– Absolutt ikke! Svarer Mari Rege, når Veilederforum er så heldig å få et intervju med den travle professoren, som også er en etterspurt foredragsholder og samfunnsdebattant.
Mari Rege holdt et populært foredrag under den nasjonale karriereveiledningskonferansen i fjor høst. Foredraget hadde tittelen «Kompetanse for omstilling». Denne omstillingskompetansen er, ifølge Rege, i praksis synonymt med det hun kaller sosiale og emosjonelle kompetanser.
Tillit til at man kan lære
Sosiale og emosjonelle kompetanser er ifølge Rege:
• Tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver
• Appetitt på nye utfordringer
• Evne til å tilpasse seg og samarbeide med nye medarbeidere
• Evne til å være fleksibel
• Evne til å tenke kreativt om anvendelsen av egne kompetanser
• Evne til å ta initiativ for å skape seg nye muligheter
Så det handler ikke om small talk, understreker Rege. Hun fortsetter:
– Jeg tror du kan ha høy sosial kompetanse, selv om du er dårlig på small talk i heisen. Det er ikke slik at alle mennesker må bli hypersosiale og utadvendte. Sosial kompetanse handler blant annet om evnen til samarbeid, til å se og lytte til andre og sette seg inn i deres situasjon, samt å tilpasse seg og bidra konstruktivt i forskjellige sosiale kontekster.
- Sosiale og emosjonelle kompetanser er viktige i læring og i arbeidslivet og for hvordan du har det. Det er viktig å se på dette som noe du kan jobbe med og forbedre. Ikke noe du er.
Forsker på oppvekst og arbeidsliv
Mari Rege er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger. Forskningsfeltet er oppvekst og arbeidsliv. Hun har ledet flere store forskningsprosjekter, slik som Agder-prosjektet.
Rege har også vært medlem i flere regjeringsoppnevnte utvalg. Ett av dem var Ludvigsen-utvalget, som la fram NOU 2015:8, Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser.
Ifølge Rege er det ikke bare for å takle omstilling og jobbtap at sosiale og emosjonelle kompetanser er viktige. Forskning viser at jobbene som ikke krever sosiale og emosjonelle kompetanser stadig forsvinner.
- For eksempel viser en ny studie fra Harvard-professor David Deming at det blir færre og færre jobber for mennesker som kun er gode i matematikk. Forklaringen er at de lett kan erstattes med datamaskiner. Mennesker som både er gode i matematikk og har sosial kompetanse, blir imidlertid stadig mer etterspurt. Det samme gjør mennesker som ikke er gode i matematikk, men som har god sosial kompetanse.
- Hvis man er godt voksen og sliter litt med sin sosiale og emosjonelle kompetanse, hvordan kan man gå fram da?
- Flere studier viser at vi kan utvikle våre sosiale og emosjonelle kompetanser, også som voksne. Her kan man ha hjelp av å utvikle et lærende tankesett (se faktaboks): «Jeg er ikke så god til dette ennå. Men jeg setter kreftene inn på å bli bedre på det». Det er dette som er den underliggende tanken, sier Rege.
Kompetanse for framtiden
Sosiale og emosjonelle kompetanser er også blitt betegnet som «21th century skills». Andre kaller dem «character skills», påpeker Rege.
- Det handler om vår evne til samarbeid, det å se muligheter, evnen til å ta initiativ, skape muligheter, tro på muligheter til å lære og i hvilken grad du klarer å holde ut og holde fokus på noe, tydeliggjør hun.
- Hvordan kan man utvikle sine sosiale og emosjonelle kompetanser?
- I psykologifaget forskes det på en rekke øvelser som kan bidra til å utvikle sosiale og emosjonelle kompetanser. Disse har blitt testet ut i skolesammenheng i randomiserte kontrollerte forsøk, og en ser at slike aktiviteter kan bidra til elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. I tillegg viser studiene at slikt systematisk arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle utvikling gir bedre skoleresultater. Barna får det bedre på skolen sosialt og emosjonelt, og da lærer de også mer. Kanskje enda viktigere, så viser forskning at gode relasjoner - spesielt til lærer eller en mentor - er viktig for utviklingen av sosial og emosjonell kompetanse. At elevene opplever at noen tror på deg, hører på deg og hjelper deg å se muligheter er veldig viktig.
Viktig å lytte
- Hvordan kan karriereveiledere hjelpe sine veisøkere når det gjelder sosiale og emosjonelle kompetanser?
- Forskningen i skolen tilsier at relasjonsbygging er det aller viktigste. Det betyr at en må møte veisøkeren med respekt, lytte og vise at man har tro på at veisøkeren kan klare nye utfordringer. Det å lytte gjør at de (veisøkerne) føler at deres stemme er viktig. Det viser at man tror det finnes løsninger for personen. Det kan få vedkommende til i større grad å tro på seg selv, og våge seg ut på nye utfordringer, sier Rege.
I en kommentarartikkel Rege nylig publiserte i Stavanger Aftenblad, viser hun til OECD-rapporten Skills for Social Progress: The Power of Social and Emotional Skills (2015).
Den handler om hvordan en skole som systematisk støtter opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling, vil gi en mer innovativ, lærende og omstillingsdyktig arbeidsstyrke. Rapporten bygger på omfattende forskning i psykologi og økonomi, betoner Mari Rege.
«Kanskje ikke så overraskende viser denne forskningen at elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser er viktige for elevenes faglige læring, og for hvordan de senere lykkes med utdannelse, arbeid og i eget liv. Mer oppsiktsvekkende viser den også at sosiale og emosjonelle kompetanser i stor grad påvirkes av oppvekstmiljøet. Heldigvis er dette ikke noe som man enten er begavet med eller ikke», skriver hun.
Sosiale og emosjonelle kompetanser kan utvikles og læres, hevder Mari Rege, igjen med støtte i forskning. Her har både skole og foreldre en viktig rolle, mener hun.
Praksisnær tilnærming
- Så man burde legge større vekt på sosiale og emosjonelle kompetanser i utdanningssystemet?
- Ja, absolutt. I Norge ligger vi langt bak på dette området. Vi burde endre hele grunnskoleutdanningen, og jobbe mer systematisk med sosial og emosjonell læring, sier Rege.
Det gjelder også lærerutdanningen, mener hun, og betoner at sosial og emosjonell kompetanse inkludert relasjonskompetanse er den aller viktigste kompetansen for en lærer.
- For å utvikle en god relasjonskompetanse må du ha en veldig praksisnær tilnærming der man får tilbakemeldinger på seg selv. Det er det lite av i lærerutdanningen, avslutter Mari Rege.
Skriv ut
