Moderne samfunn blir ofte kritisert for å være styrt med en målsetting om kontinuerlig økonomisk vekst, der all verdi måles i penger, og der utvikling er synonymt med økt nasjonalinntekt. Et alternativt verdensbilde har etter hvert vokst frem, med fokus på miljø. Bærekraft har blitt et trendord selv om begrepet er vanskelig å definere presist. Ulike interessenter har egne fortolkninger av hva bærekraftig utvikling betyr. Spørsmålet er hvordan vi kan utvikle en økonomi som er i bedre overensstemmelse med jordens kapasitet, og svaret på dette spørsmålet stemmer absolutt ikke overens med den etablerte oppfatningen om at økonomisk vekst alltid er ønskelig. Vår tenkning om karrierer har vært dominert av dette vekstorienterte perspektivet.
Likevekt i arbeidsmarkedet
FNs bærekraftsmål utgjør et forsøk på å forene to motsatte verdisystemer. Den globale økonomien og de teknologiene den er forbundet med, vektlegger effektivitet, produktivitet, vekst og lønnsomhet, noe som baner vei for store industrikonserner og jordbruk basert på monokultur. I motsetning til dette står respekt for naturen forbundet med kjerneverdier som mangfold, balanse, sykluser, selvleging og fornyelse. Planetens naturlige og økonomiske delsystemer står i et spenningsforhold som ikke lar seg optimalisere fullt ut. Bærekraftsmålene er et forsøk på å håndtere denne spenningen gjennom å fastsette en rekke policymål for de landene som har sluttet seg til målene.
Økonomene mener gjerne at markedene beveger seg mot et likevektspunkt der prisnivået er akseptabelt for både kjøperen og selgeren. Denne balansen er bare midlertidig, og i praksis oppnår markedet aldri noen likevekt selv om det konstant beveger seg i denne retningen. Denne vedvarende bevegelsen finnes også i arbeidsmarkedet, der «arbeidere foretrekker å arbeide når lønnen er høy, og arbeidsgivere foretrekker å ansette når lønnen er lav. Likevekten i arbeidsmarkedet balanserer de motstridende ønskene til arbeidere og bedrifter, og fastsetter de lønns- og arbeidsvilkårene vi kan observere i arbeidsmarkedet» (Borjas, 2020). Hvordan arbeidsmarkedet harmoniserer etterspørselssiden (arbeidsgiverne) med tilbudssiden (arbeidstakerne), er et viktig anliggende. I tillegg blir både lønnsfordeling, arbeidsløshet, undersysselsetting, migrasjon og mobilitet drøftet og jevnlig overvåket av arbeidsmarkedsøkonomer og offentlige organer verden over.
Økonomiprofessor Herman Daly (1997) sier at «bærekraftig utvikling … betyr et definitivt skifte vekk fra økonomisk vekst og alt hva dette innebærer for en økonomi i vekst, henimot en økonomi i stabil likevekt». Hvis vi tar dette som utgangspunkt, kan spørsmålet om et bærekraftig arbeidsmarked ikke betraktes isolert.
For miljøforskerne Donella Meadows, Jørgen Randers og Dennis Meadows (2013) er hovedbudskapet at «effektivitetsgevinster kommer på bekostning av robusthet, og dette merkes i alle samfunnssektorer». Behovet for kollektiv handling gir opphav til et «fangens dilemma»: Alle ville ha nytte av å handle, og alle bør handle for det felles beste. Individuelt er det imidlertid i hver enkelt aktørs egeninteresse å minimere sin egen innsats. Denne spenningen utspilles ikke bare på nasjonalt nivå, men også i livet til hver enkelt.
Anstendig arbeid og FNs bærekraftsmål
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sin agenda for anstendig arbeid består av fire elementer:
- skaping av arbeidsplasser
- sosiale beskyttelsesordninger
- rettigheter på arbeidsplassen
- sosial dialog
Siden 2015 har agendaen for anstendig arbeid vært en del av bærekraftsmål 8: å «fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle» innen 2030. Selv om det stadig finnes urettferdige forhold i arbeidslivet, og det ikke er noen tegn på at de vil bli borte noen gang i fremtiden, er det fortsatt verdt å kjempe for forbedringer.
Innsikt for karriereveiledere: karrierer og økosystemer
Karriereveiledning hjelper den enkelte med å mestre de personlige konsekvensene av arbeidsmarkedets dynamikk. Til en viss grad gjøres dette ved å presentere begreper som robusthet og tilpasningsdyktighet. Slike begreper er nyttige når veiledere ønsker å dyrke frem fleksibilitet i karrierevalg og -utvikling. Imidlertid mangler det her noen logiske byggesteiner. Professor emeritus Douglas Hall (2002) uttrykker det slik «Effektiv karriereutvikling har både en langsiktig orientering som omfatter identitet og tilpasningsdyktighet, og en kortsiktig orientering som omfatter holdninger til karriere og tidligere prestasjoner.»
Mens en personalleder vil prioritere arbeidsgiverens behov, består karriereveilederens rolle i å ivareta verdiene til de enkelte veisøkerne (og familiene deres). I sin veiledningspraksis kan veiledere med fordel benytte bærekraftsmålene som en ramme til å lære mer om veisøkerens verdier, holdninger og forventede livsstil, og reflektere disse tilbake til veisøkeren. Karriereveiledere er også der for å bistå veisøkeren med å finne en individuell balanse mellom bærekraftige karrieremål og økonomisk produktivitet gjennom personlig refleksjon.
Det kan hevdes at målet for karriereveiledningstjenestene er å oppnå en balanse (likevekt) på individuelt nivå. Læringsutfallet av veiledningen kan ses i sammenheng med balanse på personlig plan og i veisøkers hjem og familie. Disse læringsutfallene skaper ikke automatisk bærekraft, men de kan føre til en større bevissthet om egne valg. En beregning av veisøkerens miljøavtrykk kan for eksempel være en øvelse som antyder hva slags livsstil ulike yrker og jobber vil kunne gi grunnlag for i dag og i fremtiden.
Karriere og livsstil
Livsstil er et begrep som er underkommunisert i karriereveiledning, til tross for at det er nært forbundet med veisøkerens holdninger, verdier og økonomiske muligheter. Livsstil er et system av aktiviteter vi gjennomfører for å dekke våre personlige behov. Aktivitetene velges i en gitt sosial sammenheng og i tråd med våre personlige preferanser. I karriereveiledning vil det kunne være nyttig å drøfte med veisøkeren ikke bare arbeidsmessige interesser og ferdigheter, men også trekk ved den livsstilen som følger med de mulighetene til arbeid eller utdanning som står åpne for ham eller henne. For eksempel vil de som tilbringer store deler av dagen foran PC-en, ha liten tid til å være ute i naturen. Aktivitetene våre er forbundet med sykdommer som følge av arbeidsbelastning og helsen vår generelt. Dette vil være avgjørende for hvorvidt vår livsstil og karriere er bærekraftig eller ikke.
Bærekraftig utvikling betyr at behovene til dagens generasjon kan bli oppfylt uten at dette begrenser fremtidige generasjoners evne til å få sine behov oppfylt. Bærekraftig utvikling har tre dimensjoner – økonomi, miljø og sosiale forhold – som står i et gjensidig forhold, er like viktige og må behandles som en helhet (ILO, 2015). I det moderne arbeidsmarkedet er bærekraftige karrierer omskiftelige og i stadig endring (Hall, 2004), noe som betyr at de omfatter mer enn bare arbeidsgivere og arbeidslivsforhold. Enkeltpersoner og familier utformer også en livsstil innenfor rammen av det statlige sosiale trygdesystemet.
Karrierer er lokale
Uttrykkene «bærekraftig» og «bærekraft» har blitt så sammenvevd med den globale ideen om bærekraftig utvikling – og bærekraftsmålene fastsatt av FN – at de blir brukt overalt som en samlebetegnelse på alt som er økologisk, miljøvennlig, energibevisst, miljøbevisst, øko-bevisst, øko‑biologisk og grønt, og som en kraftig oppfordring til handling.
Den miljøvennlige tilnærmingen har blitt et emne for karrieresamtaler. FNs bærekraftsmål har en klar og lett anvendbar struktur som kan gi både veisøkerne og veilederne et enkelt verktøy til bruk i disse samtalene. På individuelt nivå blir bærekraft til slutt et resultat av endring i tenkemåter og daglige rutiner (Soron, 2010), og dette kan karriereveiledning og-utvikling adressere.
FN-målene kan bety ulike ting på ulike steder. For eksempel vil bærekraftsmål 15 (Livet på land) kunne bli tolket ulikt i Norge, der befolkningstettheten er 14 mennesker per kvadratkilometer, i Canada, der den er bare tre mennesker, og i det overfylte Nederland, der den er 415 mennesker. Når det gjelder karriereveiledning, er selv nasjonale data for generelle; vi er opptatt av lokale muligheter, miljøer og livsstiler.
Karrierer er del av et større økosystem, der hvert trinn har både et miljøavtrykk i lokalsamfunnet og konsekvenser på globalt nivå. Vår opplevelse av arbeid dreier seg vanligvis ikke om store valg, men mer om små beslutninger (Harford, 2007). For eksempel:
- Skal jeg reise til en konferanse, eller delta på videolink?
- Trenger jeg å skrive ut et utkast for redigering, eller kjøpe en ekstra større skjerm for å lese korrektur?
- Trenger jeg en bil for komme meg på jobb, eller bør jeg stå opp en halvtime tidligere og ta bussen?
- Bør jeg drikke kaffe fra en engangskopp?
Robusthet versus effektivitet
Karriereveiledningstjenester bør vise veisøkerne hvordan de kan bruke sine egne ressurser, men også hvordan de kan verdsette andres ressurser i lokalsamfunnet og vårt felles miljø. For karriereveiledere betyr bærekraftsmålene at de tilpasser prosessen til hver enkelt veisøker, slik at de kan tenke gjennom sine forventninger til livsstil sett i forhold til det lokale miljøet. Dette må gjøres med agendaen for anstendig arbeid i tankene. En ting veiledere kan lære av økonomi- og naturfag, er at det finnes en avveining mellom robusthet og effektivitet. Hver gang en veisøker øker sitt nivå av personlig robusthet, vil han eller hun kunne miste noe av sin arbeids- eller læringsrelaterte effektivitet. Dette bør gjenspeiles i den norske modellen for karrierelæring i kontekst, for eksempel ved å sammenholde karrieremuligheter med personlig tilpasningsdyktighet under utformingen av en individuell handlingsplan sammen med veisøkeren. Som det norske nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning påpeker når det gjelder karrierekompetanse: «I utdanning, arbeidsliv og karriere kan det foregå en kontinuerlig «forhandling» mellom tilpasning og motstand». Det er den enkelte som står for denne forhandlingen, som må lede frem til en ny balanse gang på gang gjennom livsløpet.
Gjesteredaktør Professor Pete Robertson, Edinburgh Napier University i Skottland, bearbeider og redigerer tekstene.
Les originalartikkelen på engelsk.
Referanser
Borjas, G. (2020). Labour Market Equilibrium pp. 144-202 in Borjas Labour Economics. McGraw Hill. https://scholar.harvard.edu/files/gborjas/files/lechapter4.pdf
Daly, H. E. (1997). Growth: The economics of sustainable development, Beacon Press, (Moving to a Steady-State Economy).
Harford, T. (2007). The Undercover Economist: Exposing Why the Rich are Rich, the Poor are Poor--and Why You Can Never Buy a Decent Used Car! Anchor Canada.
Hall, D.T. (2002). Careers in and out of organizations. Foundations for Organizational Science, Sage Publications series, California-London-New Delhi.
Hall, D.T. (2004). The protean career: a quarter-century journey. Journal of Vocational Behavior, 65, 1–13.
Meadows, D & Randers, J. & Meadows, D (2013). The Limits to Growth. The 30-years update. Chelsea Green Publishing Co.
ILO (2015). Guidelines for a just transition towards environmentally sustainable economies and societies for all https://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/---ed_emp/---emp_ent/documents/publication/wcms_432859.pdf
Soron, D. (2010). Sustainability, Self-identity and the Sociology of Consumption. Sustainable Development Special Issue: Sustainability and Identity. 18 (3) 172-181
Skriv ut
