Serier

Hvordan erfarer karriereveiledere å evaluere sin kompetanse? Mette Omnes undersøker i sin masteroppgave hvilke tanker og erfaringer karriereveiledere i to ulike karriereveiledningstjenester har etter å ha tatt i bruk selvevalueringsverktøyet Min kompetanse.

Like mye som språk er bygget opp av grammatikk, er språket bygget opp av maktstrukturer. Hvilke ord og uttrykk vi bruker er ikke tilfeldig, men bærer i seg ulike ideologier og oppfatninger av virkeligheten. Hvilke diskurser dominerer i dagens karriereveiledningsfelt?

Ikke alle veiledninger foregår strukturert og kontrollert på et kontor. Marte Henriksen reflekterer rundt improvisasjon i veiledning, som en del av masterstudiet Karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet.

Tenk deg en arbeidshverdag der din hovedoppgave er å bistå mennesker i opp- og nedturer i søken etter ny jobb, og så vet du ikke om du selv har jobb om 14 dager.  

Ina Kvalen Dalsheim argumenterer for hvordan NICEs kjernekompetanser kan være en rettesnor for karriereveiledningsarbeidet i skolen.

Masterstudent Astrid Nielsen Eliassen belyser i denne artikkelen hvordan en karrierehistorie kan berikes og forklares med karriereteorier. Hvilke karriereteorier er mest relevante i vår postmoderne tid, for å skape mening og sammenheng mellom hendelser i livsløpet for veisøker?

Stian Fredriksen, masterstudent i karriereveiledning, setter i denne artikkelen fokus på spenningen mellom karriereveiledningsfagets begrensninger og det overgripende samfunnsoppdraget om sosial inkludering.

Verdien av mangfold er noe flere karriereveiledningsteorier løfter fram i møtet mellom karriereveileder og den flerkulturelle veisøkeren. I praksis kan karriereveiledere være mer opptatt av veisøkers tilpasning til det norske samfunnet.

Med et arbeidsliv i endring, er det interessant å rette søkelyset mot hvordan enkeltmennesker håndterer omstillingsprosesser og tar nye karrierevalg. Hva er det som gjør at noen takler et ufrivillig karrierebrudd og kommer seg videre?

Karriereveiledning kan være et tiltak for å gi asylsøkere bedre tilgang til utdanning og arbeid, og bidra til integrering. Men hvordan skal en lærer eller veileder møte dem som sannsynligvis får avslag på asylsøknaden?

Det kan være utfordrende for veisøkere å sette ord på hva de kan – særlig når de vil gjøre et karriereskifte. Ved hjelp av begrepet taus kunnskap belyser Petter B. Falch denne utfordringen – og mulige løsninger på den.

Denne studentstemmeartikkelen handler om elevers utvikling av karrierekompetanse gjennom deltakelse på bedriftsekskursjoner.