- Det som kanskje er den største overraskelsen ved å komme ut i arbeidslivet, er at ingen skjebner er like, det er ingen fasitsvar, sier Marie Olea Løvset (38).
Hun synes dette er noe av det som gjør jobben spennende. Hver veisøker innebærer et nytt møte, hvor hun ofte får mulighet til å følge ham eller henne et stykke videre.
- Det motiverer meg å kunne bidra når noen står ved et veiskille.
Psykologi en god bakgrunn
Marie Løvset ble ferdig med masterutdanningen i 2013. Før hun begynte i det nåværende vikariatet som karriereveileder ved Karriere Nordland (Bodø), jobbet hun i flere år med kommunikasjon ved Nord Universitet, hovedsaklig knyttet til studentrekruttering.
At hun i sin tid begynte å studere rådgivningsvitenskap, var litt tilfeldig, forteller hun. Hun hadde tatt en cand.mag. i økonomi og administrasjon og psykologi.
Men på grunn av overgangen fra hovedfag til master måtte hun vente et halvt år før hun kunne fortsette på masterstudiet. Etter å ha besøkt karrieresenteret ved NTNU, oppdaget hun rådgivningsvitenskap, en utdanning som dessuten var gunstig å kombinere med psykologi-bakgrunnen.
- Jeg har ikke angret. Overgangen fra psykologi til veiledning var riktig for meg, sier Marie Løvset.
Masteroppgaven hennes i rådgivningsvitenskap handlet om karriereveiledning i skolen og hvordan rådgiverne opplever sin arbeidshverdag.
Resultatene fra hennes kvalitative undersøkelse tydet blant annet på at hvis rådgiveren får god kontakt med leder og kolleger, så er det lettere å få jobbet med karriereveiledning på en god måte, og få forståelse for veiledningsarbeidet innad på skolen.
Mer kompleks jobb
Innføringen av Reform 94, hvor fokuset var på å få alle gjennom et videregående utdanningsløp, gjorde hverdagen til skolerådgiverne mer kompleks, påpeker Løvset.
- Så det å ha en bred kunnskap om, og en holistisk tilnærming til, veiledningsarbeid ble enda viktigere enn før. Fordi du møtte elever med mange forskjellige utfordringer.
Etter at hun selv begynte å jobbe som karriereveileder, synes hun at hun hatt god nytte av den tverrfaglige veilederutdanningen ved NTNU. Utdanningen spenner over både psykologi, pedagogikk, sosiologi og filosofi.
- Livet er komplisert. Du møter ulike veisøkere i alle aldre og med ulikt utgangspunkt. Da har det vært fint å støtte seg på den tverrfaglige bakgrunnen.
Hun synes at det å ha brukt tid på å reflektere rundt etiske problemstillinger og få kjennskap til ulike verdisyn, er en veldig god ballast å ha som karriereveileder.
- Du møter mange minoritetsspråklige i denne jobben, og generelt mennesker med forskjellig bakgrunn. Da er det viktig å være trygg i ditt eget verdisyn og møte alle veisøkere med åpent sinn og respekt.
Verdsetter praktiske øvelser
Treningen med praktiske øvelser og caser det hun synes hun har hatt mest direkte nytte av i veilederutdanningen. Hun understreker at den teoretiske biten naturligvis også har vært viktig.
- Er det noe du skulle ønske at du hadde lært mer om i veilederutdanningen, nå som du jobber som karriereveileder?
- Jeg begynte på studiet i 2004 (hun tok senere noen års pause). Det har skjedd ganske mye i løpet av denne tiden, både i forhold til den digitale utviklingen og den økte tilstrømmingen av flyktninger. Jeg skulle gjerne hatt mer kunnskap om hvordan man kan veilede minoritetsspråklige på en god måte. Også arbeidsgivere trenger mer kunnskap om dette, slik at de tør å ta imot også dem som ikke har norsk bakgrunn. Praktiske øvelser får man aldri nok av, og jeg skulle gjerne hatt mer av dette også. I en travel arbeidshverdag er det ikke alltid man får så god tid til å reflektere rundt egen veilederpraksis. Så da bør man ha rutiner på veiledningsferdigheter å falle tilbake på.
Imponert over veisøkerne
Det hun liker best ved jobben som karriereveileder, er alle menneskene hun møter.
- Jeg er like imponert hver gang. Uansett hva de har fått kastet i fanget, er det masse flotte mennesker der ute som står på og har lyst til å få det til. Selv om det kanskje har kommet noen hindre i veien.
- En annen overgang fra studier til jobben som karriereveileder, er at det er en ganske stor base med faktakunnskap du må lære deg. Fra fagkoder og læreplaner til paragrafer i opplæringsloven. Det var et lite sjokk. Men med gode og erfarne kolleger går det bra, avslutter Marie Olea Løvset.
Skriv ut
