Erfaringer med selvevalueringsverktøyet Min kompetanse

Article tema
Erfaringer med selvevalueringsverktøyet Min kompetanse

Hvordan erfarer karriereveiledere å evaluere sin kompetanse? Mette Omnes undersøker i sin masteroppgave hvilke tanker og erfaringer karriereveiledere i to ulike karriereveiledningstjenester har etter å ha tatt i bruk selvevalueringsverktøyet Min kompetanse.

I min første arbeidsuke på karrieresenteret i januar 2020, fikk jeg et skjema der jeg skulle krysse av og vurdere min kompetanse på ulike områder innenfor karriereveiledningsfeltet. Dette skjemaet var utarbeidet av og for de ansatte på senteret. Skjemaet jeg satt med i hendene gjorde at jeg oppdaget bredden i feltet. Jeg oppdaget også hvor mye jeg ikke visste at jeg burde ha kjennskap til. En gnist ble tent, og temaet for min masteroppgave ble tydelig for meg. Jeg ville undersøke hvordan andre karriereveiledere erfarer det å evaluere sin kompetanse. I desember 2020 ble et selvevalueringsverktøy for karriereveiledere lansert. Verktøyet Min kompetanse  ble utgangspunktet for min masterstudie.

Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av min masteroppgave: «Min kompetanse – et selvevalueringsverktøy, 10 karriereveiledere fra 2 bedrifter deler tanker og erfaringer fra et verktøy tatt i bruk». Mitt utgangspunkt var å intervjue karriereveiledere (jobbkonsulenter) fra en arbeid- og inkluderingsbedrift, der hovedoppgaven er å bistå mennesker på vei mot utdanning og jobb, og karriereveiledere fra et offentlig karrieresenter, der hovedoppgave er å veilede mennesker fra 19 år.

En masterstudie av Min kompetanse

Masteroppgaven er utført som en kvalitativ forskningsmetode og er gjennomført som fokusgruppeintervju på et offentlig karrieresenter og i en arbeids- og inkluderingsbedrift. De intervjuede hadde i forkant av fokusgruppeintervjuet gjennomført selvevalueringsverktøyet Min kompetanse, samt fått tilsendt intervjuguide med spørsmål til innramming av temaet.

De intervjuede har ulik grunnutdanning; ni med ulike bachelorutdanninger og en med yrkesfaglig utdanning. Fellesnevner er at de arbeider med karriereveiledning. Uoffisielle tall viser at karriereveilederne på karrieresenteret brukte i 2020 i snitt 2,15 timer per veisøker.   Jobbkonsulentene fra Arbeids- og inkluderingsbedriften hadde i 2020 et snitt 14,18 måneder per jobbsøker i tiltak, før de gikk til jobb og utdanning. Den med kortest tid i oppfølging var der i 51 dager og den som hadde lengst tid i oppfølging var der i 1096 dager. Dette er med på å gi et bilde av ulikhetene i mandatet for karriereveiledning og i tiden som brukes per veisøker i de to karriereveiledningstjenestene.  

Hjelper meg å forstå omfanget av feltet

«Etter at kvalitetsrammeverket kom, er alle enige om at dette er veldig bra og så har vi kanskje ikke helt skjønt hvordan vi skal gå frem for å begynne å jobbe med rammeverket, og da er kanskje de syv inndelingene i Min kompetanse en god start for å begynne å jobbe. Det kan være en begynnelse for å forstå omfanget av karriereveiledning, samt hvor kompetansen min er og hvilke steg som jeg kan begynne med» (jobbkonsulent).

En av karriereveilederne fra karrieresenteret forteller at Min kompetanse gir en påminnelse om at vi som karriereveiledere skal omfavne mye i vår jobb. Selvevalueringsverktøyet er laget med utgangspunkt i kompetanseområdene i de nasjonale kompetansestandardene. Karriereveiledere skal innenfor  områdene ta stilling til en rekke påstander, og velge det svaralternativet som de opplever at beskriver egen kompetanse best.

Modell 7 kompetanseområder for karriereveiledning

Min kompetanse er et omfattende selvevalueringsverktøy og mye er komprimert inn i de syv områdene. Som en karriereveileder sa: «Det er så viktig å følge med på utviklingen, det skjer så mye og så fort. Det er på en måte slik at det kan sammenlignes med en snøball som blir større og større og om du ikke følger snøballen, da føler du at du blir liten i forhold til hva som skjer der ute».

I begge fokusgruppeintervjuene kom det fram at alle var enige i at Min kompetanse gir et godt bilde av omfanget og utvikling i karriereveiledningsfeltet. I tillegg understreket jobbkonsulentene at Min kompetanse kan gi en større forståelse av karriereveiledningsfeltet, slik at de igjen kan utvikle sin kompetanse for å snakke om det faglige i samtalene med jobbsøkerne. I tillegg ble det påpekt at verktøyet også kan gi mulighet for å utvikle et felles kollegialt språk.

Gjennom intervjuene erfarte jeg at deltakere ga uttrykk for at Min kompetanse kan bidra til å støtte fagfeltets utvikling for å bistå befolkningen med livslang læring.

Hjelper veilederen å forstå definisjonen av karriereveiledning

Definisjonen av karriereveiledning, og derav innhold, har vært i utvikling og endring. En av jobbkonsulentene hadde før gjennomføring av Min kompetanse en forståelse av at karriereveiledning kun var den profesjonelle samtalen (den smale definisjonen av karriereveiledning) og erfarte at selvevalueringsverktøyet bidro til å skape en ny og utvidet forståelse:

«Jeg tror jeg har en begrenset forståelse av hva karriereveiledning er, og jeg tror når jeg snakker om karriereveiledning så ser jeg for meg samtalene, hvordan jeg veileder i samtalen og hvordan jeg og veisøker skal skape et eller annet resultat. Gjennom dette verktøyet er det viktigere hvordan vi bruker tiden og hva vi anser som karriereveiledningsaktiviteter» (jobbkonsulent).

Jobbkonsulenten opplevde at Min kompetanse bidro til at hun ble mer bevisst hvor stort karriereveiledningsfeltet er, og samtidig bevisst hvor mye kompetanse hun manglet.

 Kan bidra til å styrke den faglige utøvelsen

«Endelig blir det helt klart at karriereveiledning er ikke godt nok bare fordi du er en som er god å snakke med. Det er ikke hvem som helst som kan holde på med det her faget. Det begynner å bli et fag og det er profesjonalitet» (karriereveileder).

Selvevalueringsverktøyet kan være med på å bidra til økt kvalitet og profesjonalitet for den enkelte gjennom at det hjelper oss å tydeliggjøre hva det er å være profesjonell og hva som kan være kvalitet. På den annen side; dersom selvevalueringsverktøyet Min kompetanse skal benyttes til å måle kompetanse, tenker jeg det blir viktig å reflektere over hvilken makt verktøyet kan ha. Dette ga også deltakerne uttrykk for når de påpekte at dagsformen kan påvirke hvordan man vurderer seg selv: «Vi må tenke på at dette gir et øyeblikksbilde, det er subjektivt, og hvordan vi vurderer oss selv endres ganske hyppig.»  

Samtidig som verktøyet viser bredden i karriereveiledningsfeltet, viser denne masterundersøkelsen at Min kompetanse rettet seg lite mot det som jobbkonsulentene erfarte som deres arbeidsfelt. Masterstudien viste at erfarne jobbkonsulenter kom ut med til dels liten kompetanse etter gjennomføring av Min kompetanse. Hvorpå en jobbkonsulent sier til seg selv: «Hadde du en dårlig dag!» Det fine med denne jobbkonsulenten, er at hun la skylda på dagen og ikke på seg selv! Jeg har reflektert rundt om effekten av Min kompetanse ville ha vært annerledes, dersom verktøyet var tilpasset ulike brukergrupper?

På bakgrunn av intervjuene og egen masteroppgaveforskning vil jeg anbefale brukere av selvevalueringsverktøyet å gjøre seg opp en mening om hva som er hensikten med verktøyet, før det tas i bruk. Er det for å bli kjent med bredden i karriereveiledningsfeltet, eller er det for å bli kjent med egen karriereveiledningskompetanse? Eller er det ja, takk – begge deler. Dette for å unngå at brukere av Min kompetanse skal sitte igjen med en lav selvfølelse, dersom verktøyet ikke dekker hovedtyngden av deres arbeidsfelt.

Min kompetanse må forankres i ledelsen

«Jeg vil anbefale ledere å sterkt anbefale sine ansatte som jobber med karriereveiledning å gå gjennom det, og det nok ikke er så dumt å benytte seg av det i medarbeidersamtale» (karriereveileder).

Karriereveiledere tror at dersom ledelsen er delaktig i gjennomføringen av Min kompetanse, så kan det føre til at de får et større overblikk over bredden og dybden i feltet som karriereveiledere skal arbeide innenfor. Noe som også kan bidra til at karriereveiledere kan oppleve økt tillit fra ledelsen. Videre ble det lagt vekt på at karriereveiledere trenger å bli møtt med respekt og anerkjennelse for sin karriereveiledningskompetanse. Dette for at karriereveiledere skal opprettholde motivasjonen og være en drivkraft på fagområdet for å utøve kvalitet og profesjonalitet.

Ved at ledelsen sørger for å forankre selvevalueringsverktøyet Min kompetanse som et ledd i utviklingsarbeid, kan det støtte den enkelte i å ha en systematisk gjennomgang av hva som skal forbedres og prioriteres. På kolleganivå kan det løftes opp ved at man sammen ser på hva som er den enkeltes styrker og fellesskapets styrker. Det ble i intervjuene gitt forslag om at verktøyet kan benyttes til refleksjon i fellesskapet og for å jobbe temabasert med faglig utvikling. Forslag var å benytte det som en del av arbeidet med et årshjul eller som tema på fagdager. Min kompetanse kan gi noe håndfast og et felles utgangspunkt.

I Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning  anbefales det at ledere av karrieretjenester har et blikk på det samlede nivået på kompetanse i bedriften, i samarbeid med sine karriereveiledere.

Gir oversikt og bevissthet over egen kompetanse

Avslutningsvis vil jeg si at jeg, i likhet med de intervjuede, har tro på at selvevalueringsverktøyet Min kompetanse er et innovativt godt verktøy og at det kan bidra til å skape utvikling av og for bedriften. Min kompetanse gir en oversikt over karriereveiledningsfeltet. Verktøyet kan gi bedriften en oversikt over sin samlede kompetanse og i tillegg hver bruker en bevissthet om egen kompetanse. Videre gir verktøyet en oversikt over mulige utviklingsområder, samt informasjon over områder der det er mangelfullt eller ingen kompetanse i bedriften.

Min kompetanse kan potensielt bidra til kontinuerlig kompetanseutvikling blant karriereveiledere på tvers av sektorer. Som en jobbkonsulent sier det: «Jeg er jo ferdig med veiledningen, men jobbsøker skal videre». Selvevalueringsverktøyet vil kunne bidra til et felles språk på tvers av sektorer. De ansatte kan utvikle sin fagkompetanse som igjen kan gi brukere av verktøyet og mottakere av karriereveiledningen et mer helthetlig tilbud og et bedre utgangspunkt for livslang læring.

Bilde
illustrasjon - mennesker som snakker sammen
Bildetekst
Illustrasjon fra Colourbox

Nasjonale kompetansestandarder for karriereveiledning

  • De nasjonale kompetansestandardene for karriereveiledning er en del av Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning.
  • Hensikten med de tverrsektorielle kompetansestandardene er å gi en oversikt over hvilken kompetanse de som jobber med karriereveiledning bør ha for å ivareta sine roller på en måte som fremmer kvalitet i tjenesten.
  • Kompetansestandardene består av sju kompetanseområder, i tillegg til å beskrive arbeidsområder på karriereveiledningsfeltet og nivå av kompetanse.

Min kompetanse

  • Et selvevaluerings- og refleksjonsverktøy som skal gi karriereveiledere oversikt over egen kompetanse og inspirere og gi retning til videre faglig utvikling
  • Verktøyet er bygd opp rundt de sju kompetanseområde i kompetansestandardene i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning
  • Innenfor hvert av de sju områdene tar karriereveileder stilling til en rekke påstander, og velge det svaralternativet som oppleves at beskriver kompetansen best.