Teori

Karriereveiledningen i Norge anno 2017 er på mange områder god. Vi kan være stolte av det vi har fått til, samtidig som et godt system hele tiden må vedlikeholdes og videreutvikles. I denne artikkelen rettes oppmerksomheten på områder jeg mener vil være med på å løfte kvaliteten på norsk karriereveiledning i tida framover. Fra god til enda litt bedre.

Life Design ble første gang presentert som et nytt paradigme innenfor karriereveiledningsområdet i 2009. Dette paradigmet innebærer at en persons liv og karriere beskrives som et resultat av individuelle konstruksjoner. Men hvilken betydning har dette for karriereveiledning?

I denne artikkelen skisserer Erik Hagaseth Haug hovedtrekk i en kaosteori for karriereveiledning. Han oppfordrer leserne til å prøve den ut, og dele erfaringene med andre karriereveiledere.

- Tenk på karrierehistorien din som et speil du ser deg selv i, sier professor Paul Hartung. Han var nylig i Norge og presenterte veiledningstilnærminger med fokus på veisøkerens livshistorie.

Hva er karriereveiledningens rolle i møte med sosial urettferdighet? Roger Kjærgård og Peter Plant argumenterer for at veiledningen bør innta en frigjørende og forsvarende rolle i en neoliberal tid.

Hvordan kan en ambisiøs og stresset 20-åring eller en litt sliten 62-åring ha nytte av en veileders kunnskap om livsfaser? Tone Vassbotn har erfart at slik kunnskap kan øke veisøkeres opplevelse av mening, begripelighet og håndterbarhet.

Hva bør karriereveiledere kunne og hvordan kan vi kvalitetssikre karriereveiledningsutdanninger? En skandinavisk arbeidsgruppe utforsker dette med utgangspunkt i europeiske kompetansestandarder.

I veiledningsprosesser må også veiledere ta valg. Hvilke perspektiver skal legges til grunn og hvilke metoder skal brukes? Petter B. Falch mener at matchingteori og RIASEC er utdaterte i forhold til dagens arbeidsmarked.

Har sosiodynamisk veiledning fått en overdrevent sterk posisjon i ledende norske karriereveiledningsmiljøer? Arne Svendsrud argumenterer for dette med henvisning til retningens historikk og posisjon internasjonalt i dag.

Hvorfor har karrierekompetanse blitt nærmest altomfattende innen karriereveiledning? Laila Lund Ohnstad mener vi kan finne svarene ved å se på utviklingen med Michel Foucaults perspektiv.

Ronald Sultana omtaler seg selv som “erkeakademiker”. Samtidig har eksperten mye å by på for praktikere som vil bryne seg på temaet sosial urettferdighet i veiledningen.

- Mange asiatar som kjem til eit I-land, reknar det som mottakarlandet sitt ansvar å skaffe jobb til den som kjem. Gideon Arulmani frå India har fleire eksempel å dele med norske rettleiarar som møter vegsøkjarar frå andre land.