Denne artikkelen setter historiefortelling på karriereveiledningsagendaen, og kombinerer karriereveiledningsteori med fremgangsmåter fra litterær analyse. Videre oppfordres karriereveiledere til å lære veisøkerne hvordan de kan bli bedre karrierekritikere, oppmerksomme på nyanser og bevisst hvilke måter karrierer kan utvikle seg på.
I boka «The Chaos Theory of Careers» avviser forfatterne Robert Pryor og Jim Bright det å bruke narrativ i form av historier eller casestudier til å gi karriereinformasjon. De frykter overforenklinger og hevder at historier «binder opp virkelighetens løse tråder på en måte som innebærer overforenkling av kompleksitet». Det er likevel slik at folk hører karrierehistorier i mange sammenhenger. Karriereveiledere kan gi instruksjon i metoder for å plukke fra hverandre «overforenklingen», slik at veisøkerne kan lære av alle karrierehistoriene de møter i både uformelle og formelle læringssituasjoner. En slik praksis innebærer bruk av grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjon og forståelse, noe som er felles for de humanistiske fagene.
Narrative tilnærminger og nøkkelbegreper i karrierelitteraturen
Med en postmoderne vending har karrierelitteraturen siden 1990-tallet inkludert narrative tilnærminger som en reaksjon mot begrensningene i tidligere objektivistiske, positivistiske teorier. Larry Cochran oppsummerte dette i 1997 ved å si at ‘det sentrale problemet … er ikke matching, men plotstruktur’.” (Plotstruktur refererer til strukturen for hva som skjer i en historie, og det inkluderer de viktigste elementene eller hendelsene som utgjør historien. Disse kan blant annet være introduksjon, problem, handling og løsning). Den australske forskeren Paul Gibson (2004) inntar en annen holdning. Han peker på at fortelling og gjenfortelling, utforming og omforming av personlige historier inngår i en prosess som presenterer og skaper identitet. Han argumenterer for at en veileder kan bistå veisøker i å bli mer objektiv på sin egen historie ved å belyse underliggende ideer som kan bli akseptert eller forkastet.
Mark Savickas (2021) plasserer historiefortelling tydelig i sentrum av karrierekonstruksjonistisk teori for å fordype forståelsen av et karrierenarrativ fra ulike synsvinkler, inkludert ekstern anerkjennelse og subjektiv tilpasningsevne. Han introduserer begreper fra sin livsportrett-modell for å bistå veisøkerne med å utforme sitt eget identitetsprosjekt ved bruk av narrativer, temaer, karakterutvikling og roller – alle disse termene er lånt fra litterær analyse.
Sterkt påvirket av Mark Savickas presenterer en gruppe sveitsiske psykologer under ledelse av Jerome Rossier (2021) narrative tilnærminger innenfor en integrativ ramme, der fortellingen av karrierehistorier fanger opp begreper om selvet, rommet og tiden. Ved å bevisst knytte sammen fortid, nåtid og fremtid skaper fortelleren en sammenheng, noe som for en enkeltperson kan være en terapeutisk meningsfull episode av skaping, gjenskaping og bekreftelse av egen identitet.
Karriereveiledere kan lære veisøkere hvordan de kan anvende narrativ analyse både på andre og egne karrierehistorier ved å kombinere konsepter fra et bredt utvalg av teorier i karrierelitteraturen.
Litterær analyse og nøkkelbegreper fra et britisk synspunkt
Studier av narrativer på andre områder enn karriere viser ofte til arbeider av utdanningspsykologen Jerome Bruner (2002), som beskriver hvordan lesere er «tilbøyelige til å gjøre feilslutninger». Vi kan bli forført av elegante avslutninger og bør være klar over hvor lett det er å gjøre antakelser om årsaksforhold «post hoc, ergo propter hoc» (etter dette, derfor på grunn av dette). Kritikere bidrar til å bringe forutinntatthet til overflaten, og kontrafaktiske spørsmål er vanlig praksis i humaniora.
Med bevissthet om disse bredere kulturelle forholdene vet vi at veisøkere møter virkelige karrierehistorier i mange former på mange ulike steder: i samtale med venner, ved å lese biografier i bøker og blader, intervjuer kringkastet som underholdning på TV, radio og i podkaster, i litteraturen og kunsten, i tillegg til i formelle situasjoner av karrierelæring. De møter også oppdiktede karrierer i romaner, filmer, TV-serier og lignende. Litterær analyse gir effektive verktøy som kan avdekke skjult mening i tekst, og jeg skal trekke frem enkelte temaer som er vanlige å bruke i Storbritannia. De som underviser i litteratur og språk, legger til rette for læring om plott, hendelsesfølge, årsaksforhold, karakterskildring, roller, fortellerstemme, målgruppe, performativitet og avslutningens betydning. Å undervise veisøkerne i hvordan de kan bruke disse verktøyene, øker deres mottakelighet, evne og trygghet til å forstå tekst de møter i ulike sammenhenger. Som karriereveileder mener jeg at det har verdi å bringe disse tause ferdighetene til overflaten, slik at veisøkere kan gjøre det til en vane og anvende disse ferdighetene i alle karrieresamtaler. De kan bli karrierekritikere.
Diagram 1: Undervisning om karrierekritikk i skjæringspunktet mellom karriere-, litteratur- og læringsteori
Anvendelse
I sine ledelsesstudier har Jennifer Tosti-Kharas og Julie Levinson (2023) anvendt en tilnærming fra kulturstudier, der de bruker filmtekster til å undervise studenter i høyere utdanningsinstitusjoner i USA om karrierebegreper. Ved å akseptere at en karriere er en tekst, og ved å bringe inn læringsteori, kan vi skape metoder for å undervise i å lese historier om karrierer på en mer teoretisk underbygd måte. Jeg har selv utviklet et rammeverk av læringsoppgaver, basert på pedagogikk, for å utvikle ferdigheter i karrierekritikk. Spørsmålene til å starte aktiviteten med, er listet opp nedenfor. Forestill deg et kursrom med tilgang til video, der du som veileder plukker nøye ut og viser en videosnutt der en person relevant for din gruppe, forteller sin karrierehistorie.
Læringsoppgaver:
Spørsmål som bringer frem karrierebegreper |
Hendelser Hva? Spørsmål som omhandler tekstens hendelser, handlinger, plott og struktur. Hva er det som skjer? Hva er hendelsenes tidslinje og rekkefølge? Hva er det som mangler? Oppfølging: Hva? Relater de samme spørsmålene til din personlige karrierehistorie. |
Mennesker Hvem? Spørsmål om menneskene og rollefigurene som presenteres i teksten. Hvem er personene som er med i denne historien, og hvilke roller har de? Hvilke roller spiller de? Hvilket forhold har de til hovedpersonen? Hvilken påvirkning har de, om noen? Hvilke personer er fraværende fra historien? Oppfølging: Hvem? De samme spørsmålene om personene i din egen karrierehistorie. |
Stil Hvordan? Spørsmål om de performative aspektene av en karrieretekst. Hvordan blir denne historien fortalt? Hvilke mønstre og temaer legger du merke til? Følelser? Hva er det som mangler? Oppfølging: Hvordan? Spørsmål om fortellingen av din egen karrierehistorie. |
Fire teoretiske tilnærminger til karriereutvikling
En diskusjon med utgangspunkt i disse spørsmålene benytte eksempler på begreper fra både klassisk og moderne karriereteori i videre forstand. De følgende fire teoretiske tilnærmingene kan bli vurdert for å gi eksempler:
- Fra teorier om person-miljøtilpasning kan vi nevne handlinger og prosesser som trekker personer mot arbeid, og viser kongruens og yrkesidentitet. Tilpasningen til typer av arbeid og ulike miljøer gjenspeiler de begrepene om arbeid som er beskrevet av Jane Swanson og Madalyn Schneider i USA.
- Utviklingsprosesser kan bli oppdaget i overgangene mellom oppgavene som blir utført i løpet av historien. Vi kan sette navn på rollene og trekke inn utviklingsoppgavene i de mini-syklusene som er beskrevet av Donald Super for å kartlegge faser av vekst, utforsking, etablering, vedlikehold og frigjøring i ulike roller.
- Den påvirkning andre mennesker har, vil gi gjenklang hos veiledere som er kjent med Bill Laws fem britisk-baserte modaliteter for samhandling i lokalmiljøer, der motivasjon overføres gjennom nærvær eller fravær av tilbakemeldinger, støtte, forbilder, informasjon og forventninger.
- Måten historien fortelles på, kanskje ved bruk av metaforer og kulturelle referanser, kan bringe frem temaer fra den relasjonelle teorien om arbeid som Davis Blustein har lagt frem i USA. Verdighet, meningsskaping og forholdet mellom arbeid og andre av livets hensyn kan komme frem i en analyse av den måten historien presenteres på.
Undervisning og læring: en pedagogikk for undervisning i karrierekritikk
For å få til aktive læringsprosesser kan du lages spesifikke oppgaver for å engasjere deltakerne nærmere i teksten. Vi kan bruke et utvalg av de følgende eksemplene:
Læringsaktiviteter og oppgaver gruppert under de samme tre undertitlene: Hva? – Hvem? – Hvordan? | |
HENDELSER Hva skjer? | Tegn en tidslinje som representerer hendelsene i fortellingen og vis eventuelle brudd eller uklare områder. Beskriv årsakene til endringer i denne hendelsesrekken. Nevn de vanskelighetene som ble overvunnet. Lag noen kontrafaktiske spørsmål om denne fortellingen, og prøv å besvare dem. |
PERSONER Hvem er involvert? | Identifiser de ulike rollene som presenteres i teksten. Disse kan omfatte roller knyttet til arbeid, studier, familie og vennskap. Lag en liste over de rollefigurene som er nevnt i teksten, og presenter forholdet mellom dem i et diagram. Skriv spørsmål til hovedpersonen om hvorfor han/hun gjorde bestemte ting. Be en annen gruppe besvare spørsmålene dine ved å henvise til de holdningene og den atferden denne rollefiguren har lagt for dagen i teksten. |
STIL Hvordan blir dette fortalt? | Bruk dramatiserte stemmer til å gjenfortelle historien fra ulike synsvinkler. Lag en alternativ presentasjon av den samme historien fortalt til et annet publikum (med et annet formål). Forestill deg at du går inn i redigeringsrommet. Hvilke deler av historien ville blitt klippet bort, og hvorfor? |
KOMBINERT | Innta rollen som historiens hovedperson og fullfør disse utsagnene som om du skulle hatt en privat samtale med en venn du stoler på:
Gå gjennom dine oppfatninger om historien og utform et synspunkt som presenteres som en kommentar, der du forklarer og analyserer din versjon av historien. |
Veiledere som har benyttet disse aktivitetene i sine veiledningstimer, rapporterte følgende:
- «Denne prosessen fikk meg til å tenke mye lenger på teksten. Jeg tok notater, og det betydde at jeg arbeidet dypere med materialet.»
- «Det hjalp meg til å peke ut kritiske hendelser.»
- «Jeg innså at min personlige reaksjon på historien ikke var hele historien, det var bare ett enkelt perspektiv.»
- «Jeg lærte å ikke ta historier for god fisk, men bruke mulighetene til å lære av samhandling i hverdagen.»
Konklusjon
Vi kan gå tilbake til Bruner, som sier at «narrativ er en invitasjon til å søke etter problemet, ikke en leksjon i hvordan problemet skal løses». Gode karrierekritikere kan lytte oppmerksomt, observere og konsentrere seg om en tekst, stille en rekke spørsmål til teksten, og fortolke den. Vi kan lære mye ved å grave under overflaten av en karrierehistorie. Hvis dette blir undervist av karriereteoretikere, tror jeg at det også utvikler et ordforråd til å beskrive karriereutvikling og uttrykke oppfatninger om dette temaet.
Min hensikt er at våre veisøkere skal ha utbytte av å studere karrierehistorier. På basis av disse læringserfaringene kan de utvikle sin personlige karriereteori, som de kan benytte i sin egen utvikling. Jeg håper at du og dine veisøkere kan ha det gøy med å gjennomgå karrieretekster med kreativitet og lekenhet.
Gjesteredaktør Dr Gill Frigerio, University of Warwick, har bearbeider og redigerer en rekke artikler om karriereveiledning sett i sammenheng med andre fagområder.
Les originalteksten på engelsk.
Referanser
Blustein, D. (2019) The psychology of working: A transformative perspective for a challenging era. In N. Arthur & M. McMahon (Eds.), Contemporary theories of career development: International perspectives (pp. 153-165). Routledge
Bruner, J. (2002) Making Stories: Law, Literature, Life, (1st edn), London: Harvard University Press
Cochran, L. (1990) A Sense of Vocation: a Study of Career and Life Development, Albany: State University of New York Press
Cochran, L. (1997) Career Counselling: A Narrative Approach, London: Sage
Gibson, P. (2004) Where to from here? A narrative approach to career counselling. Career Development International, 9 (2). 176-189
Law, B. (2009) Building on what we know: Community Interaction and its importance for contemporary careers-work. www.hihohiho.com
Pryor, R.G.L. and Bright, J.E.H. (2008) Archetypal narratives in career counseling, in International Journal for Educational and Vocational Guidance, 8, 2 (pp 71-82)
Rossier, J., Cardoso, P. M., & Duarte, M. E. (2021) The narrative turn in career development theories: An integrative perspective. In P. J. Robertson, T. Hooley, & P. McCash (Eds.), The Oxford handbook of career development Oxford University Press (pp. 169-180)
Savickas, M.L. (2021) Career construction theory and counselling model. In S.D. Brown and R.W. Lent (Eds). Career development and counselling: Putting theory and research to work (3rd ed., pp165-201) Wiley
Super, D.E. (1980) A Life-Span, Life-Space Approach to Career Development, Journal of Vocational Behavior 16 (pp. 282-298)
Swanson, J. L., & Schneider, M. (2021) Minnesota theory of work adjustment. In S. D. Brown & R. W. Lent (Eds.). Career development and counseling: Putting theory and research to work (3rd ed., pp. 33-60). Wiley
Tosti-Kharas, J. and Levinson, J. (2024) “How-To” to “Why Do?” A Film-Centered Pedagogy for Teaching Contemporary Careers. Journal of Management Education (Vol. 48(2) pp. 367–398)
Skriv ut
