Læringssynet vårt danner grunnlag for den undervisningspraksisen en karriereveileder eller pedagog legger opp aktiviteter på bakgrunn av. Avgrensingen i artikkelen vil være knyttet til den strukturelle og formaliserte karrierelæringen som er et resultat av gjennomførte aktiviteter og bruk av karriereveiledningsteori og -metoder. Læringsparadigme, læringsteori og læringsfilosofi er eksempler på andre begreper som ofte blir brukt i tilvarende sammenhenger. Begrepet læringssyn blir benytteti denne artikkelen.
Kort fortalt er læringssyn hvordan man antar at mennesker lærer. Læringssynet ligger til grunn for hvordan en læringsaktivitet legges opp. Gir en veileder for eksempel gruppeveiledning, er dette forankret i en tanke om at mennesker lærer av hverandre og sammen med andre.
Hvilket læringssyn ligger til grunn?
Veiledere bør tenke gjennom hvilket læringssyn som ligger til grunn i valg av aktiviteter og metoder. Effekten av aktivitetene bør måles: Skjedde det som du planla skulle skje? Ble resultatet av aktiviteten som planlagt? Lærte de av og med hverandre, de som deltok i gruppeveiledningen? Og hvis ikke; hvorfor ikke? Dette vil gi et utgangspunkt for å tilpasse undervisningspraksisen slik at du som veileder gjør mindre av det som ikke virker, og kan jobbe med forbedring og eventuelle justeringer til neste gang.
Karrierelæring er den læringen som knytter seg til utvikling av karrierekompetanse, altså selve læringsprosessen, jamfør NOU 2016:7.
Definisjon av læring kan vi blant annet finne hos Illeris, som var spesielt opptatt av voksnes læring: “any process that in living organisams leads to a permanent capacity change and which is not solemly due to biological maturation or ageing”. Det må altså sjekkes ut om denne kapasitetsendringen har funnet sted.
Når man snakker om læring, er det nærliggende å komme inn på læringsutbytte.Læringsutbytte kan ifølge Prøitz (Tine Sophie i Læringsutbytte – slik lærere, forskere og politikere ser det) forstås som det som oppnås ved de læringsaktiviteter som gjennomføres og hvordan disse kan måles.
I den utdanningspolitiske debatten blir læringsutbytte ofte brukt som et uttrykk for kvaliteten i opplæringen. Ofte er det snakk om en tallfestet størrelse. I noen sammenhenger forstås læringsutbytte også som en legitimerende faktor for ulike oppfatninger om hva som virker, og hva som ikke virker, i opplæringen. Dette ser man eksempelvis i et temanotat fra Utdanningsforbundet, der opplæringens effekt og det helhetlige læringsutbyttet står i et spenningsforhold (Temanotat 1/2019, Læringsutbytte – definisjoner og dimensjoner).
Karriereteori og læringssyn
Karrierelæring kan inneholde både læring, veiledning og informasjon. Når det gjelder læringsteori innen karrierelæring, er det flere karriereteoretikere som har vært opptatt av dette. Linda Gottfredsson bringer inn sosial kulturell læringsteori, utviklingspsykologi og valgteori i sin karriereteori. John Krumboltz var psykolog, og utviklet en egen læringsteori for å støtte veileders arbeid med karrierevalg. Den bygger på konstruktivisme, sosialkulturell læringsteori og behaviorisme. Hos Krumboltz er læring et nøkkelbegrep når han beskriver målet med karriereveiledningen. Vance Peavy har en konstruktivistisk tilnærming til veiledning. Donald Super henviser også til konstruktivismen, der læring, erfaring og tidligere opplevelser påvirker hvordan en person konstruerer livet sitt og sitt syn på fremtiden. Individet er i konstant utvikling og i samspill med sine omgivelser, mener han.
Supers teori er et godt eksempel på livslang karrierelæring som bringer tankene over på andragogikk, som er en læringsteoretisk beskrivelse av hvordan voksne lærer i motsetning til barn. Voksne har en annen tilnærming enn barn til både motivasjon og tilegnelse av kunnskap har. Dette ser vi blant annet hos Malcolm S. Knowles og Knud Illeris. Karriereveiledere som jobber med voksne veisøkere, vil ha nytte av å reflektere over dette læringssynet for å legge til rette for et optimalt læringsutbytte av de tjenestene de tilbyr for denne målgruppen.
«Enhver veiledningsvirksomhet, også karriereveiledning, er en læringsprosess, i første rekke for veisøkeren», ifølge Lars Gunnar Lingås. En karriereveileder slipper derfor ikke unna å ta stilling til sitt læringssyn. Kognitivt læringssyn legger opp til at subjektpersonen selv påvirker sin læringsevne og læringslyst. I tillegg bør sosiokulturelt læringssyn inngå som en basisforståelse for karriereveiledning, siden læring alltid inngår i en sosial og kulturell kontekst. Erkjennelsen av om bestemte former for karriereveiledning virker, kan ikke bare baseres på overflatisk observasjon eller karriereveileders opplevelse, sier Lingås. Mangelfull synliggjøring av effekt kan medføre at man gjør mer av noe som ikke virker.
Faget utdanningsvalg i ungdomsskolen består også av karrierelæring. Et av kjerneelementene i faget er å utvikle elevens karrierekompetanse. Det presiseres at elevene skal oppleve karrierelæringen som helhetlig og relevant. Læreplanen i faget har mange kompetansemål. Noen av disse er målbare, andre ikke.
Synet på god læring er omstridt, og man har ingen fasit på hva som er den beste måten å lære på. Allsidighet når det gjelder å være kjent med ulike læringssyn, vil derfor øke mulighetene for å treffe riktig i karrierelæringsprosessen, jamfør Lingås.
Måling av læringsutbytte
Det har i stor grad har vært praktisert karrierelæring innen karriereveiledning, men på en ubevisst, og dermed også mest sannsynlig usystematisk, måte. Erik Hagaseth Haug mener at bøkene som til nå er skrevet om temaet, er håndbøker som beskriver karrierelæringsaktiviteter uten å ta hensyn til læringssyn, noe som forringer kvaliteten på planlegging og gjennomføring.
Haug skriver i sin bok fra 2018 at karrierelæring som metodisk inngang til karriereveiledningspraksis står svakt i Norge. Fagfeltet synes mer opptatt av å løse et umiddelbart problem enn å legge opp veiledningen som en læringsprosess med uttalte læringsmål. Tveiten sier at det ofte kan virke som om metoden er målet i seg selv.
Det finnes eksempler på hvordan måling av læringsutbytte kan konkretiseres. Australiahar isitt rammeverk for karriereveiledning læringsutbyttebeskrivelser som er brutt opp og konkretisert underpunkter til hver av de 12 karrierekompetansene rammeverket operer med. Disse er formulert på en måte som gjør det mulig å evaluere måloppnåelsen. Det samme gjelder Work Interest Explorer – et rammeverk for karriereferdigheter utarbeidet av Arne Svendsrud. Her vises det til 665 temaer han mener er vesentlige med tre overordnede hovedområder og 14 underkategorier. Også disse er formulert slik at de er målbare.
Under overskriften «Områder å være oppmerksom på i utvikling av kvalitetssystemer» i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning formidles Tristram Hooleys beskrivelse av utbytte. Han sier: «Clarify what outcome or outputs should be produced through the career guidance process and setting out how this can be observed and recognized”. Eksempler han peker på, kan være å lage oversikter over forventet utbytte av karriereveiledningen og longitudinelle studier av veisøkere. Resultatet må være målbart. Det holder ikke å si at «strukturert karrierelæring kan dreie seg om å lære noe nytt, men også om å bli bevisst på, og aktivere, den kompetansen en allerede har». Dette er ikke målbare størrelser.
Hvordan måle det som er lært?
Det vies lite plass til å sette karrierelæringsaktiviteter i sammenheng med generell læringsteori i karriereveiledningsfeltet. Det blir dermed en utfordring å vurdere hensikt og effekt av de ulike aktivitetene. I NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn kan man lese at både når det gjelder det samfunnsmessig og det personlige anliggende, er det en utfordring å vise tjenestenes potensielle effekt. Det er også vanskelig å se kausale sammenhenger mellom karriereveiledningstiltak og utbytte.
Både i NOU-en og i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning snakkes det om en totalkvalitet i karriereveiledning. Totalkvalitet består av elementene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Resultatkvalitet vil si blant annet å definere i forkant det ønskede utfallet av tjenestene og å kunne sannsynliggjøre graden av måloppnåelse i etterkant.
Så hvordan måler vi det som er lært? Offentlige karrieresentre har ofte en anonym evaluerings-link som sendes veisøker etter samtalen. Slik kan den enkelte veileder og senteret som helhet vurdere kvaliteten på veiledningene, og endre praksis om nødvendig. Man kan også spørre veisøker hva hen opplevde å ha lært i en samtale eller en økt. Men det vil jo alltid være usikkert om veisøker tør å svare ærlig. Evaluerings- og vurderingspraksis er vel kjent innen pedagogikken. Kanskje kan det være tips å hente der?
Jo mer spisset målet for samtalen eller økta er, og jo mer forberedt veileder er på bakgrunn av valgt metode og læringssyn, jo lettere vil det være å vurdere og måle utbyttet.
Innsikt i ulike læringssyn vil ha betydning for planlegging og gjennomføring av karrierelæringsaktiviteter. Det vil også kunne medføre økt fokus på læringsmål og læringsutbytte som kan evalueres i etterkant. Vurderingsarbeidet blir lettere tilgjengelig for veisøker og veileder, noe som kan bidra til økt kvalitet i karrierelæringen på både individnivå og samfunnsnivå (effekt av karriereveiledning). Nytt lovverk om voksnes rett til karriereveiledning (Opplæringsloven og Integreringsloven) er aktuelle begrunnelser for at dette er et område det er verdt å fokusere på.
Oppnådd læringsutbytte
I arbeidet med å utvikle delen om karrierekompetanse i Nasjonalt rammeverk for karriereveiledning ble læringssyn diskutert. Ekspertgruppen som diskuterte hvilket læringssyn som var det rådende her til lands, mente å se at erfaringsbasert (konstruktivistisk) og det sosiokulturelle lå nærmest praksisfeltet. Erik Hagaseth Haug viser i boka Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning: hva, hvorfor, hvordan, for hvem og hvor? fra 2018 at man også snakket om læringsmål innen karrierelæring, men dette ble aldri konkretisert nærmere. Denne jobben gjenstår.
Jeg mener – i liket med Haug, Hooley og andre – at det vil styrke fagfeltet å kunne vise til oppnådd læringsutbytte av karrierelæring. Da vil man i diskusjoner om kost/nytte-verdi av karriereveiledning og hvorvidt karriereveiledning virker eller ei, kunne vise til konkrete vurderinger og kausalitet når det gjelder effekt og resultater, og fagfeltet vil styrkes i arbeidet med utvikling av optimal helhetlig og livslang karriereveiledning både i et individ- og samfunnsperspektiv.
Litteratur
Haug, Erik Hagaseth, Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning: hva, hvorfor, hvordan, for hvem og hvor? Bergen, Fagbokforlaget, 2018.
Højdal, Lisbeth og Poulsen, Lene, Karrierevalg: teorier om valg og valgprocesser, 2. udg., København, Schultz, 2012.
Illeris, Knud: Læring, 2017, Samfundslitteratur, Fredriksberg.
Knowles, M. C.: The Adult Learner. The definite classic in adult education and human resource development, 2015, Routledge London and New York.
Kompetanse Norge, Nasjonalt Kvalitetsrammeverk for karriereveiledning,2019.
Lingås, Lars Gunnar,Etikk for pedagoger, 3. utgave, Oslo, Gyldendal, 2019.
Lingås, Lars Gunnar og Høsøien, Unni, Utdanningsvalg: identitet og danning, Oslo, Gyldendal akademisk, 2016, kap. 4–11 og 13.
NOU 2016:7: Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-7/id2485246/
Peavy, R. Vance, Konstruktivistisk vejledning: teori og metode, 3. uændrede udg., Københvan, Schultz, 2012.
Prøitz, Tine Sophie, Læringsutbytte-slik lærere, forskere og politikere ser det. Bedre skole 2, 2016. https://utdanningsforskning.no/artikler/2016/laringsutbytte---slik-larere-forskere-og-politikere-ser-det/
Røyset, Reinhardt Jåstad og Kleppestø, Kjell Helge, Utdanningsvalg: karrierelæring og livsmestring, Bergen, Fagbokforlaget, 2017.
Skjeggestad, Åsmund Gard, Temanotat 1/2019 Læringsutbytte – definisjoner og dimensjoner, Utdanningsforbundet https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2019/laringsutbytte--definisjoner-og-dimensjoner/
Svendsrud, Arne, Interesser i Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv, Oslo, Universitetsforlaget, 2015.
Tveiten, Sidsel, Veiledning: - mer enn ord, 5. utgave, Bergen, Fagbokforlaget, 2019, s. 19-33 og 92-113.
Weidal, Aina: Lære å lære på nytt. En kvalitativ intervjustudie av voksne innvandreres første møte med norskopplæring, 2018, Høgskolen i Østfold https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/handle/11250/2558373
Skriv ut
