Arkiv

Hva bør karriereveiledere kunne og hvordan kan vi kvalitetssikre karriereveiledningsutdanninger? En skandinavisk arbeidsgruppe utforsker dette med utgangspunkt i europeiske kompetansestandarder.

Unge nyankomne innvandrere har behov for å omgås jevnaldrende samtidig som de lærer norsk og får nødvendig grunnskoleutdanning. «Kombinasjonsklasse»-prosjektet i Larvik har lykkes med å legge godt til rette for dette. Samtidig er frafallet kraftig redusert. Nå har prosjektet bidratt til endringer i opplæringsloven.

Sju attføringsbedrifter har latt seg inspirere av et australsk rammeverk og prøvd ut ulike tilnærminger til å utvikle karrierekompetanse.

Veiledning og dens etiske forutsetninger har eksistert like lenge som mennesket, lenge før noen vitenskapelige teorier om profesjoner og etikk. Det bør dempe iveren etter å lage prosedyrer og instrukser i fagfeltet, mener professor Dag G. Aasland

Hvordan forholder vi oss til makten vi har til å påvirke mennesker som har motstridende følelser om et jobbskifte? Dette er spørsmålet Thomas Vestbø reflekterer rundt i denne etikkstafetten.

Da Juhar Yasin Abamosa kom til Norge som flyktning i 2011, ble han anbefalt å ta kort utdanning. Han ville noe annet, og i dag har han en mastergrad.

Tverrfaglig samarbeid bidrar til raskere og bedre karriereveiledning for nyankomne innvandrere. Det er noen av funnene fra et prøveprosjekt blant fem karrieresentre.

- For å sikre helhet og sammenheng i tjenestene når det gjelder kvalitet, bør det etableres et kvalitetsrammeverk basert på en forståelse av at alle har ulike roller i et helhetlig system for karriereveiledning, skriver ekspertutvalget i rapporten om karriereveiledning.

I veiledningsprosesser må også veiledere ta valg. Hvilke perspektiver skal legges til grunn og hvilke metoder skal brukes? Petter B. Falch mener at matchingteori og RIASEC er utdaterte i forhold til dagens arbeidsmarked.

Karrieresentrene tilbyr veiledning knyttet til valg av utdanning, opplæring, arbeid, jobbsøking og arbeidsliv.

Amalie Stegane (18) og Isaac Naheed (18) droppa ut av vanleg vidaregåande skule. No har dei funne ein skule der dei trivest og aldri skulkar meir.

Hva er veilederens ansvar når en elev ser ut til å ha behov for veiledning og annen støtte, men ikke selv ønsker dette? Ivar Landmark reflekterer over denne utfordringen, og særlig i møte med gutter med kort botid i Norge.