Kan karriereveiledning bidra til å redusere barnefattigdom?

Når det snakkes om barnefattigdom, rettes søkelyset ofte mot hvordan barn kan få det bedre, hvordan barn kan inkluderes og hvordan barn kan føle at de har de samme mulighetene som andre barn. Statistisk Sentralbyrås tall fra 2020 indikerer at 115 000 barn i Norge lever i lavinntektsfamilier. Barnefattigdomsbegrepet brukes når barn vokser opp i familier med en samlet inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge.

Dette betyr at det er mange enkeltindivider som føler seg annerledes enn andre barn i barnehagen eller på skolen. Landet sett under ett har mange gode tiltak og prosjekter for å bedre barnas hverdag.

Det snakkes om deltagelse i fritidsaktiviteter, sosial trening i barnehager og muligheten til å få nye vintersko. Alt dette er viktig. Alt dette er avgjørende for det enkelte barn. Men bør ikke innsatsen også rettes inn mot foreldrene, der det monner mest? Kan karriereveiledning av foreldre i lavinntektsfamilier bidra til å redusere barnefattigdom?

Denne artikkelen baserer seg på min masteroppgave «Vi har ikke fattige barn. Vi har fattige foreldre», skrevet ved Universitetet i Sørøst-Norge juni 2022. Med utgangspunkt i problemstillingen Hvordan kan karriereveiledning bidra til å redusere barnefattigdom? gjennomførte jeg en praksisorientert dokumentanalyse av kapittel 1 og 3 i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), samt kapittel 1 og 4 i NOU 2016:7 Norge i Omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. Nøkkelordene sosial rettferdighet, utenforskap og barnefattigdom var sentrale for den analytiske prosessen i oppgaven.

Som tidligere veileder i Nav og nå som avdelingsleder på et Nav kontor, er både masteroppgaven og denne artikkelen skrevet i et Nav-perspektiv. Begrepet karriereveiledning brukes om det som også kalles for karriereorientert veiledning, eller arbeidsrettet oppfølging i Nav.

Navs rolle i Norge

Navs samfunnsoppdrag er å bidra til å få flere i arbeid og færre på stønad. I tillegg skal Nav bidra til å skape et velfungerende arbeidsmarked og bygge en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Gjennom Navs visjon «Vi gir mennesker muligheter», jobber Nav-ansatte for å hjelpe mennesker i meningsfull aktivitet eller arbeid. I tillegg har Nav en viktig samfunnsoppgave med inntektssikring til mennesker i krevende faser av livet. På Nav-kontorene jobber veiledere og jobbspesialister tett på mennesker for å bistå dem inn i eller tilbake i jobb. Det er i denne relasjonen karriereveiledning kan tolkes som et indirekte verktøy i bekjempelse av barnefattigdom.

Sosial rettferdighet, utenforskap og barnefattigdom

De tre nøkkelordene sosial rettferdighet, utenforskap og barnefattigdom, kom på hver sin måte til uttrykk i analyse og funn i masteravhandlingen, og kunne på hver sin måte belyse problemstillingen om hvordan karriereveiledning kan være et verktøy i fattigdomsbekjempelse. FNs definisjon av sosial rettferdighet har fokus på rettferdig fordeling av rikdom, muligheter og privilegier i et samfunn, og at alle skal ha de samme forutsetningene for å lykkes. I arbeidet med å legge til rette for sosial inkludering og utjevning av sosiale forskjeller, kan karriereveiledning spille en viktig rolle.

Karriereveiledningens potensiale i utjevning av sosial ulikhet, forankres teoretisk i masteroppgaven gjennom Jürgen Habermas typologi som er delt i tre diskurser: teknokratisk, humanistisk og frigjørende. Gjennom disse tre perspektivene kan karriereveiledning forstås på ulike måter. Man kan stille seg spørsmålet, hvem er karriereveiledning for? Er det for individet eller for samfunnet? I den teknokratiske diskurs er samfunnsøkonomisk effektivitet i sentrum, og humankapitalen ses på som en ressurs for å styrke samfunnets økonomi. I den humanistiske diskursen er selvrealisering og personlig vekst i fokus, og selvkonstruksjon viktigere enn samfunnets effektivitet. I den frigjørende diskursen, også kalt sosialrekonstruksjonistisk diskurs, er felleskapets beste i front. Diskursene gir interessante perspektiver på hvordan en karriereveileders rolle har et potensiale for å utjevne sosiale forskjeller både på individ og samfunnsnivå.

Frigjørende pedagogikk og Navs samfunnsoppdrag

Et av de interessante teoretiske innfallsvinklene jeg trakk frem i masteroppgaven, var Paulo Freires frigjørende pedagogikk som peker på at en karriereveileders rolle kan være viktig i å bevisstgjøre enkeltindivider om strukturelle forhold som kan påvirke muligheter til å lykkes i arbeidslivet. Et eksempel på dette kan være bevissthet rundt hvordan integrering foregår i Norge. Kan det være rammer som heller begrenser enn fremmer enkeltindividers muligheter? Freire påpeker også nytten i å øke bevissthet rundt historiske røtter og hvordan dette kan gjøre det enklere å frigjøre seg fra begrensende sosiale forhold.

Hvis man trekker dette ned til Navs samfunnsoppdrag og kommuners ansvar for å sette i verk tiltak der det trengs mest, kan karriereveiledning i form av kartlegging, karriereplanlegging og støtte i karriereutvikling forstås som utjevnende tiltak til marginaliserte grupper. Fokus på utenforskap og tiltak for å motvirke dette, kommer frem i datamaterialet fra NOU 2016:7:

Karriereveiledning skal bidra til befolkningens deltakelse i utdanning og arbeid.

1. Å styrke samfunnets konkurranseevne og skape et effektivt og dynamisk samfunn.
2. Å motvirke eksklusjon og marginalisering/utenforskap

(NOU 2016:7, s. 22).

Et sitat fra rundskrivet til Lov om sosiale tjenester får også frem dette perspektivet, men med et større forebyggende individfokus.

Kommunen skal drive generell forebyggende virksomhet rettet mot befolkningen generelt og spesielt mot utsatte grupper for å søke å forhindre at personer havner i vanskelige livssituasjoner. NAV-kontoret har en plikt til å medvirke i dette arbeidet. Kontoret har et særlig ansvar overfor personer som faller utenfor eller ikke får tilstrekkelig hjelp fra andre statlige eller kommunale velferdsordninger. Det skal rettes spesielt oppmerksomhet mot forhold som er av betydning for de sosialt vanskeligstilte, personer utenfor arbeidslivet og for oppvekstsvilkårene til barn og unge. (AID, 2009)

Sosial likhet kan forstås både som et mål for individet selv og for samfunnet som helhet. Både NOU 2016:7 og rundskrivet til lov om sosiale tjenester er opptatt av deltagelse i arbeid og dermed reduksjon av utenforskap. Økt arbeidsinkludering vil ha positive konsekvenser for samfunnet gjennom velfungerende arbeidsmarked og god samfunnsøkonomi.

Arbeidsinkludering med veiledning og oppfølging fra Nav

Karriereveiledning kan arte seg ulikt ettersom hvilke behov arbeidssøkerne har. I noen tilfeller kan karriereveiledning gjennom veileder eller jobbspesialist være nødvendig for å kartlegge interesser eller ressurser, i andre tilfeller kan det være behov for motivasjon eller støtte i en jobbsøkerprosess.

På et Nav-kontor møter vi mennesker i alle livsfaser, noen trenger hjelp med omskolering etter sykdom, andre har mistet troen på egne evner eller mangler forutsetninger for å vite hvordan «man skal ta tak» for å endre livet. For noen kan det være nok å igangsette nye tankeprosesser, mens for andre kan det være behov for å fylle en pult med post-it lapper for å vise muligheter, eller bruke tegning i veiledningssamtaler for å bedre kunne forklare eller forstå.

For den enkelte foreldre i en lavinntektsfamilie, vil karriereveiledning og arbeidsrettet oppfølging fra Nav kunne øke sjansene for å lykkes i arbeidslivet. I tillegg kan Navs virkemidler som arbeidstrening, mentor eller lønnstilskudd ytterligere øke muligheten for arbeidsinkludering. Med foreldre i arbeid bedres ofte familiens levekår.  Navs rolle er viktig i dette arbeidet. Nav-ansatte kommer i kontakt med mennesker i utfordrende livssituasjoner og har en mulighet til å bistå med å få foreldre i arbeid og skape en trygg og forutsigbar oppvekst for barna.  

Barneperspektivet i Nav - sosial arv

På et Nav-kontor ser man dessverre et mønster i at mange barn oppvokst i lavinntektsfamilier, står og banker på døren når de fyller 18 år. Dette kan kalles sosial arv. Studienett.no definerer sosial arv som en oppsamling av alt man har arvet i livet som påvirker holdninger og valg, men som ikke kan skrives fra genetisk arv. Foreldrenes livsform, utdannelsesnivå og sosiale posisjon gjentas ofte hos barna. Den sosiale arven kan ofte være vanskelig å bryte. I tillegg til at Nav tar hensyn til barnas beste når det kommer til spørsmål om både arbeid, bolig og ytelser i nåtid, er det også et tidsperspektiv å ta høyde for.

Ved bruk av de rette tiltakene tidlig i prosessen kan man styrke barnas levekår slik at sannsynligheten for at de selv blir Nav-klienter som voksne, reduseres. HOLF-prosjektet der 29 kontorer i Norge opprettet familiekoordinatorroller og utarbeidet egen oppfølgingsmetodikk med fokus på helheten i familien, har påvirket mange Nav-kontors arbeid med målgruppen. Selv om rapporten ikke kunne vise til signifikante resultater på målområdene arbeid, bolig, økonomi og barnas situasjon, har jeg en tanke om at prosjektet ble avsluttet for raskt. Kan vi forvente en helomvending for en lavinntektsfamilie med store behov på kun to år? Kanskje det er i neste generasjon at man kan se at familien sakte, men sikkert får stablet på plass et bedre grunnlag for barna?

Hva nå? Navs mulige rolle i fattigdomsbekjempelse

I masteroppgaven konkluderer jeg med at karriereveiledning i Nav kan være et indirekte verktøy i bekjempelse av barnefattigdom. Gjennom å styrke arbeidsinkludering, reduseres utenforskapet og da kan barn oppvokst i lavinntektsfamilier få bedre levekår. Som veileder eller jobbspesialist i Nav er man tett på mennesker og får en viktig rolle både når det kommer til å støtte og utfordre mennesker i aktivitet og arbeid. Med rett metodikk, med fokus på helhetlige tjenester og anledning til å følge opp færre brukere av gangen, kan man virkelig komme i posisjon til å gjøre en forskjell. Men dette er ikke quick-fix! Dette er et arbeid som krever tålmodighet i relasjonsarbeidet, og ikke minst tillit til å diskutere barnas situasjon. Dette kan redusere barnefattigdom i nåtid, men også ha et potensiale til å bryte arv og skape en bedre fremtid for neste generasjon.

Litteraturliste

Asdal, K. og Reinertsen, H. 2020. Hvordan gjøre dokumentanalyse? En praksisorientert metode (1. utg.). Oslo. Cappelen Damm Akademisk.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, (u. å.). Barnefattigdom. Barnefattigdom (bufdir.no)

FN- sambandet. (, u. å.). Verdens dag for sosial rettferdighet. Verdens dag for sosial rettferdighet (fn.no).

Kenny, M. E., Blustein, D. L., Gutowski, E. & Meerkins, T. (2018). Combatting Marginalization and Fostering Critical Consciousness for Decent Work. Lifelong Learning Book series, 2018 (23), 55-73.

Kjærgård, R. og Plant, P. (Red.). (2018). Karriereveiledning for individ og samfunn. Gyldendal Akademisk

Lovdata (2012, 22. juni). Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV. Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV – Lovdata

NAV (2020, 7. mai). Kva er NAV? Kva er NAV? - nav.no

NAV (2020, 11. mars). Helthetlig oppfølging i lavinntektsfamilier. Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF) - nav.no

NAV (u. å.). Tiltak for å komme i jobb. Tiltak for å komme i jobb - nav.no

Regjeringen. (2016, 25. april) NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. NOU 2016: 7 - regjeringen.no

Stabo, I. M. (vår 2022). Vi har ikke fattige barn. Vi har fattige foreldre. Karriereveiledning og barnefattigdom. (Masteroppgave). no.usn:wiseflow:6594028:50418951.pdf

Store Norske leksikon. (2021, 30. mars). Barnets beste. Barnets beste – Store norske leksikon (snl.no)

Statistisk sentralbyrå (2022, 31. mars). Fremdeles 115 000 barn med vedvarende lavinntekt i 2020. Fremdeles 115 000 barn med vedvarende lavinntekt i 2020 (ssb.no)