Nylig skrev Ruth-Wenche Hebnes Vinje en kronikk i lokalavisen Sunnmørsposten der et viktig stikkord var usikkerhet. Mange unge er redde for å kjenne på sin egen usikkerhet, mener Hebnes Vinje, som har jobbet i skolen i nærmere 30 år.
Hun har merket at mange elever på videregående er det hun kaller karriereovermodne. Det vil si at de har bestemt seg for en yrkesvei, og i liten grad er åpne for andre muligheter – og for at noe uforutsett kan skje underveis.
I et arbeidsliv hvor man i stadig større grad må være forberedt nettopp på det usikre, kan man vinne mye på å tørre å kjenne på sin egen usikkerhet, mener hun. Da åpner man opp for større fleksibilitet, for kreativitet og for evnen til å se nye muligheter. Egenskaper som blir viktige i framtidens arbeidsliv.
Vellykket
Ruth-Wenche Hebnes Vinje er til daglig lektor ved Spjelkavik videregående skole i Ålesund, der hun underviser i økonomiske fag og historie. Hun har også en deltidsstilling som høgskolelektor i karriereveiledning ved Høgskulen på Vestlandet.
Hebnes Vinje bruker kontaktlærertimen til karriereveiledning for elevene som går i 3. klasse på studiespesialiserende studieretning. Eller som hun selv kaller det, karrieresamtaler.
Alle elevene hun er kontaktlærer for, får tilbud om slike samtaler. Hun setter av 20-25 minutter til hver enkelt, og rekker dermed alle i løpet av skoleåret. Opplegget fungerer veldig bra, synes hun.
- Jeg har på forhånd gitt dem et skjema der jeg ber dem fylle ut sine interesser, ferdigheter og holdninger til arbeidslivet. For eksempel hva de legger mest vekt på i valg av jobb. Det blir mange fine samtaler ut av dette, sier Hebnes Vinje.
Elevene synes det er spennende at hun har en master i karriereveiledning og ser fram til disse timene, forteller hun.
- For mange er karrierevalg et lystbetont tema, andre er mer usikre. Det er naturlig at det er forskjellig hvor langt de er kommet i disse valgene.
Valgkompetanse er viktig
- Hvordan kan elever i den videregående skolen ruste seg best mulig til å møte et usikkert arbeidsmarked?
- Det er noe jeg er veldig opptatt av. Mange har fokus på DOTS-modellen og i karrieresamtalen er fokuset mitt at elevene skal øves i karrierekompetanse fire, som er selvinnsikt.
Og det er ikke minst her betydningen av usikkerhet kommer inn, fortsetter hun.
- Elevene blir litt overrasket når jeg sier det er positivt at de er usikre. Jeg kaller dette for positiv usikkerhet og denne usikkerheten kan gjøre dem mer fleksible, kreative og at de ser alle de ulike mulighetene.
Hebnes Vinje resonnerer videre ved å trekke inn Bill Laws New Dots-modell. Den består av fire nivåer for karrierelæring: Å oppdage, å ordne, å fokusere og til slutt å forstå. Hebnes Vinje vil ha mer oppmerksomhet rundt det første nivået, å oppdage.
- Det å oppdage blir det samme som å sanse og se. Jeg tenker at det er viktig at de bruker sin egen nysgjerrighet for å se alle muligheter, finne fram til alle alternativene, og at de så begynner å sortere.
Se for seg det uventede
- Hva kan eleven konkret gjøre for å oppdage alle mulighetene?
- Jeg er inspirert av Krumboltz, som anbefaler veisøkere å sette seg selv i uventede situasjoner. Så jeg sier til elevene: Prøv å få deg en liten jobb på et fagfelt du er interessert i, gå på events og messer, vær litt på offensiven. Jeg oppfordrer dem også til å intervjue rollemodeller som jobber med noe de er interessert i.
Hebnes Vinje fortsetter:
- I min egen undervisning legger jeg opp til bedriftsbesøk som er knyttet opp til læreplanmålene i de enkelte fagene, samtidig som disse besøkene kan bidra til karrierelæring. For eksempel kan de intervjue en leder om ledelse og bedriftskultur på sin arbeidsplass. Senere kan de kanskje komme på tanken om at det kan være interessant å jobbe i ledelsen i en bedrift.
Dugnad for karrierelæring
- Du har også etterlyst en dugnad for å gjøre elever best mulig i stand til å ta gode karrierevalg. Hva bør denne dugnaden bestå i og hvem bør være med på den?
- Skolen er veldig viktig. Jeg tenker at vi bør få til en arbeidsdeling mellom kontaktlærere og rådgivere, der kontaktlærerne kan ha karrieresamtaler med elevene. Forskning viser at elever får for lite tid med rådgiver og da vil karrieresamtale gjennomført av kontaktlærer være et godt alternativ for elevene. Rådgiver kan selvsagt også snakke med elevene, men vil ikke ha tilstrekkelig tid til å snakke grundig med alle elevene.
Hebnes Vinje mener karrierelæring bør inn i læreplanmålene for de enkelte fagene i videregående. Så lenge dette ikke er nedfelt i planverket, velges det bort, tror hun.
- Jeg synes også det er viktig å være på hugget når det gjelder næringslivet. De er interessert i samarbeid med skolene. Vi blir veldig godt mottatt ute på arbeidsplassene, sier Hebnes Vinje, og legger til at høgskoler og universitet også bør være naturlige samarbeidspartnere i karrierelæringen.
Elevene har ikke, slik Hebnes Vinjes ser det, den nødvendige kompetansen når de gjør sine karrierevalg i dagens komplekse samfunn. Og understreker at karrierelæring er en lang prosess.
- Mange begynner ikke før de går i tredje klasse i videregående med å tenke på sitt karrierevalg, men de burde begynne å tenke på dette allerede i første klasse.
Bør implementeres på ledernivå
Ruth-Wenche Hebnes Vinje peker på at de menneskelige ressursene, ofte kalt humankapitalen, blir en av de viktigste ressursene i årene framover i Norge.
- Det at elevene gjør riktige valg er viktig for samfunnet og betyr også noe for vår nasjonale konkurransekraft. Så vi bør skape en bevissthet om at karrierelæring er et samfunnsmandat, som alle i skolen må være med på. Karrierelæring bør implementeres på ledernivå for å få til en vellykket organisering av denne læringen, avslutter hun.
Skriv ut
