Hva vil det si å være studieforberedt? Noen tanker fra UH-sektoren

På samme måte som i videregående skole er frafall en utfordring også i høyere utdanning. En rapport som ligger tilgjengelig på nettsidene til Statistisk Sentralbyrå (SSB), viser at frafallet ved gradsstudier i universitet og høgskole ligger på cirka 25 prosent. Det betyr at én av fire faller fra. Videre viser forskningen at flertallet av de som slutter på gradsstudiene, slutter i løpet av de første par årene. Mange av disse kommer aldri tilbake til høyere utdanning. Det er alvorlig, både i et individ- og et samfunnsperspektiv. Vi som jobber i UH-sektoren, har som målsetning at studentene skal oppleve faglig utbytte og relevans, trivsel i studiehverdagen og faglig og personlig mestring. I tillegg har vi som mål at de skal fullføre og bestå sin utdanning. 

For å oppnå målsetningen kreves det en innsats, både fra utdanningsinstitusjonen og fra studenten selv. I karriereveiledningsfaglig sammenheng snakkes det ofte om å være «studieforberedt». Spesielt i tilknytning til karriereveiledning i videregående skole er dette et relevant og tilbakevendende tema. Men hva krever studentlivet av den ferske studenten? Hva vil det si å være studieforberedt?

I det følgende ønsker vi å dele noen erfaringer fra UH-sektoren. Erfaringene er knyttet til det vi betrakter som overgangen til høyere utdanning, og til målsetningen om at studentene skal gjennomføre og bestå utdanningen de starter på. Noen studenter kommer rett fra videregående, noen fra et «hvileår», noen rett fra jobb eller fra en lang periode utenfor utdanning og arbeidsliv. Felles for de alle, uansett hvor de kommer fra, er at studiestart i UH representerer en overgang. I denne sammenhengen betrakter vi det å være studieforberedt som å inneha kompetanser, personlige egenskaper og holdninger som gjør det lettere å gjennomføre et studium. Å være studieforberedt, slik vi behandler det i denne artikkelen, er uavhengig av nivået på utdanningen. 

Akademisk kompetanse

I mange sammenhenger knyttes det å være studieforberedt til ferdigheter som lesing, skriving og studieteknikk. Akademiske kompetanser kan forstås som en samlebetegnelse for en rekke ferdigheter som er nødvendige for å lykkes i høyere utdanning. I tillegg til grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving inkluderer akademisk kompetanse blant annet kritisk tenkning, evne til å analysere og reflektere, forskningsferdigheter og presentasjonsferdigheter. Dette er egenskaper studenter trenger for å utvikle forståelse, anvende og formidle kunnskap på en effektiv måte, og til å svare på de formelle krav og forventninger som stilles gjennom arbeidskrav og eksamener.

Det fine med akademiske kompetanser er at de langt på vei kan oppøves og læres gjennom konkrete øvelser og aktiviteter. Det betyr at trening på disse kompetansene med fordel kan inngå i en forberedelse til studiet. Vår erfaring er imidlertid at de litt mindre konkrete og håndfaste kompetansene, og de mer personlige egenskapene til studentene, har vel så mye å si i forberedelsene til høyere utdanning. 

Motivasjon

Motivasjon er en drivkraft som kan føre til læring og utvikling. Motivasjon kan hjelpe en student til å oppnå sine utdanningsmål, og være det som skal til for at en kan jobbe seg forbi utfordringer eller er som kan komme i veien. Motivasjonen kan være betinget av både indre og ytre faktorer. Studenter kan være motiverte fordi de ønsker å lære, og fordi de har satt seg mål som de ønsker å nå. De kan også motiveres av nysgjerrighet for et fag, lidenskap for et bestemt emne, eller en drøm om en fremtidig karriere. Uavhengig av hva som skaper den, ser vi at motivasjon er en svært viktig faktor i møte med studietilværelsen. Uten motivasjon kan selv de mest begavede studentene slite med å oppnå sitt fulle potensial. 

Fra vårt perspektiv synes det å være en klar sammenheng mellom motivasjon og gjennomføring. Utfordringen kan være at motivasjonen ikke er en kompetanse som kan læres, men et fenomen knyttet til innstilling, holdning og følelser. Slik vi erfarer det, kan innsikt bidra et godt stykke på vei: Innsikt i faget som skal studeres, innsikt i hva en studenttilværelse, og innsikt til hvilke krav og forventninger som følger med. Dette henger sammen med innstillingen studentene har til sin nye hverdag. 

En aktiv og bestemt innstilling

En student med en aktiv og bestemt innstilling tar ansvar for egen læring. Disse studentene er proaktive, søker kunnskap, stiller spørsmål og tar initiativ til å løse problemer. En slik innstilling finnes det selvsagt flere grader av. Felles for studenter med en slik innstilling er imidlertid at de gjerne er bestemte på å oppnå sine mål, og lar seg ikke lett vippe av pinnen av utfordringer eller tilbakeslag. 

Vår erfaring er at studenter som «har bestemt seg» for å fullføre, jobber på en annerledes og mer målrettet måte. De er villige til å investere både tid og oppmerksomhet på studiene sine, og grubler ikke så mye på hvorvidt de er på rett sted eller ikke. Så kan man selvfølgelig spørre: Er det fordi de vet at de er på rett sted, eller fordi å utforske nettopp dét innebærer en risiko for å bli usikker og miste både motivasjon og retning?

Struktur og selvstendighet

Å være en god student krever mer enn akademiske ferdigheter og rett innstilling. Det krever også en evne til å strukturere sin egen tid og til å arbeide selvstendig. Dette inkluderer ferdigheter som tidsstyring, prioritering av oppgaver, selvdisiplin og selvregulering. Disse ferdighetene er avgjørende for å håndtere de mange kravene og forventningene i høyere utdanning. 

Vår erfaring er at struktur og selvstendighet kan være tett knyttet til den «nye» friheten som mange opplever i overgangen til studentlivet. Spesielt gjelder det studenter som frem til studiestart har vært hjemmeboende, men som nå for første gang bor for seg selv og styrer sin egen hverdag. Det krever en evne til å håndtere og balansere i friheten og ansvaret, og til å skape seg en hverdag som bygger opp under hensiktsmessig studiearbeid. For å komme dit må de forstå sin egen studentrolle, også i relasjon til den nye konteksten de befinner seg i. Vi ser at dette er en stor overgang for mange. Noen møter det med det vi vil beskrive som en «robusthet». Den skapes ikke i øyeblikket, men bygges over tid. Det samme gjelder den ferske studentens sosiale kompetanse. 

Sosial kompetanse

Å møte en ny hverdag, med nye mennesker, nye sosiale sammensetninger og nye sosiale forventninger og krav, krever sosial kompetanse. Sosial kompetanse bygges sten for sten, helt fra vi er veldig små. I møte med en ny studiehverdag kan sosial kompetanse anvendes for å håndtere selve studiehverdagen, men også for å håndtere de sosiale sidene ved et studentliv ellers. Både i og utenfor klasserom og andre opplæringsarenaer må studenten kunne håndtere konstruktiv samhandling med andre – noen ganger for å løse en oppgave, andre ganger for å få tiden til å gå i en pause. Studentene har selvsagt ulike sosiale kompetanser. Noen er flinke til å lytte og være oppmerksomme ovenfor andre, noen er flinke til å dra prosesser og skape fremdrift. Noen liker å bruke humor, andre kan invitere til undring og nysgjerrighet. Studentene er heldigvis ikke like, derfor finnes det heller ikke en fasit på hvilke sosiale kompetanser som kreves. Den beste forberedelsen handler kanskje i stedet om å skape en bevissthet knyttet til at hver enkelt student må skape sin egen plass i de ulike sosiale kontekstene de blir en del av. 

Hva har studentene behov for?

Ikke alle studenter kommer til høyere utdanning med de nødvendige forberedelsene eller ferdighetene for å lykkes. Dette kan inkludere studenter som ikke har de nødvendige akademiske ferdighetene, eller som mangler motivasjon, selvstendighet eller en strukturert tilnærming til læring. Disse studentene kan kreve ekstra støtte eller tilrettelegging, for eksempel veiledning, studieferdighetskurs eller støtte til å utvikle motivasjon og selvstendighet. Studentene, uansett hvor forberedt de er, har behov for kompetente lærere og veiledere. 

De har behov for profesjonelle voksne som med en god pedagogisk tilnærming kan løfte frem både motivasjon, selvstendighet og akademiske kompetanser hos studentene. Noen ganger trenger studentene bittelitt starthjelp, andre ganger mer omfattende oppfølging over tid. Noen ganger kun fra en medstudent, andre ganger av et sammensatt apparat. 

Vi må studieforberede studentene sammen

Spørsmålet om hvem som skal forberede studenter for høyere utdanning, er komplekst. De nødvendige kompetansene for å lykkes i studier er sammensatte, og krever derfor en sammensatt og helhetlig tilnærming. Forberedelsene kan variere avhengig av hvor studenten kommer fra; for eksempel kan det kreves ulike forberedelser for studenter som kommer rett fra videregående skole, fra tiltak i NAV, eller for de som skal kombinere jobb med studier. 

For å kunne delta aktivt i egen studiehverdag krever et visst grunnlag fra start. Samtidig vil den kompetansen som kreves i et studieløp, også utvikles gjennom det å være student. Det er likevel viktig at et visst grunnlag er til stede allerede ved oppstart. Det finnes ulike tilbud om studieveiledning i høyere utdanning, men kvaliteten og omfanget kan variere. Studieveiledere tilknyttet studieprogrammene kan ha flere roller, og det kan være begrenset tid til karriereveiledning og varierende nivåer av kompetanse blant studieveilederne. 

Slik vi ser det, må forberedelser til studier være noe som flere kan bidra inn i. En sentral aktør er selvsagt studenten selv. I tillegg kommer en eventuell arbeidsgiver, familien eller andre støttepersoner rundt studenten og utdanningsinstitusjonene som studentene beveger seg imellom. Alle disse aktørene spiller en rolle i å sikre at studenter er godt forberedt for å lykkes i høyere utdanning.

Så hva med de som ikke er studieforberedt? Vi må anerkjenne at nå ikke alltid er det rette tidspunktet for alle. Noen mangler både motivasjon og de nødvendige ferdighetene til å reflektere, analysere, syntetisere og presentere – kjernekompetanser som er avgjørende i høyere utdanning. Andre har mer behov for å være i arbeid enn å studere. Kombinasjonen lar seg ikke alltid gjøre. For noen kan det å utsette studiene være en klok investering i fremtiden. Ved å bruke tid på å modnes, få arbeidserfaring eller utforske interesser kan de møte studiene med større forberedelse og motivasjon. Når de først er klare, kan studieopplevelsen bli langt mer meningsfull og givende. Det er viktig å normalisere tanken om at veien til høyere utdanning ikke trenger å være rettlinjet – det handler om å finne det riktige tidspunktet for hver enkelt.