Å forstå de kreftene som former menneskers karrierer gjennom hele livsløpet, er sentralt i karriereveiledningsfeltet. Dette henger sammen med en bredere sosiologisk tilnærming om forholdet mellom handlingsevne og struktur. Internasjonalt brukes betegnelsen agency om forståelsen av menneskers handlekraft og det å være aktør i eget liv. Men agency kan også i store trekk forstås som relasjonen mellom menneskelige eller ikke-menneskelige størrelser som sammen skaper reaksjoner. Handlingsevne blir ofte betraktet i et individperspektiv, med vekt på individer og deres viljestyrte, målrettede og planlagte handlinger, deres følelse av å ha handlekraft og deres oppfatninger om muligheter til å handle i gitte situasjoner (Bandura, 2016; Burkitt, 2016).
Menneskelige handlinger eller ytre strukturer
I den omfattende litteraturen som diskuterer begrepet agency, varierer det om menneskelige handlinger eller ytre strukturer vektlegges, men likevel er det enighet om den tette koblingen mellom disse (Bandura, 2006; Giddens, 1984). Den franske sosiologen Pierre Bourdieu hevdet at individuell atferd og handling styres av strukturelle begrensninger, og at strukturelle krefter utgjør individuelle størrelser. Sosiale strukturer skaper både de faktiske og opplevde mulighetene for individer til å ta grep i livet sitt.
Når det gjelder sosial rettferdighet, er et kritisk aspekt av handlingsevne at mennesker har ulike posisjoner innenfor de samfunnsmessige strukturene av makt og innflytelse, og dermed også ulike muligheter til å utøve denne handlingsevnen. Å utvide handlingsrommene for ulike grupper innen karriereveiledning innebærer derfor å ha et kritisk og utforskende forhold til de dypt forankrede samfunnsstrukturene, systemene og diskursene som bidrar til undertrykkelse og marginalisering av enkeltes identiteter og erfaringer. Å legge til rette for et utvidet handlingsrom kan gi mennesker ulike muligheter til å gjennomføre endringer i egen hverdag og karriere.
Relasjonell forståelse av handlingsevne
I karriereutviklingsteori blir handlingsevne ofte forbundet med individuelle egenskaper som uavhengighet, selvstendighet, selvbestemmelse, målbevissthet og utholdenhet. I den amerikanske psykologens Albert Banduras forfatterskap er menneskelig handlingsevne knyttet til følelse av mestring, som kan betraktes som internalisert overbevisning (det mennesker bevisst eller ubevisst har innlemmet i sin tenkning) om egen evne til å skape endring og utøve makt gjennom sine egne handlinger. Ifølge Mark Savickas tenkning om Life design er den enkelte i stand til å utøve personlig handlekraft i møte med ytre påført usikkerhet og strukturelle begrensninger, ved å opptre fleksibelt, være tilpasningsdyktig og utvise kreativ fantasi. Svakhetene ved disse påstandene kan sees i deres grunnleggende idé om et rasjonelt og fritt individ som er i stand til å stå imot eksisterende sosiale og samfunnsmessige krefter, sosial orden og maktstrukturer. Å legge denne tanken om individuell handlingsevne til grunn for karriereveiledningspraksis er problematisk, fordi vi som veiledere da ser bort fra de sosiale, materielle og strukturelle kreftene som bidrar til den faktiske følelsen av personlig handlingsevne og de oppfattede og reelle mulighetene til å utøve denne.
En relasjonell forståelse av handlingsevne gjør det mulig å unngå individualismens fallgruver, og gir bedre innsikt i samspillet mellom de ulike eksterne faktorene og kreftene som bidrar til konstruksjonen av en persons handlingsevne. Å forstå veisøkerens personlige handlingsevne relasjonelt gjør det mulig å analysere og drøfte de relasjonelle og kontekstuelle faktorene som påvirker veisøkerens liv og karriereplanlegging – og til å se karriereveiledningen og veilederne som en del av denne konteksten. Særlig har feministisk orienterte forskere stilt spørsmål ved (den mannsdominerte) ideen om en selvstendig og «rasjonell» aktør og erstattet dette bildet med en handlingsevne som er avgrenset, innskrenket og dypt nedfelt i intersubjektive relasjoner og bredere historiske og samfunnsmessige maktforhold (McNay, 2016, s. 3). I karriereveiledningssamtalen er det er derfor nødvendig å være oppmerksom på både de kontekstspesifikke og de mer omfattende maktrelasjonene, og på de sosiale forholdene som fremmer eller begrenser handlinger og beslutninger.
Handlingsevne i et relasjonelt perspektiv
Funnene i min doktorgradsavhandling Relational life paths – Life management of individuals? Agency and guidance of young people on the margins of education and work, som handlet om karriereveiledning for ungdom i ytterkanten av utdanningssystemet og arbeidslivet, inspirerte meg til videre utforsking av om en relasjonell forståelse av handlingsevne vil kunne fungere som grunnlag for en mer kritisk og frigjørende karriereveiledningspraksis. Jeg skal her presentere noen av disse ideene gjennom begrepet samskaping (co-agency). Gjennom forstavelsen «sam-» fremhever samskaping hvordan handlingsevne ikke er noe den enkelte besitter, men derimot at dette avhenger av en motpart og at det grunnleggende er et relasjonelt fenomen. Handlingsevne er ikke noe enkeltmennesker kan oppnå eller besitte alene, men derimot noe som oppstår gjennom samhandling, relasjoner, nettverk og allianser. «Sam-» i samskaping henviser til felles handling sammen med andre mennesker, men også med strukturer, institusjoner, systemer, kulturer, historien, diskurser og maktrelasjoner som fremmer eller hindrer handlingsevnen.
Jeg skal nå drøfte hvordan samskaping kan styrke kunnskapsgrunnlaget for karriereveiledningspraksis ved å rette søkelyset mot tre kontekster: relasjonen veileder–veisøker, den lokale sammenhengen og den bredere samfunnsmessige konteksten (se tabell 1).
Relasjonen veisøker – veileder
For det første er det viktig å tenke på hvordan samskaping vokser ut av møtet mellom veilederen og veisøkeren. Å støtte opp under handlingsevne er sentralt i karriereveiledning, ettersom dette bidrar til lærings- og utforskingsprosesser, og til å og utvide individers og gruppers perspektiver og «horisonter for handling» (Hodginson & Sparkes, 1997). Ifølge professor Marcelo Ribeiro og forskeren Maria de Almeida trekker både veilederen og veisøkeren på sin livshistorie, sosiale og kulturelle ressurser og ulike interseksjonelle posisjoner av makt og privilegier i disse prosessene. Utforskingen av meningsinnhold og bredere perspektiver i karriereveiledning er derfor et felles arbeid utført av to ufullstendige, sosialt og kulturelt bundne aktører som er avhengige av hverandres posisjonerte kunnskaper. Denne felles samskapingen foregår ikke i et tomrom, men derimot i en sosial verden og med de mangslungne, overlappende og konkurrerende diskursene som er tilgjengelige både for veisøkeren og veilederen. Det er viktig å være bevisst de dominerende sosiale diskursene som fremmer ulike syn på den sosiale virkeligheten til støtte for status quo, og deres undertrykkende og usynliggjørende virkning på individuelle narrativer og erfaringer (Irving et al., 2016).
I tillegg til at karriereveilederes veiledningspraksis er preget av deres egen, unike livshistorie, bringer veilederne også med seg sine institusjonelle ressurser, maktstrukturer og teoretiske og metodologiske rammer til disse møtene, der det skjer felles læring og utforsking. Gjennom sin institusjonelle posisjon er veiledere ofte bedre rustet til å navigere i det offentlige velferdssystemets komplekse byråkrati og systemets ulike støttetiltak for utdanning og sysselsetting. Dette gjør dem til viktige allierte for veisøkere som befinner seg i undertrykte og marginale posisjoner. Selv om disse veisøkerne vil kunne være berettiget til ulike støttetiltak, har få tilgang til dem, og de har ofte behov for konkret og skreddersydd støtte og hjelp og noen som kan tale deres sak.
Samskaping gjennom fellesskap
For det andre tar samskaping hensyn til hvordan fellesskap eller lokalsamfunn bidrar til å skape handlingsevne blant sine medlemmer. Gjennom karriereveiledning kan en gruppe komme sammen for å dele verdifulle, spesifikke og unike erfaringer og innsikter. Å dele personlige, karriererelaterte opplevelser med andre, og å høre andres historier, bidrar til å utvide perspektivet, løfter frem felles anliggender og bygger solidaritet. Spesielt for medlemmer av marginaliserte og undertrykte grupper kan deling av ulike erfaringer bidra til å utfordre dominante diskurser og til at en stiller seg mer skeptisk til hva som regnes som «normalt» (Hooley et al., 2021). Gjenkjennelse av et felles ubehag kan tjene som en motivasjon til å snakke tydeligere om ulike systemiske og strukturelle hindringer.
Ettersom grupper og fellesskap er forskjellige, bør også karriereveiledningspraksis og -metoder være åpne for tilpasning. En gruppe eller et fellesskap kan gis fullmakt til å styre veiledningsprosesser. Veilederen kan ta rollen som observatør og merke seg hvilke temaer som er relevante for deltakerne, og hvilke temaer som er aktuelle for videre karriereveiledningsdiskusjoner, og invitere deltakerne i gruppen til å se på seg selv som medveiledere (Thomsen, 2012).
Den bredere samfunnsmessige konteksten
Den tredje konteksten handler om at individuell handlingsevne ikke bare styrkes ved å endre individuell atferd, men enda mer gjennom kontakt med systemer, kulturer og diskurser. Karriereveiledere kan bidra til systemiske endringer ved at de er vitne til veisøkernes uro, problemer og bekymringer i dagliglivet, som kan peke på bredere systemiske barrierer og forhold som må håndteres på et politisk nivå. Å adressere forhold på systemnivå innebærer at karriereveiledningsaktiviteter og -praksis er forankret i en kritisk samfunnsmessig orientering. Dette betyr både kritisk tenkning og handlingsvilje som muliggjør å sette enkeltpersoners situasjonsbestemte og spesifikke erfaringer inn i en bredere sammenheng av samfunnsstrukturer og den matrisen av maktrelasjoner som ligger til grunn for disse erfaringene. Veileder kan legge til rette for at det analytiske blikket i veiledningsprosessen beveger seg fra individuelle erfaringer mot å utforske sammen med veisøkere hva slags bredere historier, struktur og dynamikk av urettferdighet som lar disse individuelle erfaringene oppstå (Fine, 2014).
Endringsprosesser med potensial
Karriereveiledning kan tilby arenaer for kritisk utforsking av eksisterende sosiale hierarkier og gi rom for alternative fortolkninger som utfordrer disse hierarkiene. Dette kan innebære å anerkjenne ulike ideer om arbeid og karriereveier, slik som omsorgsarbeid, frivillig arbeid i lokalsamfunnet og aktivisme. Veiledere kan også løfte frem ulike kritiske spørsmål knyttet til for eksempel segregerte utdanningsveier og områder av arbeidsmarkedet, eller påvirkningen av ulik sosioøkonomisk status i ulike bydeler i samme by, og hvordan det påvirker hvilke resultater elever får. Sosial endring handler om at mennesker kommer sammen og arbeider målrettet for å endre en eksisterende kulturell og sosial orden. Disse endringsprosessene er på ingen måte raske eller enkle. Ikke desto mindre byr hvert enkelt karriereveiledningsmøte på et potensial for å bli et sosialt transformativt rom.
Denne teksten er delvis basert på en artikkel som ble publisert i en spesialutgave (2022, Vol. 50, Issue 4) av British Journal of Guidance and Counselling, der søkelyset settes på kritiske perspektiver på handlingsevne og sosial rettferdighet i overganger og karriereutvikling.
Litteratur:
Bandura, A. (2006). Toward a psychology of human agency. Perspectives on Psychological Science, 1(2), 164–180. https:// doi.org/10.1111/j.1745-6916.2006.00011.x
Bourdieu. (1984). Distinction: A social critique of the judgement of taste. Routledge & Kegan Paul.
Burkitt, I. (2016). Relational agency: Relational sociology, agency and interaction. European Journal of Social Theory, 19(3), 322–339. https://doi.org/10.1177/1368431015591426
Crenshaw K (1989) Demarginalizing the intersection of race and sex: A black feminist critique of antidiscrimination doctrine. The University of Chicago Legal Forum: 139–167.
Elder Glen H. (1994) Time, human agency and social change: Perspectives on the life course. Social Psychology Quarterly 57 (1), 4–15.
Emirbayer, M. (1997). Manifesto for a Relational Sociology. American Journal of Sociology, 103(2), 281-317.
Emirbayer, Mustafa & Mische, Anne (1998) What is agency? American Journal of Sociology 103 (4), 962–1023.
Kettunen, Jaana (2017) Career practitioners’ conceptions of social media and competency for social media in career services. Finnish Institute for Educational Research Studies 32. Jyväskylä: Jyväskylän yliopisto.
Emirbayer, M., & Mische, A. (1998). What is agency? American Journal of Sociology, 103(4), 962–1023. https://doi.org/10. 1086/231294
Giddens, A. (1984). The constitution of society: Outline of the theory of structuration. Polity Press.
Fine, M. (2014). Circuits of dispossession and privilege. In T. Teo (Ed.), Encyclopedia of Critical Psychology (pp. 227– 234). New York, NY: Springer.
Hodkinson and Sparkes (1997) ‘Careership: A Sociological Theory of Career Decision Making’
Hooley, T., Sultana, R., & Thomsen, R. (2021). Five signposts to a socially just approach to career guidance. Journal of the National Institute of Career Education and Counselling, 47, 59-66.
Hooley, T., Sultana, R. G., & Thomsen, R. (2018). The neoliberal challenge to career guidance: Mobilising research, policy and practice around social justice. In T. Hooley, R. G. Sultana, & R. Thomsen (Eds.), Career guidance for social justice: Contesting neoliberalism. (1st ed., pp. 1−27). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315110516-1
Irving, B., Borgen, B. & Hoejdal, M. (2016) Re/viewing the life-design career paradigm: Critical reflections and re/constructions. Paper from symposium presented at the International Conference of the IAEVG, Madrid, Spain.
McNay, L. (2016). Agency. In L. Disch, & M. Hawkesworth (Eds.), The Oxford handbook of feminist theory (pp. 39–56). Oxford University Press.
Ribeiro, M. A. (2021). Integrating discursive validation in career counselling: An emancipatory strategy to foster decent working trajectories and social justice. British Journal of Guidance & Counselling, 49(2), 153–165. https://doi.org/10.1080/03069885.2020.1836320
Ribeiro, M. A., & de Almeida, M. C. C. G. (2019). A socio-constructionist career counselling model grounded in the intersectionality of gender, class and race/ethnicity. In J. G. Maree (Ed.), Handbook of innovative career counselling (pp. 597–613). Springer.
Ribeiro, M. A., & de Almeida, M. C. C. G. (2019). A socio-constructionist career counselling model grounded in the intersectionality of gender, class and race/ethnicity. In J. G. Maree (Ed.), Handbook of innovative career counselling (pp.597–613). Springer.
Savickas, M. L., Nota, L., Rossier, J., Dauwalder, J.-P., Duarte, M. E., Guichard, J., Soresi Salvatore, Van Esbroeck Raoul, van Vianen, A. E. M. (2009). Life designing: A paradigm for career construction in the 21st century. Journal of Vocational Behavior, 75(3), 239–250. https://doi.org/10.1016/j.jvb.2009.04.004
Souto, A.-M., & Sotkasiira, T. (2022). Towards intersectional and anti-racist career guidance. British Journal of Guidance & Counselling, 1-13. doi:10.1080/03069885.2022.2073583
Thomsen, R. (2012). Career guidance in communities. Aarhus Universitetsforlag.
Toiviainen, S. (2019). Suhteisia elämänpolkuja – yksilöiden elämänhallintaa. Koulutuksen ja työn marginaalissa levien nuorten toimijuus ja ohjaus [Relational life paths – Life management of individuals? Agency and guidance of young people on the margins of education and work]. Nuorisotutkimusseura/Nuorisotutkimusverkosto.
Skriv ut
