3D-printing, wearables og Cloud Computing er framtidens satsingsområder. Tradisjonelle Porsgrunn Porselen trenger en SoMe-manager og Hennig-Olsen Is en medierådgiver. Vi kan lese at maskiner blir brukt som aksjemeglere og kirurger som terapeuter i behandling av krigstraumer.
Det kan synes som om det eneste som er sikkert er at alt er usikkert, og at forandring er reglen. For ikke lenge siden var bekymringen hva skal vi leve av etter oljen? I dag kan det virke som den store bekymringen er hva skal vi gjøre når alle arbeidsplassene forsvinner?
Den teknologiske utviklingen, omtalt som den 4. industrielle revolusjon, er i ferd med å rokke ved grunnleggende og etablerte oppfatninger av arbeid. Både hva arbeid er, hvordan det utføres og hvordan en skaffer seg det.
Å legge karriereplaner for et arbeidsmarked som endrer seg utrolig raskt, kan virke uoverkommelig, ja nesten meningsløst.
Hvordan planlegge for noe man ikke vet hva er? Hvordan veilede de som skal bevege seg inn i arbeidslivet? Hvilken utdanning er best? Hvilke kompetanser vil elever og veisøkere trenge?
Dette utfordrer veisøkeres kompetanse og muligheter. Og veilederens kunnskaper og holdninger.
Unge er ekspertene
«Teknologiutviklingen har fått hierarkier til å slå sprekker. De unge blir toppsjefenes mentor. Nerdene blir toppsjefer i verdens største selskaper», kunne vi lese i Aftenposten 20. mai 2017. Er vi kommet dit at en 17-åring med en god idé kan forandre verden ved å lage en app? Google Norge påstår i alle fall det.
Mange av oss vil kanskje riste litt oppgitt på hodet av denne utviklingen og sukke over hvordan verden er blitt. Men kanskje vi heller skal prøve å ta innover oss hvilke muligheter som finnes for de unge vi er satt til å veilede. Kanskje optimisme er på sin plass?
Aftenposten arrangerte i 2015 en konferanse om det nye arbeidsmarkedet. Don Tapscott, en av verdens viktigste eksperter på teknologi og samfunnsutvikling, uttalte der:
«Man må alltid søke ny lærdom, alltid prøve å henge med i utviklingen dersom man skal klare seg i fremtidens arbeidsmarked. Og der har dagens ungdom en klar fordel. For første gang i historien er det ungdommen som er den virkelige autoriteten innenfor et område som er essensielt for sivilisasjonens utvikling. Vi må lytte til dem.»
Denne optimistiske og ydmyke troen på unges kompetanse kan det være vel verdt å la seg smitte av. Verden er snudd på hodet – de unge er ekspertene som vi kan lære noe av.
Generasjon selvrealisering
Deltakelse i arbeidslivet i dag krever at man er fleksibel og villig til å omstille seg og stadig lære nye ting. Jobber vil forsvinne som resultat av teknologisk utvikling, og mange er bekymret for at utenforskap kan oppstå hvis stadig flere ikke deltar i arbeidslivet.
Men hva hvis unge ikke ønsker å delta i det arbeidslivet vi har skapt? Hva hvis de absolutt ikke ønsker å binde seg til én arbeidsgiver på fulltid?
Tilstedeværelse og stemplingsur er på vei ut. Uber, Foodora og unge app-utviklere minner oss om at jobb kan være noe helt annet. Mange unge vil se det som en utilbørlig tvang at de skal være til stede på samme sted på jobb til samme tid hver dag. De vil dessuten oftere tenke at de kan starte egen virksomhet framfor å søke om ansettelse et sted.
Det kan vise seg at hensynet til miljøet, tanken om delingsøkonomi og ønske om selvrealisering gjør at flere vil gjøre helt andre karrierevalg enn de tradisjonelle. Hvordan skal vi som karriereveiledere møte slike veisøkere?
Robotene kommer og mange må gå
«Vi må ta imot robotene med åpne armer», sa Tore Tønne i Teknologirådet under NHOs Remix-konferanse i 2015. I NOU 2016:7 kan vi lese at «norske forskere anslår at innen 20 år er en av fire jobber erstattet av teknologi. Men samtidig som jobber forsvinner, vil teknologiutviklingen føre til at nye type jobber oppstår.»
Den teknologiske utviklingen vil garantert føre til at jobber forsvinner. Vi merker det også selv som forbrukere: På flyplasser, i matbutikken og på T-baner har automatisering sørget for at mange tjenester ikke lenger blir utført av ansatte.
Har ikke alltid maskiner overtatt jobber for mennesker? Mange rutinepregede, belastende og farlige jobber har gradvis forsvunnet fra arbeidslivet i vår del av verden.
Vi har akseptert inntoget av teknologi i husholdningen som oppvaskmaskiner og vaskemaskiner uten protest. I dag kan roboter ta seg inn i brennende hus, betjene store industrimaskiner og drive renhold i ekspressfart. Dette er en utvikling de fleste vil se som positiv.
Den industrielle revolusjon gikk bra, og «det kommer til å gå bra denne gangen også», ifølge Jan Grønbech i Google Norge.
Teknologioptimisme
49 prosent av spurte nordmenn mener kunstig intelligens først og fremst vil ha positive konsekvenser i fremtiden. Det er over dobbelt så mange som de som er negative, viser ny undersøkelse gjort på vegne av Teknologirådet.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner kaller seg teknologioptimist i Dagens Næringsliv i mars i år. Han erkjenner at mange jobber vil forsvinne, men hevder samtidig at offentlig sektor de neste ti årene vil ha behov for 50 000 nye ansatte innen skole, barnehage og pleie/omsorg.
Det vil også være stort behov for fagarbeidere. Ifølge SSB vil vi ha behov for nesten 200 000 personer med videregående skole som høyeste utdanning i 2030. Mange av disse vil vi trenge innen byggenæringen.
Yrkesfagene fortjener mer respekt, uttalte kunnskapsministeren til Klassekampen. Han omtaler norske fagarbeidere som både gårsdagens, dagens og morgendagens helter.
Selv Thomas Anglero, innovasjonsdirektør i International Business Machines (IBM), frykter ikke at jobber forsvinner i framtiden. Han erkjenner at roboter vil kunne overta en rekke funksjoner, men at kunnskapsbedriftene ikke blir rammet på samme måte.
«Kunstig intelligens setter ikke jobben din i fare – det gjør du», uttaler han til Dagens Næringsliv. Han hevder at morgendagens vinnere i arbeidsmarkedet blir de nysgjerrige og endringsvillige som omfavner den nye teknologien og som stiller stadige spørsmål for å finne nye svar.
Ben Pring, leder for Cognizants Center for the Future of Work, sa til Dagens Næringsliv i mai at «teknologi vil ikke skape fremmedgjøring, men tvert imot menneskeliggjøre mange flere arbeidsoppgaver. Kvaliteten på oppgavene blir høyere».
Kompetanser og karriereferdigheter
Mari Rege, professor ved NHH skriver i en optimistisk kronikk i Dagens Næringsliv 24. februar at «dagens unge kan rustes til å møte et arbeidsliv i stadig endring».
Hun mener at de egenskapene som trengs for å møte omstillingene som kommer i arbeidslivet, som sosial kompetanse, engasjement, utholdenhet, tro på egen muligheter og nysgjerrighet, kan utvikles og læres.
Camilla Tepfers i inFuture hevder at vi må trenes i informasjonskyndighet. Da er evne til konsentrasjon og utholdenhet viktig. «For best mulig samspill med digitaliseringen må vi trenes i fordypning og evne til å jobbe forbi ‘kjedelighetspunktet’».
Man skulle nesten tro at begge har lest seg opp på karriereteorien til John Krumboltz! Tilfeldigheter og usikker framtid henger sammen, derfor er hans tanker fra 1999 svært relevante og kan også være nyttig i dagens situasjon.
Hendelser som ikke er planlagt kan bli muligheter for læring, hevdet Krumboltz. Han stilte spørsmålet om hvordan man kan planlegge for å nå et mål vi ennå ikke vet hva er, og la vekt på fem grunnholdninger som vi trenger for å møte denne usikre framtiden. Det er nysgjerrighet, utholdenhet, optimisme, fleksibilitet og mot til å ta sjanser.
Et norsk forbilde i denne sammenheng er å finne i Espen Askeladd, ifølge Arne Svendsrud: «Espen Askeladd hadde karriereferdigheter som gjorde at han klarte å gjøre noe ut av det uforutsigbare han møtte på sin vei, slik at resultatet ble bra til slutt – han vant jo prinsessen og halve kongeriket!»
Nedbemanning og oppsigelser vil uten tvil komme som en del av den teknologiske utviklingen. Den kunnskapen man har i dag, selv om den er på masternivå, kan vise seg å ikke strekke til i forhold til næringslivets kompetansebehov. De som vil klare seg er de som ser mulighetene i teknologien, og som har vilje og evne til å lære. Hele tiden.
Andre ferdigheter det vil bli behov for, er sosial kompetanse. Maskiner kan stille mer korrekte diagnoser på pasientene, men det må et menneske til for å formidle diagnosen og ta imot reaksjonene. Omstillingsevne og fleksibilitet vil også være helt nødvendig.
Oppsummering
Jeg har forsøkt å knytte noen tanker og litt karriereteori til den voldsomme utviklingen som oppleves på arbeidsmarkedet. Målet mitt har vært å oppmuntre dere som skal karriereveilede unge og voksne til selv å være nysgjerrige, optimistiske og åpne. Slik kan dere sørge for at deres egen jobb i alle fall ikke blir overtatt av roboter med det første!
Kilder:
Anglero, Thomas i – Kunstig intelligens setter ikke jobben din i fare – det gjør du. Dagens Næringsliv 13. mars 2017
Bring, Ben i Dagens Næringsliv 22. mai 2017
Haug, Erik: «Så fint at du ikke vet hva du vil», veilederforum.no 2013
Isaksen, Torbjørn Røe, kunnskapsminister, i Klassekampen 17. februar 2017
Krumboltz, J. og Mitchell, K.E.: Planned Happenstance: Constructing Unexpected Career Opportunities. Journal of Counselling & Development, vol. 77, 1999.
NOU 2016:7: Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn
Rege, Mari: Livets lyse side. Dagens Næringsliv 24. februar 2017
Sanner, Jan Tore, kommunalminister, i Dagens Næringsliv 25. mars. 2017
Svendsrud, Arne: Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv. Universitetsforlaget 2015
Teknologirådets undersøkelse ble referert til i Aftenposten 26. januar 2016
Tepfers, Camilla: Digital fremtid ikke kun for de høykompetente. Aftenposten 31. januar 2016
Østrem, Veslemøy: Hvor utdatert rekker du å bli på 40 år? Aftenposten 20. mai 2017
Skriv ut
