Samarbeider om oppfølging av skolefravær

- For det første er det lettere å avdekke bekymringsfullt fravær når både lærer og rådgiver, som kjenner eleven fra hvert sitt ståsted, samarbeider. For det andre er det lettere å jobbe med disse sakene, som kan være arbeidskrevende, når man har en kollega å diskutere med, sier hun.

Ina Kvalen Dalsheim understreker at hele skolen står sammen om den nye og tettere oppfølgingen, som ble iverksatt ved skolestart i fjor. Hun er eneste rådgiver på skolen, som har elever fra 1. til 10. trinn. Ina Kvalen Dalsheim har bakgrunn som allmennlærer og er nå i gang med en master i karriereveiledning ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Tok initiativet

Selv var hun initiativtaker, sammen med sosiallærer for barnetrinnet. 

- Etter å ha vært på kurs, så vi at vi trengte et system, og tok sammen initiativ til dette.

Kurset var i regi av Aschehoug forlag. Kursleder var Silje Tjersland, barnevernspedagog og tidligere ungdomslos i Frogn kommune.
Den nye fraværsoppfølgingen ved Oppsal skole bygger på en fast mal som kontaktlærerne skal følge, der de rapporterer inn fraværet på sine elever fire ganger i året.

- Vi ser at dette bidrar til å avdekke fravær på et tidlig stadium, sier Ina Kvalen Dalsheim.

Grensen for når man tar tak i det, er rundt ti prosent, forteller hun.

- Målsettingen er at når man oppdager at en elev nærmer seg denne grensen, så tar skolen kontakt med eleven og foresatte samme dag. Fortsetter fraværet, innkaller kontaktlærer eleven og foresatte til et møte, hvor eventuelt også rådgiver er med. I spesielle tilfelle kalles et skolefraværsteam inn. Det består av kontaktlærer, rådgiver, en representant for skoleledelsen og eventuelt helsesøster og eksterne instanser som BUP.

Bør komme tidlig inn

Det er viktig å komme tidlig i dialog med eleven og foresatte, betoner Ina Kvalen Dalsheim.

- Når eleven ikke er på skolen i det hele tatt, er det for sent. Det er når man begynner å se tendensene, at man må gripe inn, sier hun og legger til:

- En grunn til at jeg tenker at det er viktig at rådgivere er inne i dette, er at hvis sannsynligheten for at han eller hun ikke klarer å gjennomføre er stor, er det viktig at vi setter inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Det er ikke noen vits i å snakke om hva eleven vil bli, hvis utfordringen er å være på skolen.

Hun understreker at skolen ikke skiller mellom gyldig og ugyldig fravær. Erfaringen viser ifølge Dalsheim at mange som sliter med mye fravær fra tidlig av – kanskje allerede i barneskolen – de sliter med mye fravær senere også. Og det uavhengig av om fraværet er gyldig eller ugyldig. Om så fraværet skyldes et beinbrudd, kan det være vanskelig for noen å komme i gjenge igjen på skolen etterpå, sier Kvalen Dalsheim.

- Så vi kaller det bekymringsfullt skolefravær uansett. Hvis fraværet overstiger ti prosent.

Bruker ikke ordet skolevegring

Hun tilføyer at hun ikke bruker betegnelsen skolevegring.

- Det er ikke alltid det er det å vegre seg mot å gå på skolen som er problemet. Som oftest ligger det noe mer bak. For eksempel psykiske vansker, faglige vansker eller vansker innad i familien.

Hun mener at en fordel med å ha et fast system for fraværsoppfølging, er at det blir enklere å ta samtalene med elever og foresatte. Da slipper skolen å bruke skjønn - det blir likt for alle og man unngår mistenkeliggjøring.

- Vi ønsker ikke å bedrive skjønn, være dommer, vi ønsker å jobbe med alle elevene uavhengig av hva vi tror er årsaken. Da kan vi sammen avdekke det som ligger bak. Vi opplever at foreldre som synes det er vanskelig å få eleven på skolen, ofte er veldig ærlige på det. Det er sjelden de benekter at det er et problem, sier Ina Kvalen Dalsheim og legger til at skolen ikke har hatt konflikter i foreldresamarbeidet.

- Det tror jeg kanskje er fordi vi har en fast måte vi gjør det på.

Anbefaler ulike verktøy

Som rådgiver kan det være en fordel å ikke bare basere seg på samtale, men ta flere veiledningsstrategier i bruk når man skal ta opp temaet fravær, mener hun. Ikke alle elever klarer lett å sette ord på hvordan de opplever dette. Da kan man for eksempel bruke skaleringsverktøy. Vise eleven en oversikt over mulige årsaker til fraværet og be ham eller henne om å fargelegge hvor store deler som skyldes hva.

Ina Kvalen Dalsheim anslår at Oppsal skole befinner seg omtrent på gjennomsnittet når det gjelder bekymringsfullt skolefravær. Skolen er altså ikke verre rammet enn mange andre. Men fravær er et gjentakende problem, som kan få store konsekvenser for den enkelte eleven det gjelder. Skolen bestemte seg derfor for å gjøre noe med det, forteller hun.

Ina Kvalen Dalsheim savner felles systemer for å fange opp bekymringsfullt fravær. Ikke bare på den enkelte skole, men nasjonalt.

- Spesielt med tanke på at det er et initiativ fra politikere å få ned frafall i videregående skole. Ofte har man sett dette frafallet mye tidligere. Men det er ikke noen systematikk i å gjøre noe med det.

Ønsker bedre informasjonsrutiner

Hun skulle også gjerne sett at det var et system for å formidle denne typen informasjon i overgangene mellom de ulike skoletrinnene. Likeså når elever skifter skole i løpet av skoleåret.

Ina Kvalen Dalsheim har foreløpig ikke noen tall på i hvilken grad skolen har lykkes i å få ned fraværet totalt sett. Hun sier de har klart å fange opp flere elever på et tidlig stadium. Det er viktig, for hos noen av dem som lenge har hatt et bekymringsfullt fravær­­­, har utviklingen godt for langt, konstaterer hun.

- Jeg synes det er trist når vi får elever hvor det er gått så langt at vi ikke klarer å snu det.

Hun oppsummerer:

- Det viktigste tror jeg er å sette fokus på fravær, lage en klar plan med tiltak og gå tidlig i dialog med elever og foreldre.