Innen karriereveiledningsfeltet omtales karrierelæring som den læringsprosessen der utvikling av karrierekompetanser skjer. Karrierelæring kan skje både gjennom organiserte og uformelle situasjoner. Karrierekompetanse handler om å forstå og utvikle seg, samt å utforske liv, læring og videre arbeid.
Kvalitetsrammeverk for karriereveiledning fremmer læringsforståelse med referanse til at læring skjer i samspill med andre mennesker i ulike sammenhenger, og at karrierelæring starter ved fødselen. I dagens samfunn går de aller fleste barn i barnehagen, og barnehagen er det første og frivillige trinnet i et helhetlig utdanningsløp. Gjennom lek i barnehagen høster barna erfaringer som de senere i livet kan bruke i en valgsituasjon. Med et «krybbe til grav perspektiv» på livslang læring kan barnehagen tre frem som en arena for karrierelæring. Vi hører derimot sjeldent om at barnehagen er et sted hvor det foregår karriereveiledning.
To masteroppgaver: livslang læring i barnehagen møter kvinner i bygg- og anleggsbransjen
Denne artikkelen baserer seg på to masteroppgaver skrevet ved Universitetet i Sørøst-Norge i 2021. Masteroppgaven Livslang læring og kvalitetsbegrepet i vår samtid retter blikket mot starten av utdanningsløpet og de yngste i samfunnet, gjennom bruk av dokumentanalysen som metode. Oppgaven har et «krybbeperspektiv» i diskusjonen rundt livslang læring.
Den andre masteroppgaven, Kvinner i bygg- og anleggsbransjen, er basert på kvalitative intervjuer av fem yrkesaktive kvinner som har gjort utradisjonelle valg, og som arbeider i bygg- og anleggsbransjen. Oppgaven søkte å finne ut hva som kjennetegner de som har funnet seg til rette med yrkesvalget.
Karriereveiledning i barnehagen - hvorfor det da?
Rammeplan for barnehager fra 2017 fremhever læring, danning, lek og omsorg som grunnlag for barnets allsidige utvikling, og gir en helhetlig tilnærming til det livet som venter etter endt barnehagetid. Grunnlaget for livslang læring legges dermed i barnehagen, og med dette forankres «krybbeperspektivet» i barnehagesektoren.
Karriereveiledning i barnehagen handler derimot ikke om at barna skal velge karrierevei. Margaret A. Harkins sier at det handler om at barna skal begynne å samle erfaringer og kompetanse slik at de senere kan gjøre et bevisst valg.
Mark Savickas’ konstruktivistiske teori fremmer konstruksjon av selvoppfattelse som en samspillsrettet prosess. Han beskriver utvikling som noe som foregår ved individets mange roller gjennom livet, og sammenhengen de utspiller seg i. Utvikling av selvoppfattelse ses som sentralt i hans teori for at livslang læring skal finne sted.
Savickas sier at selvoppfattelsen fungerer som barnets «interne arbeidsmodell». I et samspill mellom barnet og dets miljø, utvikler barn holdninger til hvordan livets oppgaver kan løses gjennom imitasjon av rollemodeller. I barnehagen kjenner vi dette igjen i barnets rollelek, hvor de imiterer og leker ut erfaringer der de har observert voksne: Barna lager «mat» og inviter inn til «måltider» i dukkekroken. Eller de flytte stoler til en lang rekke for å «kjøre buss», for å imitere utflukten barnehagen har vært på.
Men barna introduseres også for spontane inntrykk og rollemodeller i løpet av en dag. Barna kan for eksempel bli opptatt av en stor gravemaskin på utsiden av gjerdet, eller av pappaen til «Kenneth» som kommer og henter i arbeidstøy rett fra anleggsplassen. Gravmaskinføreren og pappaen til «Kennet» representerer såkalte synlige yrker.
Læring gjennom observasjon og rollelek
Når barna så ser noen de kan identifisere seg med utføre en aktivitet, gir det vikarierende læringserfaringer. Observasjonene av hverdagsaktiviteter som gravemaskinen utenfor gjerdet, eller pappaen til «Kenneth», vil derimot i mindre grad gi vikarierende læringserfaringer til jentene enn til guttene. Disse yrkene bekles stort sett av menn, og de fleste jentene vil ikke identifisere seg med dem.
Gjennom lek og imitering kan barna tilegne seg direkte læringserfaringer om de synlige yrkene, men mange barn vil også ha behov for at de voksne tilrettelegger for rolleleker. Det er høyest andel kvinnelige barnehageansatte, og erfaringen er at de oftere tilbyr barna aktiviteter i barnehagen som tradisjonelt er mer feminine. Disse barna kan dermed miste den direkte læringserfaringen som det å leke gravemaskinkjører eller anleggsarbeider gir.
Jenter engasjerer seg mindre enn gutter i karriereutforskning
Barnehagen er barnets første formelle opplæringsarena. I barnehagen gis barna muligheter for å utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å møte erfaringer som senere i livet vil inngå i et bredere sett av karrierekompetanser. Dette vil igjen bidra til en økt trygghet i valgsituasjoner inn mot voksenlivet. I «Career guidance at kindergarten, is it neccessary»? beskriver Dede Rahmat Hidayat og Wahyu Ningrum at 50 prosent av den voksne intelligensen er utviklet innen fire års alder, de neste 30 prosent innen åtte års alder og de siste 20 prosent i slutten av tenårene. Barna kan gjenkjenne oppgaver på bakgrunn av foreldrenes yrke, og de som er rundt barna i tidlig alder har en viktig rolle.
Siri Mordal, Trond Buland og Ida Holth Mathiesen beskriver i rapporten «Det er bare snakk om hvilke briller man har på» at jenter engasjerer seg mindre i karriereutforsking enn gutter, og jenter velger ofte det samme som sin mor eller andre jenter og kvinner det er vanlig å sammenligne seg med.
Det kan være et tøft arbeidsmiljø i bygg og anleggsbransjen
I masteroppgaven om kvinner i bygg- og anleggsbransjen intervjues fem kvinner som trives i denne bransjen. De beskriver et varmt, godt og inkluderende arbeidsmiljø, men de har alle vært utsatt for eller observert at kvinner utsettes for undertrykkelsesmekanismer. De forteller at kvinner må tørre å si fra om noen tråkker dem på tærne.
Bygg.no, et fagtidsskrift i byggebransjen, hadde høsten 2020 en artikkelserie om kvinner som ble trakassert i bygg- og anleggsbransjen. Mange av kvinnene forteller i artiklene at de ikke orker å arbeide i bransjen lenger. I masteroppgaven ble det derfor vesentlig å søke svar på om de fem kvinnelige informantene har noe spesielt ved seg, som gjør at de finner seg til rette og trives.
Jenter med både egne og vikarierende læringserfaringer
Albert Bandura viste gjennom sin forskning at å tro på egen mestring, øker sannsynligheten for å lykkes. Informantene i studien har tidlige læringserfaringer fra barndommen gjennom snekring, mekking, fiksing og lignende aktiviteter. Dette har gitt dem et godt grunnlag for deres tro på egen mestring i bygg- og anleggsbransjen. De tar hevd på den uformelle kompetansen som de har tilegnet seg gjennom at de likte sløyd, ulike håndverk og lignende aktiviteter, også på skolen, og bruker dette som et grunnlag for å lykkes i faget.
Informantene har i tillegg hatt rollemodeller. Det har vært både mødre og bestemødre som har valgt en mannsdominert yrkesvei eller hobby, og/eller andre kvinner som har valgt bygg- og anleggsfag, og som har lyktes. Det har også vært rollemodeller i form av mannlige familiemedlemmer, som har invitert informantene med på snekring og mekking, og der dette har gitt positive erfaringer.
Større kunnskap om ulike valgmuligheter
Jenter vil som regel helt naturlig introduseres for tradisjonelt kvinnedominerte aktiviteter, men disse fem informantene fra studien har også utforsket ulike sider av tradisjonelt mannsdominerte aktiviteter, og har derfor bredere kunnskap om hva de liker og ikke. Da disse jentene var 15-16 år gamle og skulle velge videregående skole, hadde de derfor en bredere plattform enn sine medsøstre uten disse erfaringene og/eller rollemodellene.
Julia Orupabo fant i sin doktorgradsavhandling om kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber, at jenter i mindre grad enn gutter tar hevd på uformell kompetanse, som de har tilegnet seg før studiene. Funn i oppgaven viser derimot at disse kvinnene tar hevd på en uformell kompetanse i forhold til bygg- og anleggsfag. De liker å snekre, bygge og skape. Samtidig opplever de kvinnelige informantene at de mestrer yrker like godt som sine mannlige kolleger. Av og til må de derimot jobbe annerledes, kanskje smartere enn sine mannlige kolleger, på grunn av fysikken.
Vidar Havn og Trond Buland beskriver i sin rapport Du trenger ikke være steintøff for å velge utradisjonelt at det ofte er behov for en forklaring når jenter «trenger seg inn på» guttenes arena. Disse jentene kan derimot lettere stå i yrket i kraft av sine interesse og erfaring fra faget og kan lettere heve seg over andres forklaringsmodeller på at de velger et mannsdominert yrke fordi de er «guttegærene», «guttejenter» eller lignende. En 15 år gammel jente uten denne ballasten, og som ønsker å velge utradisjonelt, kan derfor få det tøft på skolen og senere i yrkeslivet.
«Krybbeperspektivet» bør få en større plass i karriereveiledning
Ettersom et fåtall av jentene i Norge har direkte eller vikarierende læringserfaringer fra bygg- og anleggsfag, velger de ofte som sin mor eller andre viktige voksne de ser opp til. De få som velger utradisjonelt, for eksempel bygg- og anleggsfag, kan møte et relativt tøft arbeidsmiljø, og mange velger å slutte da det blir for vanskelig.
Funnene om hva som kjennetegner læringserfaringene til informantene i oppgaven om kvinner i bygg- og anleggsbransjen viser at «krybbeperspektivet» bør få et tydeligere fokus i framtidig utvikling av karriereveiledningsfeltet. Barnehagen som arena for bred utforskning gjennom lek og rollemodeller, vil bidra til å gi barn læringserfaringer som vil inngå i et bredere sett av karrierekompetanse senere i livet.
Litteratur
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: the exercise of control (pp. IX, 604). Freeman.
Harkins, Margaret A. (2001). Developmentally Appropriate Career Guidance: Building Concepts to Last a Lifetime. Early Childhood Education Journal, 28(3), 169–174. https://doi.org/10.1023/A:1026543201937
Havn, V. og Buland, T. (2001): «Du trenger ikke være så steintøff for å velge utradisjonelt» Sluttrapport fra evalueringen av «Bevisste utdanningsvalg», SINTEF IFIM, Trondheim 2001
Hidayat D.R &, Wahyu, N (2017); Career Guidance in kindergarten, is it neccesasary? Advances in Social Science, Education and Humanities Research (ASSEHR), volume 58
Højdal, L. og Paulsen, L (2012) Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser
Kompetanse Norge (2019)
Mordal,S., Buland T., og Mathiesen I.H (2018, 3. mai). Det er bare snakk om hvilke briller man har på … SINTEF rapport. Hentet 08.mai 2022: https://www.udir.no/contentassets/536bdb6fe55148d796028954ffd288a1/det-er-bare-snakk-om-hvilke-briller-man-har-pa.._.pdf
Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning: Hentet 08.mai 2022:
https://www.kompetansenorge.no/globalassets/kvalitet-i-karriere/rapport_nasjonalt_kvalitetsrammeverk_for_karriereveiledning.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet 08.mai 2022: https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Orupabo, J. (2016). Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Skriv ut
