Denne artikkelen er skrevet med utgangspunkt i min doktorgradsavhandling Kvalitet i norske skolers karriereveiledning – i spennet mellom storsamfunnets behov og elevenes autonomi.
Jeg hadde en dobbel hensikt med studien. For det første ønsket jeg å bidra med forskningsbasert og teoretisk kunnskap om fenomenet kvalitet, slik det kommer til uttrykk i norsk karriereveiledning.
Dette fordi jeg mener teoretisk innsikt kan hjelpe veiledere til større forståelse av veisøkeres utfordringer. Men teorier har liten verdi i seg selv. De er forenklinger av virkeligheten, og blir først virksomme når de prøves ut, gis innhold og anvendes i praksis. Den andre hensikten min var dermed at studien skulle kunne anvendes i praktisk utviklingsarbeid.
Mitt utgangspunkt er at forståelsen av kvalitet som teoretisk begrep er en viktig forutsetning for å bedrive kvalitetsutvikling i praksis. Og denne forståelsen har flere dimensjoner.
Jeg vil derfor innledningsvis i artikkelen peke på tre forståelser av kvalitetsbegrepet. I andre del av artikkelen vil jeg presentere en tilnærming til hvordan en ut fra en innsikt i kvalitetsbegrepets flertydighet, kan arbeide med videreutvikling av kvalitet i karriereveiledning.
Kvalitetsbegrepet
Hvis en slår opp i Store norske leksikon, finner en at kvalitet er en tings måte å være på eller tingens kjennetegn. I vår sammenheng er tingen karriereveiledning, og kvalitet handler grunnleggende sett om kjennetegn på karriereveiledningens innhold. I dagligtale forstås imidlertid gjerne kvalitet som en beskrivelse av tingens positive egenskaper.
Store norske leksikon skriver videre, med referanse til Norsk Standards definisjon, at kvalitet handler om i hvilken grad en samling av iboende egenskaper ved et fenomen oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk.
En kan derfor si at karriereveiledningens kvalitet handler om hvilke verdifulle egenskaper en slik tjeneste har. Eller, som jeg i min forskning er opptatt av: Hvilke verdifulle egenskaper mener ulike aktører at karriereveiledning bør inneha?
Og i forlengelsen av det: Er det enighet om hva disse verdifulle egenskapene bør være? I dette ligger det at kvalitet, og vurdering av kvalitet, alltid må ses i sammenheng med noe eller noens behov knyttet til den aktuelle tjenesten.
Og da begynner det å bli interessant. For hvem eller hva er dette noe eller noens behov? Disse spørsmålene vil jeg komme tilbake til mot slutten av artikkelen.
Tradisjonell forståelse av kvalitetsbegrepet i karriereveiledning
Hvis en ser mer konkret på hvordan kvalitetsbegrepet er forsøkt operasjonalisert i tilknytning til karriereveiledning, både i politikkutforming og i forskning, går begrepene struktur-, prosess- og resultatkvalitet igjen.
Sett i sammenheng med formuleringene brukt i Store norske leksikon, handler resultatkvalitet om hvorvidt behovene og forventningene som angis for tjenesten oppnås. Struktur- og prosesskvalitet er de to mest sentrale samlingene av iboende egenskaper for å oppnå ønsket resultat.
Strukturkvalitet handler om det er hensiktsmessige organisatoriske rammer for tjenesten, mens prosesskvalitet handler om hvorvidt utøvelsen av at tjenesten gjøres på en god måte.
Kvalitetsarbeid handler dermed i en slik forståelse om å vurdere om tiltakene og organiseringen vi velger fungerer i henhold til målsettingen.
Behov for en utviding av den tradisjonelle forståelsen av kvalitetsbegrepet i karriereveiledning
Min påstand er at en viktig dimensjon mangler i forståelsen i forrige avsnitt. Det er knyttet til hvorfor vi setter de målene vi gjør, som igjen påvirker hvordan vi velger å organisere karriereveiledningen.
Dette må ses i sammenheng med spørsmålene om hvorvidt det er enighet om hva som er karriereveiledningens «virkeområde». Bakgrunnen for å stille disse spørsmålene henger sammen med mitt faglige ståsted som kan oppsummeres i følgende fire punkter:
(1) Det er mange meninger om hva kvalitet i karriereveiledning innebærer.
(2) Ulike syn på karriereveiledningens kvalitet må ses i sammenheng med den enkelte aktørs bakenforliggende problemforståelse eller referanseramme.
(3) Referanserammene det tas utgangspunkt i er i en del sammenhenger ikke eksplisitt kommunisert.
(4) En manglende innsikt i egen og andres referanserammer kan stå veien for å utnytte potensialet for en samarbeidsbasert innsats.
Gjennom å inkludere en hvorfor-dimensjon, åpner en også for å inkludere spørsmål om hvilke problemer eller temaer ulike aktører mener karriereveiledningen skal løse. Mens en i den tradisjonelle forståelsen vektlegger en gjør vi det riktig?-tenkning, vil tillegget jeg foreslår også inkludere en gjør vi de riktige tingene?-tenkning.
I mitt perspektiv representerer de to forståelsene et fokus både på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Et fokus både på om vi utfører tjenesten på en god måte ut fra avtalte målsettinger, men også en åpenhet for at målsettingene vi har satt oss ikke fullt ut harmonerer med utfordringene vi bør fokusere på.
Forholdet mellom de to typene kvalitetsarbeid er synliggjort i en modell som presenteres i neste avsnitt. Modellen inneholder videre et sett med spørsmål jeg anbefaler i videreutviklingen av kvalitet i karriereveiledning.
Behov for et fokus både på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i videreutviklingen av karriereveiledning
Min erfaring, både i utviklingsarbeid i egen organisasjon, som forsker, og i møte med studenters utviklingsarbeid, er at spørsmålene i modellen er kraftfulle spørsmål å stille.
Og ekstra virksomt blir det etter min erfaring når en kombinerer de to typene spørsmål. Jeg vil synliggjøre dette med et eksempel fra avhandlingen min.
I nasjonale styringsdokumenter om karriereveiledning i skole er målsettingen at tjenesten skal bidra til mer kunnskapsbaserte valg, som igjen skal ha positiv innvirkning på gjennomføring av videregående utdanning.
For å nå et slikt mål er det innholdsmessig anbefalt å primært fokusere på elevens tilegnelse av faktisk kunnskap, eksempelvis om strukturen i opplæringstilbud og framtidige arbeidsmarkedsbehov.
Organisatorisk anbefales det at tilbudet gjennomføres som et samarbeid, både internt på den enkelte skole og mellom skole og eksempelvis lokalt næringsliv. En slik organisering skal sikre elevenes tilegnelse av den nevnte faktiske kunnskap.
Dette gir grunnlag for å vurdere sammenhengen mellom målsettinger og tiltak; det jeg omtaler som kvalitetssikring. Men hva om vi legger til en målsetting om at elevene skal settes i stand til å bli aktive deltakere i framtidig arbeids- og samfunnsliv.
Med et kvalitetsutviklingsperspektiv kan en stille spørsmålet om hvilken kunnskap som er nødvendig ballast for å møte et framtidig arbeids- og samfunnsliv? Er det kun faktisk kunnskap, eller vil det også være hensiktsmessig med en mer drøftende og forståelsesorientert kunnskapskapstilegnelse?
Hvor temaene mer omhandler det å være et menneske som gjør utdannings- og yrkesvalg i nåtid og framtid.
En slik refleksjon mener jeg kan bidra til en kontinuerlig oppmerksomhet på formålet med karriereveiledningstjenestene vi tilbyr.
Hensikten med å kombinere spørsmålene, er å se sammenhengen mellom den forståelsen vi har av våre sentrale arbeidsoppgaver, måten vi utfører dem på, og kombinere det med en åpenhet for at det finnes blinde flekker vi ikke har nok oppmerksomhet på. Og mange jobber allerede godt med slike prosesser i egen organisasjon.
Refleksjon i fellesskap om sammenhengen mellom problemforståelse og løsningsforslag
Vil vi få samme svar på spørsmålene hvis vi stiller dem til for eksempel elever, foreldre, rektorer, bedriftseiere, skoleeiere og politikere? Intuitivt tror jeg de fleste av oss svarer nei.
Samtidig påpekes det i flere studier at det å hjelpe mennesker med deres valgutfordringer er så komplekst, at vi er avhengig av å samarbeide med andre. Ingen aktør, enten det er bedrifter eller karrieresentre, kan gi det helhetlige tilbudet som blant annet NOU 2016: 7 forfekter.
Hvis en aksepterer et slikt premiss, ligger det i min forståelse at en også må gjøre seg kjent med de andres syn på kvalitet.
Min oppfordring er dermed at en først må erkjenne at det er ulikheter, forsøke å forstå hva ulikhetene handler om, for så å vurdere hva som eventuelt kan være felles målsettinger.
Modellen over kan dermed utvides til å inkludere en samarbeidsdimensjon. Da vil samarbeidspartneres syn på sentrale problemer inkluderes, og videreutviklingen blir et felles prosjekt.
Avslutning
Min konklusjon er at vi må akseptere at det vil være et spenningsforhold mellom ulike aktørers syn på kvalitet i karriereveiledning. Samtidig må vi fortsette å utforske potensialet en finner i en systemisk tenkning om at 2 + 2 blir mer enn fire gjennom kombinasjoner av tilnærminger.
Mitt ønske er derfor at studien og denne artikkelen kan bidra til en undring hos beslutningstakere og praktikere rundt hvilke perspektiver som tas rundt kvaliteten på skolens karriereveiledning.
Gjennom det tror jeg det er større mulighet for at ulike interessenters perspektiver kommer til uttrykk, og at vi gjennom det kan skape en utvidet forståelse av hva en helhetlig og god karriereveiledning kan innebære.
Referanser
Buland, T., Mathiesen, I.H., Aaslid, B.E., Haugsbakken, H., Bungum, B. & Mordal, S. (2011). På vei mot framtida – men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgiving. (Sintef-rapport A18112). Trondheim: SINTEF.
Gatsby (2014). Good Career Guidance. Gatsby Foundation.
Hooley, T., Marriott, J., Watts, A.G. & Coiffait, L. (2012). Careers 2020: Options for Future Careers Work in English Schools. London: Pearson.
Haug, E. H. (2016). Utdanningsvalg: Kompetanseutvikling for framtidens utdannings- og arbeidsliv, I Høsøien, U. & Lingås L.G. (Red.) Utdanningsvalg: Identitet og danning, Oslo: Gyldendal Akademisk.
Haug, E.H. (2016). Can you hear the people sing? Quality-development in career guidance in Norwegian schools: a study on the importance of awareness of different voices. NICEC Journal, Issue 37, s.12-19.
Haug, E. (2017). «Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du». En empirisk studie av tema som anses som kjennetegn på kvalitet i skolens karriereveiledning. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 2(1), 16-29. doi:http://dx.doi.org/10.15845/ntvp.v2i1.1161
Irgens, E.J. (2016). Skolen. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget.
Kjærgård, R. (2012). Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings- og yrkesvalg. Doktorgradsavhandling. Aarhus Universitet. Aarhus.
Plant, P. (2012). Quality assurance and evidence in career guidance in Europe: Counting what is measured or measuring what counts? International Journal of Educational and Vocational Guidance. 12. doi:10.1007/s10775-011-9195-2.
Store norske leksikon.
Skriv ut
