I Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning sies det at individuell tilpasning er avgjørende for om den enkelte veisøker opplever karriereveiledningen som nyttig og meningsfull. Videre blir det slått fast at karriereveiledning skal være tilgjengelig for alle, og at veileder er forventet å justere tematikk og metoder etter veisøkers ønsker og behov, og være bevisst på å velge karrierelæringsaktiviteter ut ifra det som er mest hensiktsmessig for veisøkeren.
Men er egentlig karriereveiledning et tilbud til alle? Og hvis det blir tilbudt, er det tilstrekkelig tilpasset også for personer med utviklingshemming eller andre former for lærevansker? I denne artikkelen får du innblikk i erfaringer fra et prosjekt som satte seg fore å svare på disse spørsmålene.
Om prosjektet Karriereveiledning for personer med en utviklingshemming eller andre former for lærevansker
Prosjektet startet i april 2023, og ble ledet av Fagutvikler i ASVL Merethe Horgen, Paal Haavorsen fra Arbeid & Inkludering i NHO og Erik Hagaseth Haug fra Søndre Land kommune. I prosjektet deltok foruten medlemsbedrifter fra ASVL og Arbeid & Inkludering, ansatte i videregående skoler, Fylkesvise karrieresentre og Høgskolen i Innlandet. Det ble etablert en referansegruppe med medlemmer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, OKTAV og NFU. Prosjektrapporten Karriereveiledning for personer med en utviklingshemming eller andre former for lærevansker var ferdig våren 2024.
Hensikten med prosjektet var å kaste lys over karriereveiledningsmetodikk for personer med en utviklingshemming og andre former for lærevansker. Deltakerne (se faktaboks) utforsket og utviklet tilpassede metoder for å forbedre karriereveiledningstilbudet til denne viktige, men ofte oversette, gruppen.
Målet var å gjennomføre et praksisnært prosjekt, og deltakerne ble derfor delt inn i fem grupper, basert på innsatsområder fra rammeverket hvor de ønsket å videreutvikle egen praksis. De tre prosjektlederne fungerte som sparringspartnere for sine grupper.
En naturlig faglig innramming for prosjektet var Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, som blant annet sier at rammeverket skal være et nyttig verktøy for utvikling av kvalitet i karriereveiledning. I rammeverket pekes det på sju innsatsområder en bør fokusere på i arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. I prosjektet ble det særlig satt søkelys på temaene etikk og egen kompetanse, kunnskapsgrunnlag, nettverk og samarbeid, utvikling av karrierekompetanse og verktøy for overganger mellom opplæring og arbeid.
Samarbeid og koordinering på tvers
Det er en etablert enighet, både i forskningen og praksisfeltet, om at vellykket arbeidsinkludering krever samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser. Forskeren Kjetil Frøyland og hans kollegaer (2022) konkluderer i rapporten Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning at det er et behov for helhetlige tilnærminger der hele livssituasjonen (helse, skole, arbeid og økonomi) blir sett i sammenheng. I rapporten Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET), som er skrevet av Tonje Fyhn og kollegaer (2021), står det at god inkluderende praksis dreier seg om ulike måter å etablere kontakt og bygge opp gjensidig tillit, om medansvar, medvirkning og samarbeid, og å mestre hverdagen og motivere til arbeid og utdanning. Det er videre av avgjørende betydning at det er et avklart ansvarsforhold mellom ulike instanser og forvaltningsområder (Frøyland m.fl., 2022).
Vår konklusjon er at disse funnene om arbeidsinkludering generelt i stor grad samsvarer med de erfaringene vi har gjort. Når det gjelder samarbeid og koordinering, er det flere gode eksempler i prosjektet på samarbeid som strekker seg over tid, og som inkluderer aktører fra flere offentlige instanser. Samtidig oppleves dette som enkeltstående eksempler mer enn en systematisk nasjonal arbeidsform. Dette bekreftes også av funnene i den systematiske forskningsgjennomgangen som var en del av prosjektet. Arbeid- og inkluderingsbedrifter og vekstbedrifter blir i noen sammenhenger inkludert i slike samarbeid, men med den spisskompetansen de har på målgruppens overgang til voksenlivet, er det foreløpig et stort, ubrukt potensial.
Sju innsatsområder
En viktig hensikt med prosjektet var å undersøke nytteverdien av ulike komponenter i nasjonalt kvalitetsrammeverk i arbeidet med vår målgruppe. Her er konklusjonen at systematikken i kvalitetssikringsdelen av rammeverket med de sju innsatsområdene absolutt er relevante.
En overordnet erfaring når det gjelder innsatsområdene egen kompetanse og etikk, er at karriereveiledning for vår målgruppe er noe man i mange fagmiljøer i liten grad har reflektert over. Ikke minst gjelder det den etiske dimensjonen. Nytteverdien av å sette etikk på dagsordenen og bruken av rammeverkets verktøy ble sett på som høy.
Karrierekompetanse
I prosjektet har det også blitt prøvd ut ulike verktøy og tilnærminger som skal fremme utvikling av karrierekompetanse og bidra positivt i overganger til arbeid. Her vil vi helt konkret oppsummere og anbefale videre faglig utvikling ut fra vår erfaring.
I delen om karrierekompetanse i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning har det blitt beskrevet fem områder for utforskning og læring, de såkalte Karriereknappene. Det er også laget et verktøy kalt Din Karrierelæring, med eksempler og ideer til bruk av karriereknappene. Karriereknappene kan fungere som et samtaleverktøy i en karriereveiledningsprosess. Vi har erfart at for vår målgruppe er språket og spørsmålene ofte for abstrakte og vanskelige, så her må veilederne ha forberedt seg godt, og ikke minst ha god kjennskap til veisøkerens personlige forutsetninger før verktøyet kan benyttes.
Ulike verktøy
Når det gjelder andre konkrete verktøy som har blitt utprøvd i prosjektet, blant annet Karriereverktøy, Jobpics og In Flow24, er det i utgangspunktet ingen av dem som er godt nok tilpasset personer med en utviklingshemming eller lærevansker. De kan benyttes til en viss grad, men de fleste innen vår målgruppe har behov for at en veileder kan tilrettelegge bruken av verktøyet ut fra individuelle behov. Dette er fordi:
- De bildebaserte verktøyene har gjerne ett eller to bilder av selve yrket. Vår målgruppe trenger flere bilder som viser mange av de arbeidsoppgavene yrket består av, for å kunne forstå hva det innebærer å utføre dette yrket. Ingen verktøy har, etter det vi kjenner til, et slikt tilbud eller produkt i dag.
- De bildebaserte verktøyene har i liten grad tatt inn forklarende bilder av oppgaver som fullt ut dekker hva som tilbys innen tilrettelagt arbeid. Kombinasjonen av lite forklarende bilder og snevre situasjonsbeskrivelser av yrkene, som er beskrevet over, gjør det vanskelig for de med lavt erfaringsgrunnlag fra yrkeslivet og redusert evne til refleksjon å ta stilling til bildene.
- De digitale verktøyene som er prøvd ut, krever rimelig gode kognitive ferdigheter og et godt (norsk) språk. For at verktøyene skal være hensiktsmessige, må ofte veilederne ha en tett oppfølging for å bistå når brukeren har utfordringer med å håndtere sin prosess gjennom verktøyet. Slike verktøy har som utgangspunkt at de skal være selvforståelige, og slik sett bli en selvstendig prosess ved gjennomføring. Vår målgruppe trenger ofte mye hjelp og tilpasning.
Det er interessant å se at prosjektet allerede har bidratt til et videreutviklingsarbeid når det gjelder tilpassing av verktøy. Medlemmer i flere av deltakerbedriftene har sammen med selskapet Karriereverktøy utviklet et utforskningsverktøy tilpasset målgruppen, som allerede er lansert og under utprøving.
Erfaring gjennom utprøving
Å gjøre seg erfaringer med forskjellige karriereveier gjennom ulike former for utprøving er et viktig element i karriereveiledning. Vår erfaring er at en svært effektiv metodisk tilnærming for vår målgruppe er praksisutprøving, slik som eksempelvis opplæringskontoret Oktav har satt i system i Vestfold og Telemark. Eleven i videregående skole får mulighet til en systematisk arbeidsutprøving ut fra egne ønsker, såkalt Yrkesfaglig fordypning (YFF) hos en bedrift som tilbyr egnede oppgaver, og har kompetanse til å tilrettelegge og veilede.
Når det gjelder overgang fra skole til arbeidsliv, eller fra ledighet til arbeidsliv, er dette en særlig stor utfordring for vår målgruppe, hvor de aller fleste trenger hjelp via Nav eller arbeidsmarkedstiltak for å få og beholde en jobb. En av prosjektets grupper har sett på hvordan man kan få til ansettelser i det ordinære arbeidslivet rett fra videregående skole, eventuelt via et arbeidsmarkedstiltak, som i dette tilfellet var Varig tilrettelagt arbeid (VTA) i tiltaksbedriften iVekst i Larvik. Ved å re-designe arbeidsoppgavene på en ordinær arbeidsplass, her et sykehjem, ser man at det vil kunne være (økonomisk) gunstig for arbeidsgiver, men også for de profesjonsansatte, at man får etablert egnede arbeidsplasser for vår målgruppe, som vil kunne utføre viktige støtteoppgaver som ikke krever fagutdannelse.
Med utgangspunkt i funnene fra arbeidsgruppene og forskningsgjennomgangen ser vi et behov for å styrke den eksplisitte forskningen og evalueringen av karriereveiledning for personer med utviklingshemming eller andre former for lærevansker, slik at vi får et kunnskapsgrunnlag for å bygge et faglig fundament for karriereveiledning for denne målgruppen.
Vilje og entusiasme
Gjennom prosjektet har vi sett stor vilje og entusiasme rundt karriereveiledning for målgruppen. For å svare på spørsmålene som ble stilt innledningsvis kan karriereveiledning absolutt også være for denne målgruppa. Samtidig har vi gjennom prosjektet sett flere eksempler på at en grundig tilpassing er nødvendig. Selv om vi har pekt på flere utviklingsområder, er det også viktig å anerkjenne det gode arbeidet som allerede blir gjort rundt omkring. I en planlagt kursrekke høsten 2024 vil vi derfor dele mer av erfaringene fra prosjektet gjennom korte, digitale samlinger hvor alle er velkomne!
Litteratur
Frøyland, K., Alecu, A.I., Ballo, A.G., Leseth, A. og Sadeghi, T. (2022). Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning, AFI-rapport nummer: 2022:02
Fyhn, T., Radlick, R.L., og Sveinsdottir, V. (2021) Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning. En analyse av unge i NEET-kategorien. 2:2021, NORCE.
Skriv ut
