Karriereveiledning for internasjonale veisøkere byr på mye glede og store utfordringer. Hvordan kan vi etablere et godt samarbeid når veisøker har lite erfaring med veiledning og det humanistisk funderte menneskesynet veiledningen baserer seg på?
Hva gjør du som veileder når veisøkeren virker utilpass og veiledningsprosessen stopper opp? Anna Kristoffersen reflekterer over utfordringene ved å bidra til læring og samtidig ivareta veisøkerens verdighet.
Analysar av framtidige kompetansebehov kan vere eit nyttig kunnskapsgrunnlag for karriererettleiarar og dei som skal ta val knytta til utdanning, opplæring og arbeid. Vox har gjort ein studie av systema for framtidige kompetansebehov i Sverige, Irland og Finland hvor de har sett på korleis resultata vert formidla.
Hva kan vi lære om vi snakker med «de frafalne» i stedet for å snakke om frafallet? Dette er tema for boka «De frafalne». Eli Skjeseth vurderer bokas kvalitet og relevans for veiledere.
Ved å bruke tolk i veiledningssamtale med en person som har svake norskkunnskaper kan du unngå dobbeltarbeid, dårlige veivalg og misforståelser. Det er mange gode grunner til å bruke tolk.
I denne etikkstafetten deler Siri Haugen sine erfaringer med fokus på veilederens selvutvikling i kompetansehevingstilbud for veiledere. Hun spør om vi risikerer å bevege oss for langt inn i terapiens verden.
I «Kandidatundersøkelsen 2015» undersøker NIFU-forskere betydningen av nedgangstider i deler av arbeidsmarkedet for nyutdannede masteres jobbmuligheter.
- Du behøver ikke forstå et problem for å løse det. Det er en av de viktigste ideene i en løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Noen misforstår LØFT-ideene dithen at man ”bare skal snakke om det positive” og feie problemene under teppet. Men slik er det ikke, sier artikkelforfatteren.
Hva bør karriereveiledere kunne og hvordan kan vi kvalitetssikre karriereveiledningsutdanninger? En skandinavisk arbeidsgruppe utforsker dette med utgangspunkt i europeiske kompetansestandarder.
Unge nyankomne innvandrere har behov for å omgås jevnaldrende samtidig som de lærer norsk og får nødvendig grunnskoleutdanning. «Kombinasjonsklasse»-prosjektet i Larvik har lykkes med å legge godt til rette for dette. Samtidig er frafallet kraftig redusert. Nå har prosjektet bidratt til endringer i opplæringsloven.
Sju attføringsbedrifter har latt seg inspirere av et australsk rammeverk og prøvd ut ulike tilnærminger til å utvikle karrierekompetanse.
Veiledning og dens etiske forutsetninger har eksistert like lenge som mennesket, lenge før noen vitenskapelige teorier om profesjoner og etikk. Det bør dempe iveren etter å lage prosedyrer og instrukser i fagfeltet, mener professor Dag G. Aasland
