En del veiledningsteori er felles for alt veiledningsarbeid, men karriereveiledningsfeltet har også over tid utviklet egen teori. Her finner du faglig refleksjon rundt ulike teorier.
Hvordan kan en ambisiøs og stresset 20-åring eller en litt sliten 62-åring ha nytte av en veileders kunnskap om livsfaser? Tone Vassbotn har erfart at slik kunnskap kan øke veisøkeres opplevelse av mening, begripelighet og håndterbarhet.
Hva bør karriereveiledere kunne og hvordan kan vi kvalitetssikre karriereveiledningsutdanninger? En skandinavisk arbeidsgruppe utforsker dette med utgangspunkt i europeiske kompetansestandarder.
I veiledningsprosesser må også veiledere ta valg. Hvilke perspektiver skal legges til grunn og hvilke metoder skal brukes? Petter B. Falch mener at matchingteori og RIASEC er utdaterte i forhold til dagens arbeidsmarked.
Har sosiodynamisk veiledning fått en overdrevent sterk posisjon i ledende norske karriereveiledningsmiljøer? Arne Svendsrud argumenterer for dette med henvisning til retningens historikk og posisjon internasjonalt i dag.
Hvorfor har karrierekompetanse blitt nærmest altomfattende innen karriereveiledning? Laila Lund Ohnstad mener vi kan finne svarene ved å se på utviklingen med Michel Foucaults perspektiv.
Ronald Sultana omtaler seg selv som “erkeakademiker”. Samtidig har eksperten mye å by på for praktikere som vil bryne seg på temaet sosial urettferdighet i veiledningen.
- Mange asiatar som kjem til eit I-land, reknar det som mottakarlandet sitt ansvar å skaffe jobb til den som kjem. Gideon Arulmani frå India har fleire eksempel å dele med norske rettleiarar som møter vegsøkjarar frå andre land.
Hva virker best for minst mulig kostnad? Også innenfor karriereveiledning har begrepet evidensbasert styring gjort sitt inntog. Hvilke konsekvenser får dette?
Få innblikk i det mest grunnleggende om begrepene karrierekompetanse og karrierelæring.
I vestlige samfunn er valgfrihet for hver enkelt en selvfølge. I andre samfunn kan individuelle karrierevalg faktisk skape frykt hos veisøker. Valg eller skjebne? Clare Seville reflekterer om veiledning i ulike kulturelle kontekster.
Andre land har laget nasjonale rammeverk basert på karrierekompetanse. Hvordan kan vi i Norge bruke dette på en hensiktsmessig måte? Erik Hagaseth Haug skriver om å høste fruktene av internasjonalt arbeid.
- Karrierekompetanse dreier seg ikke om at vi skal gjøre større eller mer karriere. Det handler om å få grep om hva vi ønsker i livet og handle deretter, sier forsker Rie Thomsen. Hun har tatt for seg CMS i et nordisk perspektiv.
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?
