Serier

Karriereveiledere på tvers av sektorer opplever utfordringer i implementeringen av Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning i egen veiledningstjeneste og -praksis. Fredrik Saanum avdekker i sin masteroppgave usynlige barrierer og mulige løsninger.

Karriereveiledning i Nav kan være et indirekte verktøy i bekjempelse av barnefattigdom. Det konkluderer Ingvild Muri Stabo i sin masteroppgave «Vi har ikke fattige barn. Vi har fattige foreldre». Den tidligere veilederen og nå avdelingslederen i Nav skriver om sosial rettferdighet, utenforskap og barnefattigdom.

Er estetiske fag i skolen bare “kosefag” eller kan fagene utvikle noe i elevene? Kari Holtermann Øyen reflekterer i denne studentstemmen over hvordan dramafagene kan gi rom for å utvikle karrierekompetanse.

Når jenta i barnehagen forteller at hun skal bli prinsesse, sykepleier eller frisør, kan dette skyldes mangel på andre læringserfaringer og rollemodeller. Karriereveiledning i barnehagen kan bidra til høyere karrieremodenhet og et grunnlag for senere å kunne ta bevisste utdanningsvalg. 

Hvordan erfarer karriereveiledere å evaluere sin kompetanse? Mette Omnes undersøker i sin masteroppgave hvilke tanker og erfaringer karriereveiledere i to ulike karriereveiledningstjenester har etter å ha tatt i bruk selvevalueringsverktøyet Min kompetanse.

Like mye som språk er bygget opp av grammatikk, er språket bygget opp av maktstrukturer. Hvilke ord og uttrykk vi bruker er ikke tilfeldig, men bærer i seg ulike ideologier og oppfatninger av virkeligheten. Hvilke diskurser dominerer i dagens karriereveiledningsfelt?

Ikke alle veiledninger foregår strukturert og kontrollert på et kontor. Marte Henriksen reflekterer rundt improvisasjon i veiledning, som en del av masterstudiet Karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet.

Tenk deg en arbeidshverdag der din hovedoppgave er å bistå mennesker i opp- og nedturer i søken etter ny jobb, og så vet du ikke om du selv har jobb om 14 dager.

Ina Kvalen Dalsheim argumenterer for hvordan NICEs kjernekompetanser kan være en rettesnor for karriereveiledningsarbeidet i skolen.

Masterstudent Astrid Nielsen Eliassen belyser i denne artikkelen hvordan en karrierehistorie kan berikes og forklares med karriereteorier. Hvilke karriereteorier er mest relevante i vår postmoderne tid, for å skape mening og sammenheng mellom hendelser i livsløpet for veisøker?

Stian Fredriksen, masterstudent i karriereveiledning, setter i denne artikkelen fokus på spenningen mellom karriereveiledningsfagets begrensninger og det overgripende samfunnsoppdraget om sosial inkludering.

Verdien av mangfold er noe flere karriereveiledningsteorier løfter fram i møtet mellom karriereveileder og den flerkulturelle veisøkeren. I praksis kan karriereveiledere være mer opptatt av veisøkers tilpasning til det norske samfunnet.