Hvordan kan kollegasamarbeid føre til større karrierekompetanse hos yrkesfagselever? Dette undersøkte vi våren 2024 i et eksamensarbeid der vi skulle planlegge, gjennomføre og evaluere et utviklingsprosjekt ved skolene våre.
Som lærere hadde vi tidligere erfart at dersom et utviklingsprosjekt bare er forankret ovenfra i ledelsen, kan lærerne ha mindre motivasjon for å delta. Vi valgte derfor i utviklingsprosjektet vårt fra starten av å samarbeide med lærere slik at prosjektet skulle oppleves meningsfylt og skape positive følelser. Målet var å forankre arbeidet med karrierelæring hos flere personer i et tverrfaglig samarbeid med kollegaer. Slik vi ser det, kan denne tverrfaglige måten å samarbeide om karrierelæring for yrkesfagselever øke elevenes selvinnsikt og tro på mestring, og dermed hindre frafall og øke inkludering i yrkeslivet.
Karrierelæring på yrkesfag
Hva var grunnen til at vi la utviklingsprosjektet til yrkesfag? Ut fra erfaringer og intern kartlegging sammen med andre lærere så vi et klart behov for å styrke karrierelæringen til yrkesfagselever selv om de allerede får noe karriereveiledning. Denne veiledningen er spesielt knyttet til faget yrkesfaglig fordypning (YFF), hvor elevene på yrkesfag skal være i bedriftspraksis og utforske ulike yrker og bedrifter. På begge skolene er det også etablert et godt nettverkssamarbeid med bedrifter, opplæringskontorer, rådgivere, faglærere og avdelingsledere for yrkesfag. Rådgivere og faglærere på Vg2 samarbeider dessuten om å finne læreplass til yrkesfagselevene.
Den karriereveiledningen yrkesfagselevene får i dag, er utvilsomt nyttig for å hjelpe dem med karrierevalg de står i, både i overgangen fra Vg1 til Vg2 og i overgangen fra Vg2 til lære eller eventuelt påbygg. Men karrierelæring bygger ifølge Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning på en bredere forståelse av karrierekompetanse enn bare det å gi opplæring i og støtte til neste karrierevalg. Dette inkluderer å utvikle selvinnsikt noe bredere (interesser, personlighet, verdier), å utvikle bedre valgkompetanse og å lære seg å håndtere overganger i karrieren best mulig. Det var denne formen for karrierelæring vi ønsket å få mer inn på yrkesfag på skolene våre.
En bredere karrierekompetanse vil være nyttig for yrkesfagelevers karriere videre i livet, men også for å hjelpe dem med å mestre livet som helhet bedre. Det å mestre livet står sentralt i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i overordnet del av læreplanen i skolen. Samtidig vil en bredere karrierekompetanse også kunne gi elevene bedre grunnlag for valgene de tar underveis på yrkesfag. I prosjektet ble det for eksempel fortalt om elever som hovedsakelig hadde valgt programområde på Vg2 ut fra venners valg eller hvem som var læreren, snarere enn ut fra hva de selv passet best til. Bedre selvinnsikt og mot til å ta ærlige karrierevalg vil kunne hjelpe flere yrkesfagelever til å ta bedre karrierevalg.
Demonstrasjonsundervisning
Demonstrasjonsundervisning er kjent fra kollegaveiledning. Kort fortalt handler det om at lærere deltar i hverandres undervisning, observerer hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger. Se for eksempel boka Skolebasert kompetanseutvikling av Høsøien & Prytz. Vi tenkte at metoden også kunne brukes for å fremme samarbeid mellom lærere om undervisning, og brukte blant annet metoden til utprøving av noen karrierelæringsøvelser i klasserommet sammen med lærere.
Hvilke lærere vi valgte å rekruttere, var ulikt på de to skolene. På den ene skolen samarbeidet studenten med samfunnsfagslæreren til yrkesfagsklassene, mens på den andre skolen samarbeidet studentene med programfagslærerne. Vi rekrutterte ellers bevisst lærere som var ekstra interesserte i å bidra til en økt satsing på karrierelæring på yrkesfag både generelt og i klassene sine.
Vi baserte oss på tanker fra positiv psykologi, som blant annet er beskrevet i Prosesslederboka av Pål Tanggaard. I dette prosjektet har vi hatt særlig fokus på positive følelser og selve relasjonene i samarbeidet. Innenfor positiv psykologi skal man ikke bare se etter det positive, men alle tanker og følelser skal få komme fram. Man bygger samtidig på den enkeltes styrker, og legger mindre vekt på svakhetene hos personen eller organisasjonen. Derfor ønsket vi å inspirere med nye karrierelæringsøvelser. I tillegg ville vi lytte til innspill fra de lærerne som kjenner elevene best.
Organisering av karrierelæringsøktene i klasserommet
På begge skolene ble demonstrasjonsundervisningen gjennomført som to karrierelæringsøkter (to skoletimer). Klassenes faste lærere var med i både planleggingen og gjennomføringen.
Elever som deltar i en karrierelæringsaktivitet. Foto: privat
Vi valgte å starte demonstrasjonsundervisningen i alle klassene med en variant av Linjeøvelsen. I denne øvelsen skulle elevene ta stilling til ulike påstander ved å stille seg til høyre eller venstre for en tenkt linje. Noen eksempler på påstander var om elevene likte best å være ute eller inne, og om de likte best å jobbe alene eller sammen med andre. Dette var en god måte å bryte isen og samtidig få i gang en samtale med elevene om ønsker for egen karriere.
En annen øvelse vi brukte i alle klassene, var Mulighetskartet, og også denne fungerte godt. Her skulle elevene ta utgangspunkt i et yrke de var interessert i, og skrive opp i et skjema hvorfor de syntes yrket var interessant. I forlengelsen av dette skulle de for hver grunn skrive opp hvilke andre yrker som også kunne passet til dette. Dermed fikk de øving i både å begrunne eget karrierevalg og å finne andre muligheter om det senere skulle bli aktuelt med karrieremessige endringer.
Tilpasning til hver klasse med hjelp av lærerne
En viktig del av samarbeidet med lærerne var å tilpasse karrierelæringsøktene til hver klasse, derfor gjennomførte vi ikke alle de samme øvelsene i klassene. I for eksempel klassene innen bygg- og anleggsteknikk valgte studenten sammen med læreren øvelsen Hånden. Dette er en enkel modell der hver finger har et spørsmål elevene skulle svare på: et sted du liker å være, noe du er god til, en person du har lært mye av, osv. Denne øvelsen viste seg å passe godt til denne klassens behov og nivå.
I klassene på helse- og oppvekstfag var derimot ikke denne øvelsen aktuell fordi de alt hadde brukt den som del av yrkesfaget sitt. I disse klassene kunne vi imidlertid gå lenger i å utfordre elevene på egne verdier for karrieren sin, med god hjelp av lærerne.
Karrierelæring på yrkesfag som hele skolens ansvar
Målet vårt med prosjektet var ikke bare å styrke karrierekompetansen til noen klasser på yrkesfag våren 2024, men å få til en bredere satsing ved skolene våre fremover. Skoler er imidlertid komplekse organisasjoner som det ikke nødvendigvis er lett å få endret på systemnivå.
Ifølge systemteori, som blant annet er beskrevet i Prosesslederboka til Pål Tanggaard, henger alt sammen med alt i organisasjoner. Dette innebærer at det ikke blir enkle årsak–virkning-mekanismer, og at man bør fokusere mindre på de enkelte individene i seg selv, og mer på relasjonene mellom dem, for å få effekt. For å gjøre karrierelæring på yrkesfag til hele skolens ansvar trengs det derfor å jobbe på systemnivå med skolen som organisasjon.
Betydningen av å kombinere begeistring med struktur og forpliktelse
En svært viktig faktor i en satsing på karrierelæring på yrkesfag er å utvikle prosesser som skaper begeistring for mange nok i organisasjonen til at selve organisasjonskulturen kan endre seg. Etter vår vurdering lyktes vi på begge skolene med å skape positive følelser hos lærerne vi samarbeidet med. Dette motiverte disse lærerne til å ønske å satse mer på å styrke karrierekompetansen til yrkesfagelever fremover.
Samtidig er det ikke nok med begeistring for å gjøre karrierelæring på yrkesfag til hele skolens ansvar. Det trengs også både struktur og forpliktelser som del av en endringsprosess. For å lykkes med dette er det en stor fordel om også ledelsen blir med.
Betydningen av å ha med ledelsen
Ved en av skolene var ledelsen med hele tiden, mens på den andre skolen kom ledelsen først med etter hvert. Grunnen til at ledelsen var med fra starten ved den første skolen, var at en av studentene jobber som avdelingsleder ved skolen. Som nevnt vil man ikke nødvendigvis lykkes med prosjekt som kommer ovenfra, men ledelsen kan gi den strukturen og forpliktelsen som gjør at begeistringen lettere kan spres til flere lærere.
Ved den andre videregående skolen var ingen fra ledelsen direkte involvert i utviklingsprosjektet fra starten. Dette viser at man også kan starte i det små, med en lærer som prosessleder. Samtidig er det avgjørende at ledelsen da på et senere tidspunkt blir aktivt involvert for å kunne gjøre karrierelæring på yrkesfag til hele skolens ansvar. Dette har skjedd på denne skolen nå, ved at skolens rektor har satt ned en prosjektgruppe bestående av rektor, fellesfagslærer og en yrkesfaglærer som skal arbeide videre med elevenes livsmestring og karrierelæring.
En fellesnevner for skolene er at vi begge steder har fått satt i gang en økt satsing på karrierelæring på yrkesfag. Samtidig er vi fortsatt tro mot ønsket vårt om å motivere kollegaer til å bidra. På skolen der ledelsen var med fra starten, hadde det for eksempel vært mulig å gjøre en videre satsing på karrierelæring ved skolen obligatorisk for alle. Men under evalueringen av prosjektet konkluderte vi med at frivillig påmelding fremover var best, siden det kunne oppleves som mer motiverende for lærerne. Dette ble fulgt opp på planleggingsdagene i august, ved at studentene fikk presentert prosjektet for alle lærerne ved skolen, og en rekke kontaktlærere har alt meldt på klassene sine.
Noen råd på veien til lærere og ledere
I denne artikkelen har vi argumentert for at det er viktig å styrke yrkesfagelevers karrierekompetanse i bred forstand, og at demonstrasjonsundervisning kan være en godt egnet metode for å motivere og begeistre kollegaer. Det viktigste rådet vårt til lærere og ledere som ønsker å satse mer på karrierelæring for yrkesfagelever, er å gi rom for å motivere og begeistre lærere i et tverrfaglig samarbeid slik at engasjementet sprer seg. Når engasjementet først er der, kan struktur og forpliktelse bidra til å holde flammen levende. Men uten et engasjement til grunn hos dem som skal gjennomføre et slikt prosjekt, kan det fort oppleves dødt. Det gjelder dermed å finne en best mulig balanse mellom begeistring, struktur og forpliktelse.
Som en oppmuntring og guide til å starte med et utviklingsarbeid med karrierelæring på din skole har vi, inspirert av Fjellvettreglene, utarbeidet Karrierevettreglene (se faktaboks).
Kilder
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (u.å): Kvalitet i karriereveiledning https://hkdir.no/ressurser/kvalitet-i-karriereveiledning
Høsøien, U. & Prytz, M. (2020). Skolebasert kompetanseutvikling. En idebank. (2. utg.). Pedlex.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Løfsnæs, F. N. (11. september 2020).Gjesteblogger: utdanningsmesse er over - hva nå? Veilederforum.no – for deg som veileder om utdanning, jobb og karriere. https://veilederforum.no/artikler/serier/gjesteblogger-utdanningsmessa-er-over-hva-na
Røyset, R.J & Kleppestø, K.H (2020): Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring. Fagbokforlaget.
Tanggaard, P. (2016). Prosesslederboka. Lær å lede gode prosesser og møter. Kommuneforlaget.
Hvor kan du finne karrierelæringsøvelsene?
- Linjeøvelsen – s. 99f i boka Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring av Røyset og Kleppestø.
- Hånden – s. 112f i boka Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring av Røyset og Kleppestø.
- Mulighetskartet – artikkel av Nina Fjeld Løfsnæs i Veilederforum
Skriv ut
