I det NFR-finansierte prosjektet LIFE – livsmestring i teori og praksis undersøker vi hvordan skolene har innført det tverrgående teamet Folkehelse og livsmestring i skolehverdagen. Her skal du få et innblikk i våre første inntrykk og refleksjoner knyttet til innføringen av livsmestring med et karriereveiledningsperspektiv.
Læreplan og karriereveiledning – felles mål
Med LK20 fikk vi tre tverrfaglige temaer inn i læreplanen for den norske skolen. Blant dem er folkehelse og livsmestring. Som forsker på karriereveiledningens plass i skolen ser jeg overlappende mål.
I Overordnet del av læreplanen står det: «Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg (…) Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.»
I Kvalitetsrammeverket for karriereveiledning står det: «Målet med karriereveiledning er at mennesker blir bedre i stand til å håndtere overganger, og til å ta meningsfulle valg knyttet til utdanning, læring og arbeid gjennom livet. Karriereveiledning gir mulighet for utforsking av den enkeltes situasjon, ønsker og muligheter, og støtte til handling, valg og samfunnsdeltakelse.»
Felles for disse er at de fremhever målet om å gjøre elevene i stand til å gjøre ansvarlige livsvalg, forstå og påvirke faktorer i eget liv, ta meningsfulle valg og støtte til utforsking og samfunnsdeltakelse.
LIFE-prosjektet: Hva undersøker vi?
Da vi skulle sette i gang med den kvalitative datainnsamlingen i det forskningsrådsfinansierte LIFE-prosjektet (Livsmestring i teori og praksis: Kunnskapsbase, oppfatninger og implementering av et tverrfaglig tema i norske skoler), var det viktig for meg, siden jeg har forsket på skolens arbeid med karriereveiledning i mange år, at vi også undersøkte hvordan skolene tenker rundt sammenhengen mellom karriereveiledningsarbeidet i skolen og arbeidet med folkehelse og livsmestring.
Noen av spørsmålene jeg vil undersøke, er:
- Ser de ansatte i skolene sammenheng mellom folkehelse og livsmestring og karriereveiledningsaktiviteter i skolen sin?
- Tenker ansatte i skolene at begge temaer har noe å vinne på å bli sett i sammenheng, eller ser de det som to ulike oppgaver?
- Hvordan ser dette ut i skolene?
- Hvordan jobber man i skolene med å implementere folkehelse og livsmestring?
- Vil arbeid med livsmestring og karriereveiledning sett i sammenheng bidra til synergieffekter for elevene?
Innføring av folkehelse og livsmestring i skolen er vanskelig
Implementering handler om prosessen med å sette noe ut i livet – altså hvordan skolene omsetter læreplanmål til konkret praksis i klasserommet gjennom for eksempel aktiviteter, undervisningsopplegg og organisatoriske valg. For å lykkes med god implementering er det viktig å ha en felles forståelse og arbeid med tydelige kjernekomponenter i det som skal settes ut i livet. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på hva som driver implementering i organisasjonen (Domitrovich et al.,2012; Fixsen et al., 2019; Hsueh et al., 2012).
Når det gjelder folkehelse og livsmestring, er verken kjernekomponenter eller implementeringsdrivere tydelig formulert fra politisk hold, og det kreves derfor svært mye tolkning av ansatte i skolene både når det gjelder hva og hvordan. Og som Fullan (2016) påpeker, er det bare et kollektivt engasjement i en organisasjon som kan gi oss de resultatene vi vil ha. Når politikken er vag, kan det være utfordrende å få til en felles forståelse og engasjement for det som skal innføres.
Førsteinntrykk fra datainnsamlingen
Nå har vi gjennomført 91 fokusgruppeintervjuer med 302 informanter i 18 barne-, ungdoms-, og videregående skoler i hele Norge. Vi har noen førsteinntrykk før vi virkelig går i gang med analysene av alt materialet. Slike faser i prosjektene er ofte overveldende, selv for den mest erfarne forsker. Flere hundre sider med transkriberte intervjuer skal kodes og analyseres, vi skal søke å avdekke mønstre og sammenhenger, og vår faglige kreativitet skal ved hjelp av teori bidra til å få fram ny kunnskap og forståelse for det fenomenet vi forsker på.
Arbeidet med dataene er i en tidlig fase enda, men noen sentrale funn ser allerede nå ut til å forme seg. Det er stor variasjon i forståelsen og hvordan man implementerer folkehelse og livsmestring, i skolen. Det er også stor variasjon når det gjelder forståelsen av sammenhengen mellom karriereveiledning og folkehelse og livsmestring. Noen skoler ser dette som to sider av samme sak, og integrerer arbeidet med folkehelse og livsmestring og karriereveiledning, mens andre ser det som helt og holdent ulike aktiviteter, og arbeider med det helt separat.
Internasjonale perspektiver fra NoRNet-konferansen
En viktig del av forskningsarbeidet og -prosessen er å presentere på konferanser fordi det gir mulighet til faglig dialog, tilbakemeldinger og nye perspektiver som kan berike analysene og videreutvikle prosjektet. Tidlig i oktober var jeg på NoRNet 2025 - 5th International Conference on Transitions, Careers and Guidance på Island, og presenterte foreløpige funn. Det interessante med å presentere på konferanser er at du kommer i dialog med fagfeltet om det du forsker på. I mitt tilfelle kom det spørsmål både fra England, Danmark og Sverige.
Det slår meg at den norske måten å tenke rundt livsmestring i skolen på (om vi kan snakke om én måte) er annerledes rammet inn enn hvordan det blir gjort i England. I Norge fokuserer vi på forebygging og ferdigheter som bidrar til å mestre livets utfordringer, mens i England er de mer opptatt av å forebygge uheldige utviklinger i livet, med søkelys på kriminalitet, narkotikabruk og tenåringsgraviditeter. Forskere fra Sverige lurte på om vi kunne se ulikheter i materialet mellom rurale og urbane strøk og mellom yrkesfag og studiespesialisering. Forskere fra Danmark var interessert i faget utdanningsvalg, og lurte på hvordan folkehelse og livsmestring fungerte i sammenheng med dette. Her er det mange interessante temaer og problemstillinger å ta tak i.
Veien videre
Det første jeg skal gå i gang med, er likevel å gå i dybden på hvordan skolene forstår sammenhengen mellom folkehelse og livsmestring og de karriereveiledningsaktivitetene de har. I forlengelsen av dette er det interessant å se på hvordan denne forståelsen påvirker hvordan de implementerer livsmestring i skolen. Med bakgrunn i tidligere forskning om rådgivning i skolen (Mathiesen, Mordal og Buland, 2014; Mathiesen og Gunnarsdottir, 2021) er det grunn til å tro at hvordan skoler forstår den politikken de skal implementere, har sentral betydning for hvordan de velger å iverksette denne.
Når det gjelder både folkehelse og livsmestring og karriereveiledning, er disse områdene relativt vagt formulert politisk når det gjelder målene man skal oppnå, og hvordan disse skal oppnås. Dette gir skolene stor frihet til å velge sin egen måte å gjøre det på – på godt og vondt. Spørsmålet blir da om det å se folkehelse og livsmestring og karriereveiledning i sammenheng kan bidra til synergieffekter som kommer elevene til gode. Er det noe i karriereveiledningen som kan bidra til økt livsmestring for elevene? LIFE-prosjektet forsker videre på implementeringen av folkehelse og livsmestring i skolen – kanskje finner vi noen svar – kanskje finner vi også nye spørsmål. Stay tuned.
Referanser:
Bakke, G. E., Engh, L., Gaarder, I., Gravås, T. F., Haug, E. H., Holm-Nordhagen, A., Schulstok, T., & Thomsen, R. (2020). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning – presentasjon av områdene kompetasestandarder, karrierekompetanse og etikk. Kompetanse Norge Retrieved from https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/nasjonalt-kvalitetsrammeverk-for-karriereveiledning-presentasjon-av-omradene-kompetasestandarder-karrierekompetanse-og-etikk
Domitrovich, C. E., Moore, J. E., & Greenberg, M. T. (2012). Maximizing the Effectiveness of Social-Emotional Interventions for Young Children through High-Quality Implementation of Evidence-Based Interventions. In B. Kelly & D. F. Perkins (Eds.), Handbook of Implementation Science for Psychology in Education (pp. 207–229). Cambridge University Press.
Fixsen, D. L., Van Dyke, M. K., & Blase, K. A. (2019). Science and Implementation. Active Implementation Research Network.
Fullan, M. (2016). The new meaning of educational change (5th ed.). Routledge.
Hsueh, J., Halle, T. G., & Maier, M. (2020). Overview of Implementation Research and Frameworks in Early Care and Education Research. In Foundation for Child Development (Ed.), Getting it Right: Using Implementation Research to Improve Outcomes in Early Care and Education (pp. 177–193). Foundation for Child Development.
Mathiesen, I. H., Mordal, S., & Buland, T. (2014). En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen. Sosiologi i dag, 44(4), 57–78. http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1101
Mathiesen, I. H., & Gunnarsdóttir, H. M. (2021). Separate counselling services in Norwegian upper secondary schools. A possibility for a collective holistic approach? International Journal for Educational and Vocational Guidance, 1–20. https://doi.org/https://doi.org/10.1007/s10775-021-09494-z
UiS. (2023). Life skills in theory and practice. Knowledge base, perceptions and implementation of an interdisciplinary topic in Norwegian schools (LIFE) [Grant].
Skriv ut
