Min arbeidshverdag består av både det brede og det smale perspektivet på karriereveiledning. Det brede perspektivet består av alle de organiserte aktivitetene som er med på å styrke hver enkelt elevs kompetanse på utdannings- og yrkesvalg.
Det smale perspektivet er de veiledningssamtalene jeg har med den enkelte elev eller gruppen av elever. I denne teksten vil jeg ha fokus på de oppgavene som er med på å danne grunnlaget for god karriereveiledning i skolen, og hvordan jeg som karriereveileder kan bidra til dette. Jeg har hele tiden den enkelte elev i fokus.
Mulig krysspress
Som mange andre karriereveiledere i en stilling som består av mer enn karriereveiledning, frykter jeg krysspresset mellom karriereveiledningen og andre arbeidsoppgaver. NOU 2016:7 viser til NICEs beskrivelse av det en karriereveileder har som sine hovedområder eller kjernekompetanser. Disse fem kjernekompetansene gir meg en rettesnor for karriereveiledningsarbeid.
Kjernekompetansene er:
• Karrierelæring
• Informasjon og vurdering
• Karriereveiledning
• Planlegging, koordinering og markedsføring
• Intervensjon i og utvikling av sosiale systemer
En karriereveileder har mange oppgaver; vi skal undervise, gi informasjon, koordinere, bygge nettverk, være innovatører – i tillegg til å veilede. Jeg opplever at de fem kjernekompetansene er en systematisering av karriereveiledningsfeltet og viser kompleksiteten i faget. I arbeidet med karriereveiledningen rettet mot enkelteleven, er det de tre første punktene som er mest sentrale og som jeg her utdyper: Karrierelæring, Informasjon og vurdering og Karriereveiledning.
Karrierelæring
Paragraf 22.3 i Opplæringsloven sier at «Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen». Arbeidet med fokusområdet «rådgiving som hele skolens oppgave» bidrar til å sikre karriereveiledningen.
Hvis alle på skolen er delaktige i karriereveiledningsarbeidet, vil karriereveiledningen profesjonaliseres ytterligere. Selv om dette arbeidet skjer i det brede perspektivet for karriereveiledning, vil den individuelle, profesjonelle veiledningssituasjonen også styrkes av dette, fordi de fleste elevene kommer med økt kompetanse inn i veiledningssamtalen.
En arena hvor jeg driver karrierelæring og når ut til mange elever samtidig, er når jeg underviser i faget utdanningsvalg. Det er viktig at elevene opparbeider seg kompetanse i å kunne tilegne seg noen ferdigheter i å finne frem til nyttig informasjonen på egenhånd, og selv kunne vurdere hva som passer for seg.
I løpet av sin utdanning vil de møte på mange karriereveiledere, men mange av tankene om fremtidig skolegang og jobb kommer til å skje utenfor skole og arbeid, og det er viktig at de selv kan håndtere disse tankene. Når jeg underviser i utdanningsvalg, har jeg fokus både på å gi informasjon og å lære elevene selv til å finne informasjon. Dette viser også at kjernekompetansene henger sammen og noen ganger også går over i hverandre.
På vår skole har vi fokus på læringsmiljøarbeid. Alle klasser har satt av en time i uka hvor fokuset er på å styrke læringsmiljøet. Dette fører også til at læringsmiljø får et større fokus i andre undervisningstimer og i andre forum, for eksempel elevrådet. Dette er også en viktig arena for karrierelæring.
Spesielt det å kunne se selg selv i samspill med andre og se sine egne sterke sider, kan man utvikle gjennom læringsmiljøarbeidet.
Dette mener jeg er med på å styrke elevenes valgkompetanse fordi de gjennom arbeidet med læringsmiljøet får et mer bevisst forhold til egne ønsker, behov og ferdigheter som ikke kun går på det faglige, og dette kan de ta med seg når de skal gjøre karrierevalg. Det å styrke læringsmiljøet generelt er viktig for å skape en trygg ramme for alle elevene og jo tryggere elevene er, jo bedre grunnlag vil den ha for å gjøre gode valg.
Informasjon og vurdering
For å kunne ta gode valg for fremtidig karriere, er det viktig at elevene har kunnskap om valgmulighetene sine. Elevenes behov varierer, og mange av dem henter selv inn informasjon. I dagens digitale samfunn, er det mange måter å finne informasjonen på.
Det er likevel viktig at elevene får god informasjon og ofte bredere informasjon enn den de har søkt på selv. Mange elever har en overbevisning om at det er kun det de har tenkt på tidligere som er aktuelt, og at de egentlig aldri har tenkt over om valget deres er noe som faktisk passer. Jeg jobber ofte med oppgaver som har fokus på beslektede yrker. Dette gjør at elevene får innsikt i at det finnes flere ulike yrker som kan passe til de ønskene de har.
I karriereveiledning befinner vi oss alltid i skjæringspunktet mellom de individuelle behovene og samfunnets behov. Samfunnet trenger fagarbeidere, og vi som karriereveiledere kan være med i prosessen ved å gi riktig og god informasjon, men i tillegg må samfunnet gjøre noen grep.
Blant annet må statusen til yrkesfagene bedres og bruk av ufaglært arbeidskraft og utenlandske arbeidere gjort flere skeptiske til å velge yrkesfag. Det er spesielt viktig at vi når ut til foreldrene. Elevene forteller at foreldrene har en stor påvirkningskraft når de skal velge utdanning. Jeg har valgt å ha egne foreldreworkshops på min skole og har gjennom dette fått ut informasjon, vist dem hvor de kan søke informasjon selv og hatt mange gode diskusjoner med foreldre.
Karriereveiledning
Målet er at elevene skal bli i stand til å ta egne valg. Da er det viktig at de selv kan vurdere sine sterke og svake sider. Klarer skolen enten via meg som karriereveileder eller lærerne å bidra til at elevene tar et valg som gjør at de unngår frafall og utenforskap, vil dette komme både samfunnet og den enkelte til gode.
Som veileder i skolen må man ta utgangspunkt i den enkelte elev og få han/hun selv til å se sin egen situasjon og hvilke valg som kan være gode for seg, basert på de erfaringene og behovene han/hun har. Vi kan aldri bli eksperter på hva som er et riktig valg for en annen person. Vi må i veiledningssituasjonen være nysgjerrige på dem vi skal veilede, og vi må være tilstedeværende i samtalene slik at vi klarer å stille de gode spørsmålene som kan hjelpe den veisøkende.
Alle elevene på skolen har minst én veiledningssamtale alene med meg. I denne samtalen åpner jeg alltid for at de fritt skal kunne stille spørsmål. Noen av elevene vet ikke hva de ønsker å søke på når det gjelder videregående eller hva de skal jobbe med senere. Med disse elevene har jeg fokus på interesser. Andre elever har en overbevisning om at det kun er ett valg som er aktuelt for dem. Disse utfordrer jeg til å begrunne svaret sitt nøye, og jeg utforsker alternativer sammen med dem.
Hva med de som velger «feil»?
En utfordring karriereveileder i skolen står overfor, er elever som ønsker å ta det lærer, foreldre og/eller karriereveileder mener er et «feil» valg. Det å få disse elevene til å reflektere rundt valget, er noen ganger utfordrende. Samtidig skal vi ikke være for bastante, for det hender også at elever klarer å snu egne prestasjoner slik at de oppnår målet sitt. Uansett er det viktig å realitetsorientere elevene, slik at de er forberedt på utfordringene en tenkt karriereplan kan ha.
Jeg tenker at man med fordel kan bruke veiledning i gruppe i mange sammenhenger, fordi man ved å bli bevisst egne ferdigheter i samhandling med andre, kan oppnå flere fordeler. Dette kan for eksempel være økt refleksjon, å se og forstå seg selv på nye måter, lære av medelever, komme i observatørperspektiv til seg selv og aktuelle problemstillinger og få inspirasjon. Dette kan legge grunnlaget for en mer konstruktiv individuell veiledningssamtale i etterkant.
Kompetanseområder som rettesnor
Ved å bruke kjernekompetansene fra NICE som en rettesnor for arbeidet vårt, kan vi som karriereveiledere være med og sikre at veiledningen elevene får er tilpasset deres egne behov. Når vi har disse punktene med oss i det arbeidet vi gjør i hverdagen, vil vi sikre en bredde i innholdet i karriereveiledningen rettet mot den enkelte elev. Dette vil være med på å gi elevene et godt utgangspunkt for fremtiden.
Referanser
Gaarder, I. E., & Gravås, T. F. (2011). Introduksjon: Hva er karriereveiledning? I T. F. Gravås, & I. E. Gaarder (Red.), Karriereveiledning (13-32). Oslo: Universitetsforlaget.
Isachsen, K., Vassbotn, T., & Sønstebø, H. (2011). Hyggelige samtaler eller nyttige prosesser? I T. F. Gravås, & I. E. Gaarder, Karriereveiledning (118-134). Oslo: Universitetsforlaget.
NHO. (2015, 28.1). Foreldrene påvirker barnas skolevalg mest. Hentet 29.4.2017 fra
NHO. (2015, 12.2) 5 dører til videre utdanning etter fagbrev. Hentet 30. 4.2017 fra
NICE. (2012). Handbook for the Academic Training of Career Guidance and Counselling Professionals. Heidelberg, Heidelberg University.
NOU 2016:7. (2016). Norge i omstilling -karriereveiledning for individ og samfunn. Oslo: Departementets sikkerehts og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning.
Olsen, O. J. (2012). Yrkesfagenes status – et spørsmål om innbyrdes forhold mellom arbeid og utdanning. En kommentar med en komparativ og historisk tilnærming. Søkelys på arbeidslivet. 2012(4), 369-381.
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet 30. 4.2017
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Reine, T. (2011). Pilot eller trommis, astronaut eller tannlege? I T. F. Gravås, & I. E. Gaarder, Karriereveiledning (79-94). Oslo: Universitetsforlaget.
Thomsen, R., Skovhus, R.B., & Buhl, R. (2013). At veilede i fællesskaber og grupper. Danmark: Schultz.
Skriv ut
