Jeg har arbeidet som karriereveileder og dansepedagog ved Inderøy videregående skole i Trøndelag i flere år. Vi er en liten skole med en overvekt av musikk-, dans- og dramaelever. I løpet av årene med veiledning har dramaelevene fanget min interesse. Jeg opplever elevene som annerledes i veiledningen. Men hvorfor det? Og hva er det med programfagene deres som påvirker og endrer elevene?
I min masteroppgave «BARE DRAMA? En Q-metodisk undersøkelse blant dramaelever i videregåendeskole og deres utvikling av karrierekompetanser» har jeg undersøkt dramaelever i videregående skole og deres opplevelse av om dramafagene gir rom for å utvikle karrierekompetanse.
Hva er så karrierekompetanse?
Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sin nettside Kvalitet i karriereveiledning handler karrierekompetanse om å ha kompetanse til å kjenne og forstå seg selv og sin kontekst, til å handle og ta valg, og til å håndtere dilemmaer og spenninger knyttet til liv, læring og arbeid. Den enkelte formes av sine livsvilkår og sine handlinger, men kan samtidig også påvirke og forme sin egen og fellesskapets framtid.
Jeg har gjennom min veiledning av elever i videregående skole opplevd at dramaelever evner å sette ord på og forstå seg selv på en annen måte enn andre elever. Dramaelever arbeider mye med forståelse av hvorfor vi mennesker handler som vi gjør, og elevene må ofte spille en rolle som er ulik seg selv. Dette gjør at de åpner opp, aksepterer og forstår hvordan andre mennesker er eller kan være. Forskningsprosjekt DICE (Drama Improves Lisbon Key Competences in Education)konkluderer også med at ungdommer som deltar jevnlig i dramaaktiviteter viser mer empati for andre og klarer lettere å skifte perspektiv. De håndterer stress bedre og klarer å løse problemer. De er også tolerante mot minoriteter og er mer aktive enn de som ikke deltar i dramaaktiviteter.
I løpet av perioden med masteroppgaven var jeg på leting etter å åpne opp min forståelse av karrierekompetanse. Da fant jeg Knut Illeris’ bok «Kompetence: Hvad, hvorfor, hvordan?», der han argumenterer for at vår forståelse for begrepet må utvides.
I sin forståelse av karrierekompetansebegrepet, trekker Illeris spesifikt fram kreativitet, fantasi, evne til kombinasjonstenkning, fleksibilitet, empati, intuisjon, men også evnen til å ha et kritisk perspektiv og ett motstandspotensial. Han mener det er helt nødvendig å ha med disse elementene, om vår forståelse skal være dekkende og i tillegg kunne anvendes.
Elevstemmer
I forbindelse med masteroppgaven gjorde jeg først en liten forundersøkelse der jeg ba dramaelevene om å skrive ned hva de lærer av dramafagene som andre elever ikke får erfare.
Elevene skrev:
Jeg lærer mye om samarbeid, og hvordan vi som elever kan samarbeide for å få et bra resultat. Jeg lærer hvordan jeg kan ta utfordringer på strak arm, lærer om kroppsspråk og hvordan det påvirker ulike situasjoner. Det å være dramaelev åpner øynene dine for å se andre mennesker. Jeg har i alle fall erfart at når mine klassekamerater mestrer noe de har jobbet for, så blir jeg stolt av å være deres venn. Jeg føler det å gå drama gjør at jeg ikke blir så sjenert lengre, jeg tørr å snakke med nye mennesker og jeg tørr å være meg selv blant de rundt meg, for jeg er ikke lengre redd for å dumme meg ut, eller redd for hva andre tenker om meg.
Elevene beskrev hvordan de opplevde å være dramaelev, de nevnte det å være trygg på seg selv, tørre å ta ordet og arbeide sammen med andre. Ut fra det jeg leste, tolket jeg at de snakket om en personlig kompetanse som jeg mener er med i en utvidet tanke om karrierekompetanse. Mange elever la vekt på hvor viktig det var å klare å tenke utenfor boksen og å tørre å bli med på det andre foreslo. Jeg bestemte da at kreativitet er en viktig kompetanse å synliggjøre, og at den skulle bli med videre i min undersøkelse.
Utvider begrepet karrierekompetanse
Jeg ble spesielt interessert i Greta Skau og hennes kompetansetrekant. Der er personlig kompetanse en av de tre sidene. De to andre er teoretisk kompetanse og yrkesrettet kompetanse (ferdigheter) som jeg i min oppgave kalte praktisk kompetanse (ferdigheter).
Jeg fant frem til at sosial kompetanse, relasjonskompetanse og kreativitet kunne være en del av den personlige kompetansen. Dermed kunne jeg med Illeris tanker, åpne opp for at karrierekompetanse kunne romme mer enn vi kanskje vanligvis tenker.
Hva fant jeg i min undersøkelse?
I min masterundersøkelse brukte jeg Q-metodologi som forskningsmetode med dramaelevene som deltakere. Elevene sorterte utsagn jeg hadde laget basert på forundersøkelsen inn i en tvungen matrise. Der de skulle sortere ut fra sine egne opplevelser og meninger fra helt enig til helt uenig.
Jeg fant tre ulike faktorsyn.
Faktor 1 de «selvbevisste» elevene
Elevene kjennetegnes ved at de
- er genuint opptatt av dramafaget
- ikke er i tvil om de har valgt riktig linje på videregående
- opplever at de utvikler seg gjennom programfagene
- mener de har blitt tryggere på seg selv etter at de startet på dramalinja
- liker å jobbe på gulvet, samt å bidra inn i produksjonsarbeid
- synes selv at de er lyttende og empatiske til medelevers meninger
- klarer å gi innspill og konstruktive tilbakemeldinger til medelever
Ingen av dramaelevene i dette faktorsynet opplever at den teoretiske kompetansen som ligger bak de praktiske øvelsene er særlig viktig. Dette overrasker meg. Teori og praksis går hånd i hånd i dette faget. Derimot liker de godt kreative praktiske oppgaver.
Faktor 2 «Ja takk både og»
Elevene kjennetegnes ved at de
- de er trygge på hvem de er
- de ikke er redde for å snakke høyt foran andre
- føler at de er teoretisk flinke og at de ser sammenhengen med teori og praksis i programfagene
- mener som «de selvbevisste» at de er gode lyttere. De ser de andre elevene og bidrar til konstruktiv kritikk slik at de kommer videre med arbeidet.
Disse elevene opplever at det teoretiske aspektet er viktig. Det som kommer i bakgrunnen i dette faktorsynet, er det kreative og skapende. Det kan også oppfattes som at disse elevene ikke er så begeistret for gruppearbeid og synes det er slitsomt å hele tiden måtte bidra inn i prosessen.
Faktor 3 «Dramafagene endrer ikke meg»
Elevene kjennetegnes ved at de
- ikke føler at dramalinja har bidratt til personlig utvikling
- kunne utviklet mer personlig kompetanse ved å velge en annen linje på videregående
- Ikke føler seg like trygg i gruppa som de andre
- fremstår som ukomfortable med å snakke høyt foran andre
- syns selv de er gode i teori og liker det
- opplever seg selv som kreative og at de har evne til å tenke utenfor boksen
Disse elevene liker bedre å arbeide individuelt enn i grupper, noe som gjøre at dette synet er vanskelig å forene med dramafagt som er en kollektiv arbeidsform.
Jeg synes spesielt elevene i det tredje faktorsynet blir spennende å veilede. Vet de hva de har lyst til å utforske? Er de interessert i en teoretisk eller en mer praktisk utdannelse? Kanskje ønsker de å ta ett friår eller gå på folkehøyskole for å få tid til å reflektere rundt sitt fremtidige valg?
Det kan være viktig at de tenker over hvordan de gjorde sitt forrige valg da de valgte videregående i 10.klasse. Hvorfor opplever de at det ikke ble riktig? Gjorde de ett kunnskapsbasert valg eller bare valgte de noe. Var det deres eget valg eller var det andre som påvirket valget deres? Valgkompetanse er nok spesielt viktig å snakke med elever med det tredje faktorsynet om.
Kan usikkerhet være bra?
Elevene i faktor 1 har en godt utviklet kreativitet og nysgjerrighet, og jeg tenker umiddelbart at John Krumboltz og hans The Happenstance Learning Theory kan benyttes i veiledning med dem. Krumboltz er i likhet med Gelatt opptatt av at usikkerhet må erkjennes. Vi må forsøke å få elevene til å snu usikkerheten til å bli noe positivt. Disse elevene planlegger noe de ikke vet hva er. Derfor er karrierekompetansene de har utviklet essensielle. Men er de selv klar over hvilke kompetanser de har? Det er ikke sikkert. Med Krumboltz tanker kan man spørre: Hva har du lyst til å finne mer ut av? Hva er du nysgjerrig på? Hva er det som gir deg energi? Hvordan kan du snu det usikre til å bli noe positivt?
Mange av mine elever tror at de må kunne en jobb for å søke på den. Krumboltz sier skaff deg en jobb, så lær den deg etterpå. Dette er noe jeg prøver å formidle til mine elever.
Sitatet under har hengt på kontoret mitt siden jeg begynte å studere og oppdaget Krumboltz og hans teori.
If you are undecided about your future (as indeed every sensible person should be) don’t call yourself undecided, call yourself openminded.
Kanskje er det lettere for en dramaelev enn en annen elev å være åpen for det ukjente?
Litteraturliste
Illeris, K. (2012). Kompetence: Hvad, hvorfor, hvordan? (2. udg. ed.). Samfundslitteratur.
Krumboltz, J. D. (2009). The Happenstance Learning Theory. Journal of career assessment, 17(2), 135-154. https://doi.org/10.1177/1069072708328861
Skau, G. M. (2017). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker (5. utg. ed.). Cappelen Damm akademisk.
Skriv ut
