Hvorfor er det blitt slik at karrierekompetanse (Career Management Skills) vektlegges i stor grad når politikk for karriereveiledning utformes nasjonalt og internasjonalt?
Hva er det da som ikke er vektlagt i like stor grad? Hva slags alternativ kunnskap kunne vi valgt å formidle fra myndigheter til praksisfeltet? Dette er spørsmål som jeg tar opp i artikkelen «Et blikk på CMS med Foucaults lupe».
Når du skal mene noe om karriereveiledningens innhold, kan du ta utgangspunkt i ulike perspektiver. Med et fokus på læring av karrierekompetanse i karriereveiledning, er det i en politisk-økonomisk sammenheng en målsetting at karriereveiledning skal bidra til at samfunnets behov for kompetanse ivaretas på en effektiv måte.
En harmonisering mellom etterspørsel og tilbud av kompetanse skal etterstrebes. Et alternativt perspektiv kan imidlertid uttrykkes fra et karriereteoretisk ståsted.
Det finnes i dag tre anerkjente paradigmer innen karriereteori. Læring kan i hovedsak knyttes til ett av disse. Hovedfokuset i hvert av disse paradigmene eller perspektivene kan betegnes som:
1. vitenskapelig og objektiv matching
2. læring av ferdighetsorienterte kompetanser
3. sosial konstruksjon av karrierer
Vi kan undre oss over hvorfor myndighetenes politikkutforming på karriereveiledningsfeltet primært kan knyttes til paradigme nr. 2. Det er nettopp det jeg har gjort i denne artikkelen.
I tillegg fokuserer jeg på hvordan praksisfeltet styres til selv å legge et bestemt meningsinnhold i karriereveiledning. Ut fra den signifikante betydningen språket har til å påvirke våre oppfatninger og skape virkelighetsbilder, begynte utforskningen av ord og begreper som anvendes ved politikkutforming av karriereveiledningsfeltet.
Det er ord og begreper som tas i bruk i et utvalg av sentrale politiske dokumenter relatert til livslang læring og livslang karriereveiledning, som settes under lupen. De anvendte ordene og begrepene tillegger også veisøker status som henholdsvis subjekt og objekt.
Dette er avhengig av hvilke perspektiver vi har på karriereveiledning, og hvem vi mener karriereveiledning skal være til nytte for: Individ eller samfunn.
I denne artikkelen tydeliggjøres ikke bare hvordan praksisfeltet styres av nasjonale myndigheter, men også hvordan overnasjonale myndigheter legger føringer fra sitt ståsted på toppen av styringshierarkiet.
Strukturelle styringslinjer som gjelder top-down, eksemplifiseres ved ulike nettverk som myndigheter og praktikere er en del av. Michel Foucault anvender begrepet governmentality om nettopp den makt som utfoldes når kunnskap formidles gjennom språk og meningsbærende strukturer.
Ideer og tanker om hva som er viktig, konstrueres gjennom språket som tas i bruk og som gjentas av maktinstitusjoner. I denne sammenheng er begrepene først og fremst teaching and learning career management skills.
Ifølge Michel Foucault kan vi, ved å se tilbake på historien, finne forutsetningene for hvorfor vi tolker virkeligheten slik vi gjør i dag. Det innebærer at vi må gå tilbake i tid for å finne forutsetningene for at karrierekompetanse kan synes å være det altomfattende nye innen karriereveiledning, ifølge den «sannhet» som i dag skapes av myndighetene.
I artikkelen trekkes røttene for karrierekompetanse i et governmentality-perspektiv tilbake til Lisboa-prosessen i 2000. Én sannhet eller dominerende tolking av virkeligheten fortrenger gjerne andre tolkinger. I artikkelen retter jeg søkelyset mot andre innfallsvinkler enn karrierekompetanse.
Ved også å være oppmerksom på andre alternativer, vil vi med større bevissthet kunne vurdere ulike argumenter for hva som menes å være god karriereveiledning. Vi vil også kunne forsøke å påvirke utviklingen gjennom eget engasjement.
Artikkelen er resultat av et arbeidskrav i masterprogrammet i karriereveiledning under emnet «Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv».
Arbeidskravet er formulert slik: «Vis gjennom litteratur hvordan samfunnsmessige utviklingstrekk framstilles og forstås i normative og selvfølgelige diskurser. Vis så hvordan ulike karrierediskurser gjør bruk av slike samfunnsmessige forståelser i synet på hvordan karriereveiledningsfeltet bør utvikles og endres.»
Artikkelen ble først publisert på www.vejlederforum.dk våren 2015.
Skriv ut
