«Kanskje det er en mulighet likevel»

- Hvem er veisøkerne deres?

- Elevene, som vi kaller dem som er innlagt her i behandling for rusavhengighet, har alle bakgrunn fra avhengighet knyttet til rus. Alt fra alkohol til medikamenter eller illegale rusmidler. Det er både helt unge som ikke har ruset seg så lenge til eldre som kanskje har ruset seg i 20-30 år og har et langvarig stabiliserings- og vedlikeholdsbehov. Noen har fullførte høgskoleløp bak seg og har tidligere klart seg bra i jobb. Andre har ikke en gang fullført ungdomsskolen. De er som folk flest, bare at de har hatt rusutfordringer i tillegg.

- Når ble Tyrili IPS etablert?

- Tyrili IPS ble etablert 1.1. 2018, med prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Det er et treårig prosjekt, men målsettingen er at det skal komme i ordinær drift. Vi er seks jobbspesialister. Tyrili prøvde også ut modellen i 2016, men avsluttet da innen samme år grunnet mangel på videre prosjektmidler.

- Hva er forhistorien?

- Bakgrunnen for at Tyrili IPS ble opprettet, er å sikre overgangen fra heldøgnsbehandling til bosetting og etablering i kommunen. Man vet fra forskning at denne overgangen er ganske sårbar for mange. Det handler om å bidra til at folk ikke får tilbakefall og at de kommer seg inn i en aktivitet. Vi har en målsetting om at en ordinær jobb skal være klar før de skrives ut. Derfor samarbeider vi både med behandlingsteamet internt og med eksterne instanser som Nav, kommunal helsetjeneste, DPS og andre aktuelle samarbeidsparter.

- Kan du fortelle litt mer om metodikken deres, Tyrili IPS?

- IPS er en metode som tar sikte på å få folk inn i ordinær jobb, i stedet for praksis. Vi har tro på at dette er personer som er så motivert for vanlig jobb at de kan få lønn som alle andre i ordinær jobb. Dette er inkluderingsarbeid, som det nå er et nasjonalt fokus på. Vi prøver å finne den jobben personen ønsker, er kvalifisert for og som vi tenker matcher med en potensiell arbeidsgiver. Vi har ikke økonomiske midler å tilby arbeidsgivere. Det er personens kompetanse og personlige egnethet vi selger inn.

- Hvorfor har dere basert dere på IPS?

- Forskningen viser at metodikken har veldig bra resultater når det gjelder å få folk ut i jobb og få til et endringsarbeid. Tanken er tett individuell oppfølging over tid både av eleven og arbeidsgiver der det er ønskelig. IPS er blitt stadig mer utbredt. Vi blir evaluert eksternt en gang i året for å sikre at vi følger metodikken og når de mål vi skal.

- Hvilke spesielle utfordringer har elevene deres?

- Det å holde seg rusfri er en jobb i seg selv. Det innebærer også å klare å bygge opp selvtillit. Mange har ruset seg så lenge at de ikke vet hva de vil og er interessert i. Vi er sertifisert i Vip24. Kartleggingen vi gjør med dette verktøyet handler om å utforske alle muligheter.

- Hvor mange har så langt fått jobb?

- Mange! Så langt i år har vi fulgt opp 66 elever. 27 av disse har fått lønnet arbeid. Fire av dem avsluttet arbeidsforholdet av ulike årsaker. Målsettingen vår er at 40 prosent av dem vi følger opp skal få jobb.

- Hvordan vurderer du dette resultatet?

- Vi er kjempefornøyde. Jeg jobbet mange år i Nav med rus. Da dreide mye seg om økonomiske tiltak og ytelser i tillegg til utprøving i diverse arbeidsmarkedstiltak. Nå får jeg jobbe bare med å få folk i jobb, og ser at jeg får mye bedre resultater enn det jeg kanskje klarte med de rammene jeg hadde i Nav. Vi er positivt overrasket over hvor mange bra arbeidsgivere som finnes, og hvor positiv innstilling de har. Noen var litt skeptiske, men er nå blitt veldig trygge og synes det er kjempegøy. Elevene føler de har veldig mye å bevise, de har lyst til å gjøre en god jobb og er veldig lojale og glade for at de har fått en ny sjanse. At mange får jobb, sprer seg blant andre elever, og gir håp for flere som kanskje har kommet inn med et dårlig utgangspunkt og vil søke uføretrygd. De ser at det kanskje kan være en mulighet likevel.

- Kan du fortelle litt mer om hvordan dere jobber mot arbeidsgivere?

- I IPS-metodikken er det tenkt at en jobbspesialist skal ha 60 prosent «utetid». Det vil si at du er ute på arbeidsplasser sammen med og uten eleven. Vi oppsøker arbeidsplasser hvor eleven ønsker å jobbe. Målsettingen er å ha seks nye arbeidsgiverkontakter hver uke. På den måten kan vi skape et nettverk, og gode arbeidsgiverrelasjoner.

- Dere spør eleven hvor han eller hun har lyst til å jobbe, og tar så kontakt med arbeidsplassen?

- Ja, innenfor Supported Employment kalles det «Tre kopper te». Ofte følger vi opp en mulig arbeidsgiver med flere møter. Kanskje fører det til en «jobbsmak», hvor personen kan være der noen dager og se hvordan det fungerer. Du må vel å merke være kvalifisert for jobben. Og noen har dommer som gjør at de for eksempel ikke får politiattest.

- Hva slags bakgrunn har du og dine kolleger i Tyrili IPS?

- Selv er jeg sosionom. Andre er utdannet sykepleier, programingeniør og hjelpepleier, miljøterapeut eller har fagbrev innen logistikk. Vi har alle erfaring fra arbeidsinkludering og karriereveiledning.

- Helt til slutt, hva er en god jobbspesialist?

- Alle vi har er veldig gode! Det er den personlige egnetheten som handler om at du er fleksibel og åpen for mange muligheter. At du ser løsninger i stedet for begrensninger og er kreativ og nysgjerrig. Du må være god på relasjoner - elevene kan ha brutte relasjoner - og kunne oppnå tillit både hos elever og arbeidsgivere. Når noen sier at de ikke har gjort noe og ikke kan så mye heller, så må du stille de rette spørsmålene. Altså spørsmål som gjør at eleven kan få tilbake troen på seg selv og troen på at han eller hun kan få fram ulike sider hos seg selv sammen med andre.