Den enkelte målgruppe har noen felles forutsetninger og behov. Det kan være elever i skolen og foresatte, studenter i høyere utdanning, personer i, utenfor og i slutten av arbeidslivet, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, innsatte i fengsel og andre.
En fersk OECD-rapport viser at nesten halvparten av norske tenåringer er usikre på hva de vil jobbe med i fremtiden. Mange av de som vet hva de vil jobbe med, har høye ambisjoner. Tallene avdekker også tydelige kjønns- og klasseskiller.
Hver høst begynner tusenvis av norske unge og voksne på studier ved landets universiteter og høgskoler. Noen vet hva de går til, andre ikke. I karriereveiledningsfaget snakker vi av og til om å være «studieforberedt» – men hva betyr egentlig det?
Korleis kan karriererettleiing bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsval? Er det i det heile teke noko karriererettleiarar bør vere opptekne av, og på kva måte kan du jobbe med dette i din eigen praksis?
Har du hørt om Kvalitetslaboratoriet, men lurer på hva det egentlig er og hvordan du kan bruke det i en travel hverdag?
Kva er bakgrunnen til faget utdanningsval? Kvifor er fagdidaktikk ein så sentral kompetanse for utdanningsvalslæraren? Og kva for elevar møter ein i utdanningsvalstimane?
Karriereveiledere fra seks ungdomsskoler og videregående skoler var tidligere i år på utveksling gjennom Academia, et mobilitetsprogram i regi av Euroguidance. De besøkte seks forskjellige land, og møtte kolleger fra hele Europa.
En lærer trenger fagdidakstisk kompetanse for å kunne gi god undervisning i utdanningsvalg. For å videreutvikle fagdidaktikken i utdanningsvalg er karrierefaglig kompetanse en sentral betydning. Den nye kompetansestandarden for utdanningsvalglæreren er et steg i retning av å styrke fagets egenart.
Hvordan har Karriere Vestland jobbet med samarbeid, relasjoner og prosess i karriereveiledning for å bidra til en positiv start på integreringsreisen?
Det å ha muligheten til å delta i arbeidslivet er viktig, og det er stor enighet om at alle som kan og vil, skal kunne delta. Å finne sin «hylle» i arbeidslivet kan være krevende for oss alle, men særlig for personer med utviklingshemming eller andre former for lærevansker.
Har omgrepet «kall» noko med karriererettleiing å gjere? Kva er det som bidreg til å skape eit kall i eit individ? Kva tyding har eit opplevt kall for kjensla av meining i karriereval?
Målet med karriererettleiing blir definert i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing som at menneske blir betre i stand til å handtere overgangar, og til å ta meiningsfulle val knytt til utdanning, læring og arbeid gjennom livet. Men korleis veit vi at noko gjev meining?
Hvordan kan transspråking i undervisning og karrierelæring bidra til at elever med andre morsmål enn norsk kan oppleve å bli inkludert i sosiale fellesskap i skolesamfunnet?
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?
