Gjesteblogger

Hva er det jeg skal kunne som karriereveileder? Kan jeg det jeg skal i dag, og i så fall, hvordan har jeg lært alt dette?

De siste ukene har vi på karrieresenteret sett på hvilke kurs vi skal tilby studentene til våren.  Hvilke ord kan vi bruke for å formidle karrierekompetanse til nye studenter? Det hele kokte ned til karrierebegrepet og hva de ferske studentene oppfatter når vi skriver «karriere».  

Hjelpekjerringa har oppstått som en representant for alt jeg ikke ville være som veileder. Hvem er hun, hjelpekjerringa, og hvilke sider av meg selv er det jeg ikke vil vedkjenne meg? Kanskje finnes deler av henne i deg også…?

Det siste halve året har jeg fått prøve noe nytt. Jeg har veiledet, holdt kurs og deltatt på møter digitalt. På tross av positive overraskelser, ny læring og innsikt, er det opplevelsen av meg selv som klein og sosialt usikker som sitter sterkest igjen.  
 

Hva skal jeg velge og hva er det rette valget? Jeg mener svaret finnes gjennom subjektiviteten: det rette valget for meg. Det krever en evne til å kjenne etter.

Jeg pleier å spøke med at jeg er rådgiver fordi jeg aldri fant ut hva jeg ville bli, og min karrierereise har som mange andres vært preget av både bevisste valg og tilfeldigheter.

De to sikreste vårtegnene for meg er hvitveis og russ. Jeg blir så innmari glad over å se dem! I år har jeg dessverre fått sett lite til russen, men jeg passer på å si det til alle jeg ser i den dekorerte buksa eller dressen at jeg blir SÅ glad av å se dem!

Etter påske har jeg hatt flere positive opplevelser med digitale møter og utforsket hva som er mulig i ulike tekniske løsninger.

Plutselig ble alle egenskapene jeg forsøker å forberede elevene på at de må ha i møte med arbeidslivet høyaktuelle.

Litt blanke i øya, overveldet av mangfoldet, et virvar av muligheter, så mange avgjørelser i vente. Mange av mine kjære Vg3-elever har vært på Utdanningsmesse.

Jeg føler meg privilegert som jobber som rådgiver på videregående skole.