karriereveiledning, trekker de historiske linjene og peker på utfordringer.
Hvordan kan forskningsbasert kunnskap bidra til en profesjonalisering av norsk karriereveiledning? Og hvem skal bestemme hva som er gyldig og relevant kunnskap i denne prosessen?
I 1909 ble "Choosing a Vocation" av Frank Parsons publisert i Boston, USA. Boken har hatt stor betydning, og regnes som starten på fagfeltet karriereveiledning. Parsons arbeid har lagt føringer for hva karriereveiledning er - helt frem til moderne tider.
Sider
Tips oss
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?