Tenk, russen er ferdig med 13 års skolegang, klare på stupebrettet til å frigjøre seg, hoppe i en eller annen retning. Når jeg oppsummerer skolegangen med russen, peker jeg på at de som oftest startet på barneskolen med andre barn som bodde i samme nabolag.
Etter 7. klasse var det mange som byttet til en større ungdomsskole og fikk flere venner. Etter 10. trinn fikk de også påvirke hvilket utdanningsprogram de ville gå videre på. Det de har lært på videregående, og de vennene de møter der blir viktige framover og har hatt en påvirkning i viktige år. Alle har minner fra tiden på videregående.
Noen av elevene mine er overmodne for å starte å studere. Noen er helt klare for et friår og utsetter valget et år til. Noen er usikre på hva de bør ha som førsteønske på søknaden på Samordna opptak. Noen har ridd mange hester på en gang, kommet inn på studier både i utlandet og privatskoler i Norge, og venter på hva de får tilbud om fra Samordna opptak.
Tid for å velge
Nå er det for mange som skal ta høyere utdanning til høsten tid for å velge. Eller prioritere søkelista, som også er å velge noe over noe annet. Jeg spør ofte «Hvilken dør skal du gå inn i august?»
Mange av elevene har nå prioriteringsfristen til Samordna opptak 1. juli å forholde seg til, og da er det ett verktøy jeg bruker mye i veiledningen. Det er et skjema i Excel hvor elevene bryter opp valget i mange små spørsmål.
Tanken er at eleven skal sette flere alternativer opp mot hverandre, og gi hvert alternativ en score ut fra en bestemt verdi. Dette skjemaet krever veiledning i utføringen.
Jeg har forsøkt å gjøre dette i en hel klasse, men mener eleven får bedre utbytte av dette når jeg bruker skjemaet individuelt. Jeg forteller ofte om ulike prioriteringskvaler det er vanlig å stå overfor når 13 års skolegang snart er over.
Skjemaet kan se stort og uoversiktlig ut. Det kan inneholde mye som er irrelevant. Jeg liker likevel at det er omfattende, for det er ulikt hva jeg legger vekt på med hver elev. Det er varierer også hva elevene anser som viktig.
Hele skjemaet viser mangfoldet i hva som påvirker valg. Kanskje er det mye der de ikke har trengt eller trenger å tenke på, men som igjen er viktig for venner av dem eller senere i livet når livssituasjonen er annerledes.
Fylle ut alternativer
Utfyllingen starter med at eleven har to eller flere alternativer til mulig utdanning. Disse alternativene skal få en score, et sted mellom en og ti.
I raden nedover er det listet opp ulike verdier som kan være viktige. Det er viktig at en verdi får en score på hvert alternativ, slik at det er like mange verdier som er vurdert på alle alternativene.
Et eksempel er en tidligere elev som var usikker på om hun skulle gå på folkehøgskole, ta et friår eller starte på årsstudium. Eleven har brukt noen av de oppsatte verdiene, og i tillegg fylt inn noen valgfrie verdier.
Når eleven så får en totalscore på alternativene, er det lettere å se om hva som utkrystalliserer seg. Det kan hende eleven er uenig i scoren som kommer opp, og da er det kanskje noen andre verdier som det viser seg er viktige.
En gang hadde jeg en elev som sto mellom en bachelor eller integrert master i samme fagområde. Den avgjørende detaljen, den avgjørende verdien, var å skrive opp “valgfrihet til frie emner inkludert i utdannelsen”.
For den eleven var det avgjørende hvordan utdanningen var lagt opp, og eleven ble tryggere i valget sitt. Det ble en bachelor hvor han så videre at selve masterutdanningen hadde mer fleksible emnevalg enn det den integrerte masteren hadde.
Når jeg møter russen «min», minner jeg dem på nøkkelordene fra Krumboltz igjen. Nysgjerrighet. Optimisme. Utholdenhet. Fleksibilitet. Og viktigheten av å ha mot til å ta sjanser. «Ikke gå forbi en åpen dør» har jeg skrevet på tavla og bedt de feste seg ved. Tenk så mye spennende som ligger foran dem!
Skriv ut
