Den enkelte målgruppe har noen felles forutsetninger og behov. Det kan være elever i skolen og foresatte, studenter i høyere utdanning, personer i, utenfor og i slutten av arbeidslivet, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, innsatte i fengsel og andre.
Det å ha muligheten til å delta i arbeidslivet er viktig, og det er stor enighet om at alle som kan og vil, skal kunne delta. Å finne sin «hylle» i arbeidslivet kan være krevende for oss alle, men særlig for personer med utviklingshemming eller andre former for lærevansker.
Har omgrepet «kall» noko med karriererettleiing å gjere? Kva er det som bidreg til å skape eit kall i eit individ? Kva tyding har eit opplevt kall for kjensla av meining i karriereval?
Målet med karriererettleiing blir definert i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing som at menneske blir betre i stand til å handtere overgangar, og til å ta meiningsfulle val knytt til utdanning, læring og arbeid gjennom livet. Men korleis veit vi at noko gjev meining?
Hvordan kan transspråking i undervisning og karrierelæring bidra til at elever med andre morsmål enn norsk kan oppleve å bli inkludert i sosiale fellesskap i skolesamfunnet?
Trenger karriereveiledere noen spesiell kompetanse på seksuelt mangfold og kjønnsidentitet? Vi har spurt karriereveileder Robin Vikaune Ciovina, Marthe Holmedal Øvrum i Rosa kompetanse og Elin Stillingen, som for noen år siden kom ut som kvinne.
Som karriereveiledere møter vi et mangfold av mennesker hver eneste dag, og ikke sjelden møter vi mennesker som tilhører én eller flere minoritetsgrupper. De vil kunne ha andre erfaringer og faktorer som påvirker deres valg- og overgangsprosesser enn den øvrige befolkningen.
I denne artikkelen forteller karriereveileder Arturo Hernandez hvordan realkompetansevurdering fra fylkeskommunen på videregående opplæringsnivå kan være et virkemiddel for å dokumentere kompetanse og kunnskap i videre opplæring og jobbsøkingsprosesser.
Kva har karriererettleiing med livskvalitet å gjere? Kva samanhengar er det mellom karriererettleiing og psykisk helse? Og kva betyding har det å vere i arbeid for psykisk helse og livskvalitet?
Det eksisterer mange forventningar til kva karriererettleiere i skulen skal bidra til, men korleis kan den einskilde karriererettleiaren løyse det i kvardagen sin? Kva er viktig i møtet mellom elev og karriererettleiar for at eleven skal oppleve kvalitet? Og korleis kan ein sikre at alle elevar får tilbod om ei likeverdig rådgivingsteneste?
Kva for berekraftsmål er dei viktigaste for karriererettleiarar å kjenne til i arbeidet sitt? Og korleis kan karriererettleiarar rettleie vegsøkarar til berekraftige val? I del to av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi professor Tristram Hooley.
Kva ligg bak berekraftsomgrepet? Er berekraftsmåla verdas største sjølvforbetringsprogram? I del ein av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet.
Hvordan kan karriereknappene skape refleksjon i gruppeveiledning? Sidar Kartal forteller om sine erfaringer med veiledning av ukrainske flyktninger, og hvordan han bruker egen flyktningbakgrunn aktivt inn i gruppeveiledning.
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?
