Den enkelte målgruppe har noen felles forutsetninger og behov. Det kan være elever i skolen og foresatte, studenter i høyere utdanning, personer i, utenfor og i slutten av arbeidslivet, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, innsatte i fengsel og andre.
I denne artikkelen forteller karriereveileder Arturo Hernandez hvordan realkompetansevurdering fra fylkeskommunen på videregående opplæringsnivå kan være et virkemiddel for å dokumentere kompetanse og kunnskap i videre opplæring og jobbsøkingsprosesser.
Kva har karriererettleiing med livskvalitet å gjere? Kva samanhengar er det mellom karriererettleiing og psykisk helse? Og kva betyding har det å vere i arbeid for psykisk helse og livskvalitet?
Det eksisterer mange forventningar til kva karriererettleiere i skulen skal bidra til, men korleis kan den einskilde karriererettleiaren løyse det i kvardagen sin? Kva er viktig i møtet mellom elev og karriererettleiar for at eleven skal oppleve kvalitet? Og korleis kan ein sikre at alle elevar får tilbod om ei likeverdig rådgivingsteneste?
Kva for berekraftsmål er dei viktigaste for karriererettleiarar å kjenne til i arbeidet sitt? Og korleis kan karriererettleiarar rettleie vegsøkarar til berekraftige val? I del to av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi professor Tristram Hooley.
Kva ligg bak berekraftsomgrepet? Er berekraftsmåla verdas største sjølvforbetringsprogram? I del ein av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet.
Hvordan kan karriereknappene skape refleksjon i gruppeveiledning? Sidar Kartal forteller om sine erfaringer med veiledning av ukrainske flyktninger, og hvordan han bruker egen flyktningbakgrunn aktivt inn i gruppeveiledning.
Hvordan kan de fylkeskommunale karrieresentrene være en ressurs for skolene i det viktige arbeidet med å styrke kvaliteten i skolens karriereveiledning gjennom arbeid i regionale rådgivernettverk?
Karriereveiledning etter integreringsloven er et avgrenset oppdrag. Det kan på samme tid oppleves altfor stort og altfor lite. Hvordan håndterer vi dette spennet? Det handler om å finne det store i det lille.
Eit karrieretorg, eit leiarutviklingsprogram og ein drop in-dag på karrieresenteret – alt retta mot innvandrarar og flyktningar. Det er nokre av prosjekta som har vorte lansert i Bergen dei siste åra.
Hvordan kan du best håndtere og støtte veisøkere som er i krevende livssituasjoner og som kan ha utfordringer knyttet til psykisk helse i karriereveiledningssamtaler? Denne artikkelen utforsker rollen karriereveiledere kan spille i å støtte sårbare ungdommer og voksne.
Må veisøkeren og karriereveileder ha samme forståelse av hva karriere er? Og hvordan kan karriereveiledere snakke om karriere slik at kolleger i skolen eller høyere utdanning får lyst til å integrere karrierelæring i sin undervisning? Ingrid Bårdsdatter Bakke har noen mulige svar.
Hvordan kan karriereveiledning for flyktninger og migranter bidra til å bygge et mer inkluderende og robust samfunn?
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?
