Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har bestilt en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling(OECD), der organisasjonen har analysert norske data fra PISA-undersøkelsen i 2022 og publisert funnene i rapporten «Teenage career development in Norway: insights from PISA». Rapporten viser hvordan norske ungdommer svarer, sammenlignet med ungdommer ellers i OECD-landene, og er tett knyttet til OECD-prosjektet «The Career Readiness Project».
Hovedbudskapet i rapporten er viktigheten av karriereveiledning for å motvirke sosial ulikhet og øke elevenes bevissthet rundt egne fremtidsmuligheter. Usikkerhet om fremtidig yrkesvalg øker blant ungdom både i Norge og internasjonalt, og dette kan ha negative ringvirkninger for overgangen til arbeidslivet.
– Denne rapporten gir myndigheter og skoleeiere et internasjonalt perspektiv på norske resultater og peker på land vi kan lære av, og den kan gi nyttig kunnskap om hvordan vi bør utvikle karriereveiledningen i skolen, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsleder i HK-dir.
Usikkerhet gir konsekvenser for livsmestring og arbeidslivsdeltakelse
Antallet ungdommer som ikke klarer å oppgi et yrke de kunne tenke seg å ha som 30-åringer, har mer enn doblet seg siden 2015. OECD kobler ungdommers usikkerhet rundt framtidige yrker med vanskeligere overgang til arbeidslivet senere. Elever som ikke har begynt å tenke på karrierevalg i 15-årsalderen, har i gjennomsnitt svakere sysselsetting og lavere inntekt i tidlig voksen alder.
– Det handler ikke om at ungdom skal velge én vei for resten av livet, men at de utvikler refleksjoner, språk og forståelse for sammenhengen mellom skole, utdanning og arbeid, sier Espolin Gaarder.
Rapporten peker på at usikkerheten er høyest blant lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem, noe som kan utfordre forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling.
Kjønns- og klasseforskjeller
Norge skiller seg ut med en høyere andel elever som ønsker å gå i yrkesfaglig retning, også blant jenter.
– Jenter og gutter i Norge planlegger i langt større grad enn sine jevnaldrende i andre land å jobbe i yrker hvor deres kjønn historisk sett har vært underrepresentert. Selv om det fortsatt gjelder et klart mindretall av elevene, viser Norge at det er mulig å lykkes med å utfordre og redusere den tradisjonelle kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet, sier Anthony Mann, senioranalytiker i OECD.
Samtidig har elever fra familier med høy sosioøkonomisk status betydelig høyere karriereambisjoner (referert til som ISCO kategori 1 ledere eller 2 akademiske yrker) sammenlignet med dem fra mer utsatte grupper. Med andre ord påvirker foreldres utdanningsnivå og inntekt valgene til ungdom. Ungdom med høyt utdannede foreldre setter ofte høyere ambisjoner enn de med lavere utdannede foreldre.
Andelen elever som ønsker å jobbe innenfor IKT og lærer- og sykepleiefag, har økt siden 2015. Det er også en positiv utvikling at jenters interesse for realfag har økt betydelig. Til tross for dette er det fortsatt store kjønnsforskjeller i hvilke yrker og studier ungdommene ser for seg. Jenter velger oftere helse- og omsorgsyrker, mens gutter heller mot tekniske og praktiske fag. Elever med innvandrerbakgrunn har generelt høyere utdanningsambisjoner enn elever uten innvandrerbakgrunn. Det er også betydelig regional variasjon i unges karriereambisjoner. Elever i sentrale strøk har generelt høyere ambisjoner enn elever i distriktsområder.
Et annet interessant funn er at blant de som ønsker å jobbe innenfor ledelse og/eller akademiske yrker, oppgir en betydelig andel at de ikke har tenkt å ta høyere utdanning. Planene deres er da «misaligned», det vil si at de ikke samsvarer med ambisjonene, noe OECD fremhever som spesielt problematisk. OECD sier at høye yrkesambisjoner uten en bevisst plan om utdanning ofte gir dårligere arbeidslivsutfall. Høye ambisjoner uten realistiske planer kan også forsterke sosiale forskjeller over tid.
– Når det gjelder sosial bakgrunn, kommer tydelige ambisjonsgap til syne. Selv når skoleprestasjonene er sammenlignbare, er elever med lav siosøkonomisk status mye mindre tilbøyelige enn elever med høyere sosioøknomisk status til å gjennomføre høyere utdanning og/eller jobbe som ledere eller i akademiske yrker. I Norge ser vi også at elever, særlig de med lavere sosioøkonomisk bakgrunn, er mer skeptiske enn sine jevnaldrende i OECD til at utdanning faktisk kan hjelpe dem til å lykkes i arbeidslivet, sier Mann.
Høy deltakelse i karriereveiledning – men få føler seg godt nok forberedt
Rapporten viser hvem som deltar i ulike typer karriereveiledningsaktiviteter, og hvem som ikke gjør det. Elever i Norge deltar i større grad i karriereveiledningsaktiviteter som arbeid- og utdanningsmesser, samtaler med karriereveiledere og besøk på utdanningsinstitusjoner enn gjennomsnittet i OECD.
Samtidig oppgir like under halvparten av norske elever at de ikke har deltatt på bedriftsbesøk og/eller hatt en praksisplass. OECD understreker hvor viktig direkte kontakt med arbeidslivet er fordi det gir unge muligheten til å utforske og erfare framtidige jobber, få relevant karriereinnsikt, bygge nettverk og skaffe seg ferdigheter som letter overgangen til videre utdanning og arbeid.
I tillegg avdekker rapporten en utbredt skepsis blant elevene til hvor godt skolen forbereder dem på et fremtidig arbeidsliv. Over halvparten mener at skolen har gjort lite for å hjelpe dem med å mestre overgangen til voksensamfunnet.
Trenger mer kunnskap om hva ungdommen tenker og erfarer
– Det er åpenbart at vi trenger enda mer kunnskap om hvordan ungdom tenker om utdanning og arbeidsliv. Denne rapporten gir oss et godt grunnlag, men vi må fortsette å kartlegge effekten av skolens karriereveiledning og se på hvordan den kan forbedres, sier Espolin Gaarder
Et sentralt poeng i rapporten er at usikkerheten blant unge kan ha sammenheng med mangelfull og ulik tilgang på karriereveiledning.
– Mangel på ressurser til karriereveiledning i skolen er her en viktig årsak, og det trengs en helhetlig innsats for å styrke både kvalitet og innhold, sier Espolin Gaarder
I tillegg understrekes det i rapporten at bedre karriereveiledning er nødvendig for at elevene skal forstå koblingen mellom sine interesser, relevante utdanningsløp og det reelle arbeidsmarkedets behov.
Veien videre mot helhetlig og likeverdig karriereveiledning
Rapporten peker på at god og tilgjengelig karrierveiledning er viktig allerede i ungdomsskolen. Ungdomsskolen har en sentral rolle i å forebygge usikkerhet gjennom at elevene får utforske, erfare og tenke rundt et fremtidig arbeidsliv. For å få til dette fremhever rapporten at samarbeidet med arbeidslivet må styrkes gjennom for eksempel praksisplasser, hospitering og bedriftsbesøk. Slik kontakt gir ungdom verdifull karriereinnsikt, nettverk og ferdigheter som igjen letter overgangen til videre utdanning og arbeid.
Tallene fra Norge viser at det er forskjeller på tilgangen til ulike karriereveiledningsaktiviteter mellom de med lav og høy sosioøkonomisk bakgrunn, og at det også er ulik tilgang til enkelte aktiviteter knyttet til kjønn, bosted, fødested og prestasjonsnivå. Når OECD fremhever viktigheten av et likeverdig karriereveiledningstilbud, handler det om å sikre at lavt presterende elever og elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn får delta oftere og mer i karriereveiledningsaktiviteter i regi av skolen.
Det er kun i Danmark at elevene oppgir at de deltar i større grad i det OECD anser som de tre kjerneaktivitetene innenfor karriereveiledning (bedriftsbesøk, utdanning og yrkesmesser og karriereveiledningssamtale). I rapporten fremhever OECD at den gode tilgangen på karriereveiledningsaktiviteter i Norge henger sammen med at vi har et godt system for karriereveiledning, selv om de også påpeker at det er rom for forbedringer når det kommer til tilgang for alle elevene og betydningen for skolens arbeid sett opp mot et fremtidig arbeidsliv for elevene.
– Mange land vil ønske å trekke lærdom fra Norges erfaringer, som viser at det er mulig å styrke unges ambisjoner, og samtidig utfordre stereotype antakelser om hvilke typer elever, særlig med tanke på kjønn, som kan se muligheter for yrker hvor personer med deres bakgrunn historisk sett har vært underrepresentert, sier Mann.
Ønsker du å fordype deg mer?
Career guidance, social inequality and social mobility | OECD
Skriv ut
