Karriereveiledning for flyktninger kan være en kompleks og utfordrende oppgave for rådgivere i Voksenopplæringen. Flyktninger har ofte unike og sammensatte behov som krever en nyansert og kultursensitiv tilnærming i en karriereutviklingsprosess. Oslo Voksenopplæring har i mange tiår spilt en avgjørende rolle for å støtte flyktningers integrering i det norske samfunnet, og karriereveiledning har virkelig blitt satt på dagsorden med ny integreringslov i 2021. I masteroppgaven «Karriereveiledning for integrering» utforsker jeg hvordan flerkulturell kompetanse hos karriereveiledere kan styrke kvaliteten på karriereveiledning i Oslo Voksenopplæring, og søker på denne måten å forstå hvordan organisasjoner som har et viktig integreringsmandat, kan oppnå økt utbytte av karriereveiledningstjenester for både individ og samfunn.
Hvordan kan flerkulturell kompetanse hos karriereveiledere styrke kvaliteten på karriereveiledning av flyktninger? Hva gjør mangel på tid og ressurser med karriereveiledningen vi tilbyr de flerkulturelle veisøkerne? Og hvilken betydning har det for disse veisøkerne at karriereveiledningen de får, er etisk forsvarlig? I denne artikkelen ønsker jeg å drøfte disse spørsmålene i lys av noen av funnene fra min masteroppgave.
Flerkulturell kompetanse i lys av skandinaviske velferdsprosjekt
Både Marita Eastmond og Karen Fog Olwig påpeker at det nordiske samfunnet anser integreringen av flyktninger og andre innvandrere som et ansvar for velferdsstaten. Samtidig mener Eastmond, i likhet med hva Maria Gussgard Volckmar-Eeg presenterer i sin forskning om NAV og brukerkategorier, at integreringstiltak, slik som introduksjonsprogrammet, har en tendens til å behandle mennesker som kategorier, slik at de kan passe inn i et byråkratisk system. Olwig kaller dette for det skandinaviske velferdsprosjektet. Når informantene i denne undersøkelsen beskriver sin forståelse av fenomenet flerkulturell kompetanse, kommer det frem flere etiske problemstillinger som kan forstås i sammenheng med nettopp «det skandinaviske velferdsprosjektet». Flere av informantene beskriver blant annet at mangel på tid og ressurser hindrer at de får møtt deltakerne på̊ en etisk forsvarlig måte.
En av informantene i undersøkelsen beskriver dette slik: «Jeg gir nok mye mer råd enn det som kanskje er ønskelig, fordi det koster litt mindre tid. (....) og si at ja jeg tror kanskje at det smarteste ville være, og det er jo på̊ mange måter helt feil. Men samtidig, når det er står et menneske der som ikke aner hva dette er, og ikke har så mye tid heller, og skal sende inn en søknad om videregående opplæring, så må̊ man kanskje, jeg vet ikke, jeg tror bare at det veldig ofte blir sånn at man må̊ gjøre ting på andre måter enn det som kanskje er ideelt.»
Informantene i undersøkelsen uttrykte bekymring for hvordan organiseringen av karriereveiledningen for introduksjonsdeltakere i Oslo VO ikke fremmer kvalitet, med henvisning til mangel på tid og ressurser i organisasjonen. Disse bekymringene bekrefter delvis funn fra rapporten «Kvalitet i karriereveiledning i skolen». Dette funnet reiser et vesentlig spørsmål om rollen til offentlige institusjoner og karriereveiledningspraksiser i integreringssammenheng. Mangelen på ressurser og tid kan gjøre det vanskelig for flyktninger å få tilgang til karriereveiledningstjenester av høy kvalitet, som kan hjelpe dem med å identifisere sine muligheter og begrensninger i et nytt samfunn, samt sette seg realistiske mål.
Karriereveileding nevnes i mange politiske målsetninger i utdanningssammenheng. Uten disse tjenestene kan flyktninger slite med å navigere i det komplekse arbeidsmarkedet, og på denne måten gå glipp av potensielle muligheter til å integrere seg. En av informantene beskriver mangelen på tid og ressurser slik: «Den (karriereutviklings)prosessen føler man kanskje egentlig at man nesten aldri får nok tid til å jobbe for ... Hvis jeg skal være helt ærlig så er det veldig sjelden.» Ifølge informantene i studien forstås flerkulturell kompetanse ikke kun som bevissthet rundt kulturelle forskjeller i veiledningen, men også som å kritisk analysere organiseringen og rammene for et tilbud som har som mål å bidra til integrering og sosial rettferdighet.
Etiske bekymringer rundt forventninger og veiledning fra NAV i karriereveiledning
Et annet sentralt funn fra studien er at rådgivere har etiske bekymringer rundt forventninger og veiledning fra NAV i karriereveiledning. Karriereveiledningen som forekommer i regi av introduksjonsprogrammet, skjer ofte i samarbeid med en programrådgiver. Informantene beskriver at de opplever at det finnes føringer fra programrådgivere i NAV om hvilke utdanninger eller jobber karriereveilederne skal anbefale til deltakerne i introduksjonsprogrammet. Dette funnet er koblet opp til flerkulturell kompetanse og etikk på systemnivå i Oslo VO. Informantene beskriver at dette påvirker flyktningenes muligheter til å motta karriereveiledning med utgangspunkt i egne forutsetninger, muligheter og begrensinger, noe flere uttrykker som etisk problematisk. Dette kan ses i sammenheng med neoliberalistiske styringsmekanismer, samt hvordan Roger Kjærgård, professor i karriereveiledning, beskriver karriereveiledning som en nøkkelkomponent i en kunnskapsøkonomisk diskurs.
Samtidig kan dette funnet ses i sammenheng med det Olwig beskriver som det skandinaviske velferdsprosjektet, hvor målsetningen med integreringsprogrammer er å gjøre flyktninger og andre innvandrere til «good citizens», etter mottakslandets forståelse av hva integrering betyr. Dette fremmer store etiske problemstillinger når det kommer til integrering av flyktninger fra særlig ikke-vestlige land inn i en kunnskapsøkonomi som Norge. Kvalitet og etikk henger tydelig sammen, og illustreres som en forutsetning for utbytte for individ og samfunn i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Dersom karriereveiledningen ikke blir gitt på bakgrunn av enkeltindividets verdier, egenskaper og interesser, kan det bli fare for at deltakerne ikke mestrer utdanningsløpet eller arbeidet som de veiledes inn i. Dette kan videre føre til økt sannsynlighet for å falle fra arbeidslivet, noe som bidrar til utenforskap. En av informantene beskriver dette slik: «NAV har noen føringer (....). Snakker vi om veien videre så er hun redd for å på en måte fortelle at hun har vondt i ryggen fordi da kan det hende at NAV kutter tiltakspenger hun har for å gå på skole for å bli helsefagarbeider.»
IMDi understreker at karriereveiledning i integreringssammenheng ses som et nyttig redskap for at flyktninger skal få brukt medbrakt kompetanse i Norge, men informantene i min undersøkelse forklarer at det finnes «føringer» og «forventninger» til tross for «språklige utfordringer» og «manglende språkferdigheter». En av informantene sier det slik: «Deltakerne våre har ofte ikke nok språk til egentlig og ha den typen samtaler, fordi det krever faktisk ganske mye språk og forhold til noe som gir mening, og hvor man kan være helt sikker på at man forstår dette på samme måte, og veldig ofte så har man ikke forstått det på samme måte allikevel.»
Samtidig beskriver en av informantene de etiske problemstillingene når man skal forsøke å veilede mennesker som har tatt andre valg i livet basert på egne kulturelle verdier: «Man må være også veldig forsiktig med å ikke dømme forskjellige typer å leve på. Det er forskjellige måter å leve på. Selv om man åpenbart synes at det gjør livet mye vanskeligere når man for eksempel ikke har fullført grunnskolen, og har tre barn. Det blir mye etikk i det, og igjen mye bevissthet rundt det at i denne personens kultur kan det være helt andre tanker om det å få barn for eksempel i ung alder.»
Vi lever i et kunnskapssamfunn, der kunnskap og kompetanse verdsettes høyere enn fysisk arbeidsevne. Mange arbeidsplasser har høye krav til arbeidstakere, og det er press på jobbene som ikke krever formell utdanning. Dette fører til store problemer for flyktninger som kommer til Norge uten formell utdannelse. Det er et stort gap mellom den kompetansen arbeidslivet etterspør, og den kompetansen flyktninger kommer med. Dette gjør det utfordrende for mange å få en varig tilknytning til arbeidslivet, noe som har mange negative ringvirkninger for enkeltindividet. Flyktninger kan måtte balansere mange nye oppgaver i et nytt land, noe som kan gi dem lite tid til å bli bevisste sin egen karriereutviklingsprosess. Dersom karriereveiledningen som forekommer i integreringssammenheng, blant annet i voksenopplæringen, blir benyttet til å «plassere» menneskene inn i jobber, bygger da selve karriereveiledningspraksisen på et sosialt rettferdighetsprinsipp?
Sosial rettferdighet i flerkulturell karriereveiledning
Kvalitet i karriereveiledning fører til utbytte både for individ og samfunn. Flyktninger er helt avhengige av at vi tar dem imot på en god måte, og dette gjelder også i karriereveiledningen. Forståelsen av viktigheten av utdanning og arbeid kommer ikke uten et fokus på utviklingen av karrierekompetanser hos mennesker som er født og oppvokst i andre land og andre kulturer, og som i verste fall har opplevd krig og mistet store deler av livet sitt. Min undersøkelse viser nettopp at dersom karriereveiledningen skal kunne bidra i målsetningen om økt utdanning- og arbeidsdeltakelse for flyktninger og andre innvandrere, kan det være hensiktsmessig å kritisk undersøke rammene for utøvelsen, og således også organiseringen av tilbudene som skal bidra til økt samfunnsdeltakelse for mennesker som er nye i Norge.
Litteraturhenvisninger:
Eastmond, M. (2011). Egalitarian Ambitions, Constructions of Difference: The Paradoxes of Refugee Integration in Sweden. Journal of Ethnic and Migration Studies - J ETHN MIGR STUD, 37, 277–295. https://doi.org/10.1080/1369183X.2010.521323
IMDi. (2021). Kompetansekartlegging og karriereveiledning. Introduksjonsprogrammet. https://introduksjonsprogrammet.imdi.no/temaer/kompetansekartlegging-og- karriereveiledning/
Mordal, S., Holm-Nordhagen, A., Mathiesen, I. H., Buland, T., & Thomsen, R. (2022).
Kjærgård, R., & Plant, P. (2018). Karriereveiledning: For individ og samfunn. Gyldendal.
Kvalitet i karriereveiledning i skolen En undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen. NTNU Samfunnsforskning AS. Hentet 9. desember 2022, fra https://hkdir.no/rapportar/kvalitet-i-karriereveiledning-i-skolen-en-undersoekelse- av-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-i-karriereveiledning-i-skolen
Olwig, K. F. (2012). ‘Integration’: Migrants and Refugees between Scandinavian Welfare Societies and Family Relations. I Olwig, K. F., Larsen, B. R., & Rytter, M. (2013). Migration, Family and the Welfare State. 1.utgave. London: Routledge
Volckmar-Eeg, M. G. (2021). The making of immigrant clients: An ethnographic study of categorisation work in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) [Doctoral thesis, University of Stavanger, Norway]. Hentet 2. august 2022, fra https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2834333
Skriv ut
