Bokanmeldelse: Ny norsk fagbok om karrierekompetanse og karrierelæring

Dette er en bokanmeldelse av Erik Hagaseth Haugs «Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning», utgitt på Fagbokforlaget.

Erik Hagaseth Haug ser behov for et bidrag til den faglige forankringen av begrepene karrierekompetanse, karrierelæring og karriereundervisning, som ikke bare er basert på ett teoretisk ståsted. Han skriver at hans «intensjon er et ønske om utfylling og nyansering, gjennom å utvide viften av mulige forståelser av disse begrepene». Jeg opplever boken innfrir denne forventningen!

Boken er skrevet primært for studenter på relevante veilednings- og rådgivingsstudier. Forfatteren ser også at boken kan ha relevans for lærere i Utdanningsvalg eller rådgivere i videregående skole. Haug skriver at boken i utgangspunktet retter seg mot karriereveiledning av ungdom og unge voksne, men at den også kan ha relevans i arbeid med voksne. Jeg opplever dog at boken som helhet ikke legger stor vekt på en bestemt målgruppe for karrierelæring og karriereundervisning. 

Bokens oppbygging

Bokens kapitler er strukturert slik at jeg som leser beveger meg fra generelle teoretiske perspektiver på karrierbegrepene, til en beskrivelse av praktisk anvendelse og et avsluttende kritisk blikk på et karrierelæringsperspektiv.

• Innledning

• Hvorfor og for hvem vil utvikling av karrierekompetanser være hensiktsmessig?

• Hva kan karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning være?

• Hvordan – karriereundervisning i praksis

• Betraktninger og utfordringer med å vektlegge et karrierelæringsperspektiv

Når Haug, i kapittel to, beskriver hvorfor og for hvem utvikling av karrierekompetanse vil være hensiktsmessig, benytter han et utviklings- og læringsperspektiv. Karrierelæring beskrives i spenningsområdet mellom Carl Rogers’ humanistiske tankesett og Baumanns teorier om modernitet. Det gjøres rede for et historisk, internasjonalt og politisk bakteppe for begrepet karrierekompetanse.

Begrepene belyst gjennom rammeverk, modeller og læringsteori

I kapittel tre presenterer Haug en omfattende utredning av ulike rammeverk og modeller for karrierekompetanse, eksemplifisert ved Australian Blueprint for Career Development, DOTS-modellen av Bill Law og A.G. Watts, Work Interest Explorer av Arne Svendsrud og rammeverk fra Nederland og Skottland. Jeg som leser opplever å få innsikt i hvordan karrierekompetanse konkretiseres i andre land, noe jeg ser på som relevant for mange som lurer på hva karrierekompetanse som konsept kan være.

Videre belyses karrierelæring ut fra generelle kognitive læringsteorier som Blooms taksonomi og Kolbs læringssirkel, og sosialkognitiv læringsteori fra Bandura og Krumboltz og sosiokulturell læringsteori av Vygotsky. I tråd med Haug mener jeg at karrierelæring ikke kan belyses fra ett teoretisk perspektiv, og at denne bredden og nyanseringen i framstillingen er nødvendig.

Et forsøk på å konkretisere

I det fjerde kapitlet er det Haug sin hensikt å illustrere teoriene gjennom praktiske eksempler på læringsaktiviteter. Eksemplene er interessante, og det er spesielt fint når Haug beskriver den direkte sammenhengen mellom valgt teori og foreslått læringsaktivitet.

Det fungerer godt å illustrere hvordan Kolbs læringssirkel kan anvendes i grupper og hvordan Laws og Krumboltz’ karrierelæringsteori kan oversettes til individuelle samtaler.

Når det videre beskrives fem ulike temabaserte oppgaver som kan anvendes i gruppe, forstår jeg det sånn at disse ikke er forankret i en spesifikk læringsteori. Da sidestiller boken seg plutselig med andre bøker som har en metodisk hensikt, som Haug kaller det. Jeg skulle ønske at det i disse fem oppgavene også eksplisitt ble gjort rede for på hvilken måte teoretisk forståelse påvirker innholdet i læringsaktivitet.

Hvem er boken skrevet for?

I siste kapitlet trekker forfatteren linjer til internasjonal forskning knyttet til læringsaktiviteter i sammenheng med arbeidsmarkedsmål, og gjennomføring av faget Utdanningsvalg.

Som leser lurer jeg på hvordan Haug ser på konteksten for boken. Hvem er boken skrevet for? Haug sier innledningsvis at boken er skrevet for dem som veileder ungdom og unge voksne, og jeg opplever mange ganger i løpet av boken at han henviser til faget Utdanningsvalg eller videregående skole som kontekst. Men det blir aldri helt tydelig for meg hvordan Haug mener at denne konteksten ser ut i virkeligheten.

På side 97 skriver Haug at de fleste aktivitetene han har valgt å beskrive i dette kapitlet er gruppebaserte aktiviteter. Han begrunner dette blant annet med «det faktum at mange karriereundervisningsaktiviteter ”der ute” har en slik innretning».

Som leser lurer jeg på hvordan Haug ser for seg at undervisningsaktiviteter «der ute» ser ut. Og jeg opplever at boken utfordrer meg gjennom denne formen for uavklarthet, den inviterer til mer utforskning og ettertanke. Haug skriver på side 18 at det ikke er mulig å beskrive en endelig sannhet om sosiale fenomener, som karrierevalg og karriereveiledning. Derimot vil han gjennom denne boken invitere til dialog og en utveksling av i idéer. Og akkurat det kjenner jeg at boken fremmet hos meg.

Dekker behov for teoretisk klargjøring

Forfatteren beskriver i det avsluttende kapitlet at karrierekompetansetenkningen kan «virke forlokkende gjennom sin oversiktlige og systematiske framstilling». Men hvis en «eksempelvis endrer innholdet i beskrivelsen av hvilke kompetanser som skal utvikles, får det konsekvenser for hvilke læringsaktiviteter som vil være hensiktsmessig» (s. 125).

Det er i dette landskapet mellom tolkning av karrierekompetanse i lys av teoretiske perspektiver og oversettelse av teoriene til konkrete læringsaktiviteter, at denne boken vil kunne danne grunnlag for fruktbare diskusjoner i fagmiljøet i Norge.

Når denne boken i norsk sammenheng dekker et behov for en teoretisk klargjøring av begrepene, så trenger vi kanskje nå en fagbok som plasserer disse begrepene i konteksten der karrierelæring for ungdom og unge voksne foregår. Teori påvirker valg av læringsaktiviteter, det gjør kontekst også.

Haug behersker et akademisk språk som kan beskrives som blomstrende og rikt på referanser. Denne språkdrakten gjorde også at min leseopplevelse til tider ble nokså anstrengt. Det hendte at jeg måtte lese lange setninger om igjen og at jeg måtte bruke tid på å fundere på hva forfatteren egentlig forteller meg. Det burde ikke stoppe noen fra å ta et dybdedykk i materialet Haug her presenterer, for det er i høyeste grad relevant. 

Gjør det den lover

Boken gjør som den lover, utfyller og nyanserer det teoretiske landskapet rundt karrierelæring, – undervisning og – kompetanse. Boken fremstår som en omfattende diskusjon av nasjonale og internasjonale rammeverk og modeller som fremstiller karriereveiledning og karrierekompetanse i ulike nyanser. Det er også her boken har sin styrke og sin validitet. Jeg vil absolutt bruke boken til å komplettere andre fagbøker om karriereveiledning som har en mer metodisk tilnærming.