Over 80 millioner mennesker er på flukt i verden, og tallene endrer seg daglig etter Russlands angrep på Ukraina. 2022 vil gå inn i historiebøkene som året med den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig, og vi ser bilder av menneskemengder som flykter fra sine hjem og livene de kjente. De som har flyktet må gjenoppbygge sine liv i et nytt land. I første omgang handler det om å få dekket grunnleggende behov som bolig, mat og medisin. Men de vil også ha behov knyttet til jobb, studier, økonomisk trygghet, sosialt nettverk og et hverdagsliv som fungerer i et nytt samfunn. Mottakerlandene og deres støttesystemer har en avgjørende rolle i å gjøre denne prosessen så problemfri som mulig.
Karriereveiledningens rolle
Karriereveiledning er en sentral tjeneste når flyktninger skal etablere seg i et nytt land. Karriereveiledning av flyktninger hviler på de samme etiske prinsippene og faglige tilnærmingene som karriereveiledning i andre kontekster. Men veileder må ta hensyn til flyktningenes spesielle situasjon.
Den kanadiske forskeren Nancy Arthur har utviklet en modell for kulturorientert karriereveiledning for flyktninger. Tilnærmingen er et redskap i å utvikle karriereveileders flerkulturelle kompetanse, og bygger på forståelsen av at hvert karriereveiledningsmøte er et møte på tvers av kulturer. Derfor kan kulturorientert veiledning brukes som en teoretisk base for å bygge karriereveileders praksis med alle veisøkere, uansett deres sosiale eller kulturelle bakgrunn.
Det problematiske begrepet kultur
Mange har kritisert hvordan begrepet kultur og mer dagligdags brukte begrep som flerkultur eller interkultur begrenses til å omhandle folks nasjonale identitet eller etniske bakgrunn. Flere forskere har advart om at dette kan medføre at kultur blir et konsept hvor en snakker om «de andre» med stereotypiske beskrivelser av handling og tanker hos bestemte grupper, for eksempel flyktninger eller personer som tilhører en bestemt etnisk minoritet.
Derfor er det viktig å være konkret i vår forståelse av kultur som konsept. Kultur er overalt, det er limet som forbinder oss med verden. Kultur omfatter alt som er sosialt og kulturelt konstruert: fra institusjoner til vaner og verdenssyn. Ifølge professor i psykologi Kenneth J. Gergen kan vi med en slik sosial konstruktivistisk logikk si at vårt vesen og vår følelse av identitet er sosialt og kulturelt konstruert. Dette gir en mer inkluderende måte å tenke rundt kultur hvor elementer av vår identitet som evner, alder, religion, sosioøkonomisk posisjon og språk trekkes inn.
Kulturelle og sosiale strukturer er også maktstrukturer som konstruerer ulikheter mellom mennesker og grupper. Vårt hverdagsliv er preget av både synlige og usynlige regler, verdier og normer som bygger opp vår kulturelle forståelse om hva som er vanlig, normalt, akseptabelt og ideelt for oss.
Karriereveiledning og karriereveiledere står ikke utenfor disse dominerende kulturelle normene. Manglende bevissthet rundt hvordan veileders egne kulturelle briller virker inn på veiledningssituasjon kan føre til en ubevisst degradering av det som er annerledes, som videre kan bidra til at veisøker ses i lys av å være «den andre» som bør endres, korrigeres eller utvikles på en eller annen måte. Nancy Arthur understreker at kritisk kulturell selvrefleksjon er avgjørende i et veiledningsmøte for å muliggjøre en dialog mellom likeverdige mennesker og likeverdige kulturer.
Nancy Arthur: Kulturorientert karriereveiledning
Nancy Arthur snakker om hvordan både veileders og veisøkers kulturelle identitet bør tas i betraktning i karriereveiledningspraksis. Kulturorientert karriereveiledning (Culture Infused Counselling) er et rammeverk ment for karriereveiledere i utvikling av egen kulturell kompetanse. Rammeverket omfatter fire sentrale områder for kulturorientert veilederkompetanse:
- Veileders reflekterende bevissthet om egne kulturelle identiteter
- Bevissthet om veisøkers kulturelle identiteter
- Bevissthet om kulturelle innvirkninger på veiledningsrelasjonen
- Engasjement i spørsmål om sosial rettferdighet.
Vi vil i det følgende diskutere hvert av disse områdene og reflektere rundt hvordan de kan hjelpe veiledere i møte med veisøkere med flyktningbakgrunn.
Utforske veiledernes egne kulturelle og sosiale identiteter
Sentralt i veileders kulturorienterte kompetanse er evnen til kritisk refleksjon over egne personlige kulturelle identiteter. Hva tar jeg med meg inn i veiledningen? Kjernen i dette er å forstå selvet som relasjonelt, og at vi bygger vår identitet i relasjoner. Vi identifiserer oss med ulike subkulturer eller interessegrupper, eller bestemte alders- eller generasjonsgrupper. Vi identifiserer oss også – og blir posisjonert i samfunnet – gjennom ulike identitetsmarkører som etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, klasse, funksjonsevne og religion. Disse identitetsmarkørene kommer med en rekke historiske og sosialt formulerte forventninger og normer som vi forholder oss til.
Hvordan virker egen bakgrunn, som eksempel hvit, middelaldrende, høyt utdannet kvinne inn på hva som utgjør en god veiledning for veisøker? Hvordan vil veileders bakgrunn påvirke oppfattelsen av hva som utgjør det gode livet og ulike verdier knyttet til f.eks. fritiden, familielivet, barneoppdragelse, utdanning eller arbeid?
I tillegg til personlig sosialisering har veiledere også blitt faglig sosialisert. Dette skjer gjennom å lære karrierefagfeltets viktigste teorier, modeller og etikk, som igjen bærer en historie med kulturelle verdenssyn. Temaer som tilpasning til arbeidsmarkedet, individuelle planer med et sterkt fremtidsperspektiv, rasjonelle valg i karriereplanlegging og veiledning for å gjøre flyktninger mer ansettbare er faglige avveininger som bygger på noen antagelser som en bør være bevisst. Uten kritiske selvrefleksjonen kan veileder uvitende presentere perspektiver for veisøker som normative eller "bedre", noe som igjen kan få veisøkers verdier og synspunkter til å virke "mangelfulle", uutviklede eller feil. Dette er undertrykkende i seg selv og bekrefter en ide om at veisøker må assimilere seg til vertslandets kultur og verdier.
En kan også stille seg spørsmål om hvordan en på egen arbeidsplass møter flyktningenes fortellinger og erfaringer som kan være traumatiske. Johannes Katsarov som har forsket på karriereveilederes kompetanse poengterer til viktigheten av å ha fokus på sosio-emosjonell kompetanse hos karriereveiledere. Sosio-emosjonell kompetanse handler om at veileder regulerer egne følelser i veiledningsprosessen, viser empati og går inn i veisøkers perspektiv. Hvilket rom er det for å lytte til og anerkjenne flyktningenes fortellinger som kan også innebære mange traumatiske opplevelser? Det er det viktig at karriereveileder er forberedt på å håndtere de vanskelige erfaringene som kan bringes på bane i veiledningssituasjonen, men også å sørge for at veisøker har tilgang til andre instanser som kan hjelpe.
Utforske veisøkers kulturelle identiteter
Ved påtvungen migrasjon, endres flyktningenes bånd til hjemlandet, sosiale nettverket og kulturelle identiteter og fører til at de må knytte bånd til nye steder, bygge nye nettverk og kanskje utvikle noen nye identiteter. Utforskning av veisøkers kulturelle og sosiale tilknytning er viktig del karriereveiledningsprosessen: det muliggjør anerkjennelse av flykningenes bakgrunn og kontekst.
Professor i arbeidspsykologi Marcelo Afonso Ribeiro peker på at å akseptere veisøkers tidligere erfaringer, identiteter og generelle verdenssyn som relevante for veiledningsprosessen, er basert på prinsippet om at kunnskap er relasjonelt og samkonstruert. Veileder trenger veisøkers hverdagskunnskap like mye som veisøker kan dra nytte av veileders samfunnskunnskap. Karrierevalgsprosesser bør alltid være et resultat av denne dialogen mellom ulike verdenssyn og innsikter fra alle aktørene som deltar i veiledningsprosessen. Her hevder Silva, Paiva og Ribeiro at karriereveiledere i stor grad bruker egen kunnskap til å bistå veisøker, men i mindre grad inviterer veisøker til å bringe inn sin kunnskap som ledd i å utvikle samkonstruert kunnskap.
Det flykningene ønsker å dele fra sine livsfortellinger er relevant for karriereveiledningsprosessen. Alt hva veisøkere velger å snakke om i forhold til sin egen historie må tas som en del av en stor fortelling om "hvem er jeg". Jo mer kunnskap veileder får om flykningens kontekst, jo lettere kan det være å forstå og respektere personens verdenssyn selv om synet skulle avvike fra ens eget. Hvorfor tenker veisøker at å jobbe er ikke aktuellt for meg, eller hva er fortellinger i bakkgrunn at veisøker vil bli advokat? Ved å gå undrende og respekterende inn i samtaler som dette kan en høre historier av meningsfulle erfaringer, læringsopplevelser og mennesker som kan gi svar på disse spørsmålene. Å føle at jeg kan fortelle min historie og få min bakgrunn forstått er avgjørende for bygging av en god veiledningsrelasjon.
Bevissthet om kulturelle innvirkninger på veiledningsrelasjonen
Det tredje området for kulturell kompetanse innebærer bevissthet om hvordan kulturelle aspekter påvirker veiledningsrelasjonen for karriereveiledning. Konkret er det viktig å reflektere over faktorer som tid, sted, arbeidsmetoder og antall deltakere i karriereveiledningen. Dette er institusjonelle og kulturelle beslutninger hvor veisøker bør involveres så mye som mulig. Fordi ord og meninger ofte ikke kan oversettes ordrett, må det være lav terskel for bruk av kvalifisert tolk i karriereveiledning. Karriereveileder Helene Fredriksen mener at å finne en passende og kompetent tolk (også politisk) som forstår veisøkers hjemlandskontekst er en relevant del av karriereveiledning for flyktninger. En tolk kan bidra til å krysse språk- og kulturelle barrierer uten å endre det talte innholdet. Karriereveiledere har også funnet tolker som er hjelpsomme med å oversette veisøkerens nonverbale kommunikasjon.
Det er viktig å være følsom for hva som fungerer for forskjellige veisøkere. Noen kan føle seg altfor utsatt i en-til-en-samtale, mens andre ønsker individuell veiledning. Bruk av chat, karriereveiledning for par, veiledning i gruppe eller veiledning i lokalsamfunn er alle mulige variasjoner. Veileder må ta i betraktning hvilken kunnskap det er hensiktsmessig å dele i en gruppe og hva som bør diskuteres i individuelle samtaler. Noen ganger kan endring av omgivelsene gi en annen flyt i veiledningen. Å gå ut av den institusjonelle konteksten kan åpne for nye muligheter i veiledningsforholdet. Karriererefleksjon kan foregå på språkkafeer, på tur, i frivillige organisasjoner og kan fungere som kulturutveksling med lokalbefolkningen. Variasjoner i metoder og veiledningskontekster kan gjøre karriereveiledning tilgjengelig for en bredere gruppe.
Veileder og veisøker kan ha svært ulike forventninger til resultatet av karriereveiledningen, blant annet fordi veileder representerer organisasjonen veilederen jobber i. Organisasjonens ønske om rask integrering eller integrering gjennom arbeid kan stå i kontrast til flykningens ønske om å prioritere omsorgsoppgaver, ønske om lengre grunnskoleløp eller lignende. Etablering av en god veiledningsrelasjon innebærer involvering av veisøker i formulering av både mål og resultat av veiledningsprosessen. Det er viktig å tydeliggjøre at det som er et relevant tema i veiledning er det som er relevant for veisøker. Dette er temaer veisøker bringer inn i samtalen eksplisitt eller temaer som er implisitt relevante for personens situasjon understreker professor i karriereveiledning Sanna Vehviläinen og foreleser Anne-Mari Souto.
Engasjere seg i spørsmål om sosial rettferdighet
Det fjerde kompetanseområdet i kulturorientert veiledning handler om veileders engasjement i å styrke sosial rettferdighet via ulike tiltak. Her oppfordres veiledere til å ta en mer aktiv og eksplisitt rolle i å fremme sosial rettferdighet.
Flykningenes erfaringer kan synliggjøre hva som fungerer eller ikke i systemer og institusjoner, hva som skaper ulikhet og hva som oppleves som hindre for veisøker. Utdanningssystemet og arbeidsmarkedets krav kan ha hindre som flyktningene møter i sin prosess, og det kan være strukturelle hindre som de selv ikke rår over. Karriereveiledere står derfor i en sentral posisjon for sammen med veisøker å identifisere strukturelle problemer som går utover rekkevidden og handlingene til den enkelte personen. Karriereveiledere skal ikke nødvendigvis løse disse problemene, men det kan være viktig å identifisere og anerkjenne disse kontekstuelle barrierene for å redusere ansvaret veisøker føler for å lykkes i eget karriereløp og integreringsprosess. Å synliggjøre sosiale, kulturelle, institusjonelle og sosiopolitiske barrierer kan bidra til å problematisere barrierenes status som "det normale", og åpne for en offentlig diskusjon om hva som trengs for å bryte ned disse barrierene.
Et møte mellom flere kulturelle identiteter
Når karriereveiledere møter veisøkere med annen kulturell bakgrunn, kan en lett bli opptatt av den andres kultur og fokusere på å forstå denne. Nancy Arthur sin modell for kulturorientert karriereveiledning utfordrer veiledere til å utforske egen kultur og hvordan den bringes inn i karriereveiledningen.
Kulturorientert karriereveiledning handler om en forståelse av at veiledningssituasjoner alltid er et møte mellom flere kulturelle identiteter hvor en trenger hverandres kunnskap for å etablere god veiledningsrelasjon Modellen utfordrer også veileder til kritisk å se på det landskapet veisøker skal ferdes i, og utfordre barrierer som kan være strukturelle hindre. Karriereveiledere kan fungere som forkjempere for flyktningene og være involvert i forhandlinger med pedagoger og andre fagpersoner om flykningenes jobb- og utdanningsmuligheter. Karriereveiledere er ikke bare brobyggere mellom flyktningene og systemet, men også mellom flyktningene og lokalsamfunn. Denne posisjonen gjør at veiledere kan gjøre mye for å støtte flyktningenes tilgang til relevante ressurser i det offentlige systemet og støtte deres sosiale integrering til lokalsamfunnet.
Litteratur
Arthur, N. (2018). Counselling in Cultural Contexts : Identities and Social Justice. Springer.
Collins, S., & Arthur, N. (2010). Culture-infused counselling: A fresh look at a classic framework of multicultural counselling competencies. Counselling psychology quarterly, 23(2), 203-216.
Fredriksen, H. (2020). Career Guidance for Refugees in a Nordic Context. In E.H. Haug, T. Hooley, J. Kettunen & R. Thomsen (Eds.) Career and career guidance in the Nordic countries.(pp. 307-320). Brill.
Gergen, K. J. (2009). Relational being: beyond self and community. Oxford University Press.
Katsarov, J. (2020). Social-Emotional Competences: Training Needs of Career Practitioners. NICE Foundation.
Ribeiro, M. A. (2021). Integrating discursive validation in career counselling: An emancipatory strategy to foster decent working trajectories and social justice. British journal of guidance & counselling, 49(2), 153-165.
Silva, F. F. D., Paiva, V. S. F., & Ribeiro, M. A. (2016). Career construction and reduction of psychosocial vulnerability: intercultural career guidance based on southern epistemologies. Journal of the National Institute for Career Education and Counselling, 36(1), 46–53.
Vehviläinen, S., & Souto, A.-M. (2021). How does career guidance at schools encounter migrant young people? Interactional practices that hinder socially just guidance. International Journal for Educational and Vocational Guidance. https://doi.org/10.1007/s10775-021-09467-2
Skriv ut
