«Bank, bank, bank.» Det banker på døra til kontoret jeg deler med to andre stipendiater. Jeg husker det som det var i går. Pulsen stiger, hjertet dunker litt raskere. Nå skjer det, rekker jeg å tenke før veilederen til en av medstipendiatene mine stikker hodet inn.
Tanken på å bli avslørt har nemlig fulgt meg siden oppstarten av stipendiatperioden for tre måneder siden. Det er sikkert nå de har oppdaget feilen, og kommer for å hente meg, har jeg tenkt hver gang det banker på. For, hvem er jeg, som tror at jeg er smart nok til å ta en doktorgrad? Etter så mange år som byråkrat? Tankene spinner videre; det er sikkert nå de kommer for å informere om at de har oppdaget feilen, de også. To navn er blitt byttet om på en liste. Fort gjort. Jeg har i hvert fall gjort så godt jeg har kunnet, trøster jeg meg med. Idet medstipendiaten min forsvinner ut døra for å spise lunsj med veilederen sin, skammer jeg meg i tillegg. Noe så idiotisk som å tenke sånn! Som om jeg ikke har dårlig nok tid fra før, om jeg ikke skal kaste bort tiden på teite tanker i tillegg?
Midlertidighet og uforutsigbarhet
Slik husker jeg de første månedene som stipendiat i 2017 som i går. Tankespinnet, pulsen, hjertebanken. Manglende svar på velmente spørsmål om hva man skal gjøre etterpå – hva man blir. Skammen over å føle at man har kommet for lett til ting, at andre sikkert hadde gjort det bedre. Å passere Phd-nåløyet er det jo ytterst få som gjør, under 1 prosent av befolkningen, ifølge SSB (2025). Folk som holder på med en doktorgrad, er uten tvil en marginal og privilegert gruppe. Det er ikke alle som fullfører heller. Vi som er postdoktorer, er en enda mindre en. Men, det vi har felles, er at vi ofte ikke føler oss like eksklusive og attraktive som man kanskje skulle tro.
En felles undersøkelse av arbeidsmiljø og arbeidsklima som blir gjennomført ved de fleste universiteter og høyskoler i Norge (ARK), viser også at jeg ikke er alene om å sitte med den oppstartsopplevelsen (ARK, 2025). Interesseorganisasjonen for stipendiater og ferske forskere ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge (SiN) erfarer også at dette er en gruppe som ofte opplever manglende støtte (SiN, 2025). Internasjonale kandidater er dessuten ekstra utsatt på grunn av svake norskkunnskaper og manglende nettverk. Dette skyldes ikke bare mangel på oppfølging og støtte fra institusjonene sin side. Rammebetingelsene rundt disse stillingene er kjennetegnet av stor midlertidighet og uforutsigbarhet (se faktaboks). I tillegg gjennomgår universitets- og høgskolesektoren i disse dager nedbemanning og sluttpakker for faste ansatte – for første gang i historien.
Profesjonell støtte til å tenke utenfor den akademiske boksen
I denne prosessen er det derfor avgjørende å få hjelp til å tenke utenfor den akademiske boksen. I akademia har veiledningsbegrepet vært forbeholdt faglig veiledning, men når karriereløpet styrer i retning av en jobb utenfor, er ikke nødvendigvis den faglige veilederen din den lureste å lene seg på alene. Det vil nok mange veiledere være enige i. Jobbsøk krever informasjon om muligheter, trening i å presentere seg, knytte kontakter, men kanskje aller mest hjelp til å reflektere systematisk over hva som er viktig motivasjon og faglige drivkrefter for deg. Hva slags jobb ønsker jeg meg, og kan jeg få, er spørsmål som stadig vender tilbake.
Lovpålagt karriereveiledningstjeneste fra i år
Karriereveiledning er fortsatt et relativt ungt fagfelt, men har de senere årene gjennomgått en profesjonalisering både nasjonalt og internasjonalt (Paulsen, 2025).
Karriereveiledning i akademia har etter hvert også fått mer oppmerksomhet. Med den nye universitets- og høgskoleloven er det blitt forskriftsfestet at institusjoner som har phd-kandidater og postdoktorer, skal tilby karriereveiledning til disse gjennom hele løpet.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har i den forbindelse utviklet et rammeverk for karriereveiledning som en ressurs for høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og helseforetak som skal etablere og drifte et tilbud om karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase. Det skal sikre at karriereveiledning holder høy faglig standard gjennom å gi tips, råd og veiledning til hvordan utvikle et godt og relevant karriereveiledningstilbud.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har nylig etablert et prosjekt for å utrede og videreutvikle karriereaktiviteter for stipendiater og postdoktorer, slik at universitetet best kan imøtekomme denne målgruppas krav og forventinger til karriereutvikling. Jeg er invitert inn som ressursperson og sparringspartner, og ser fram til å bidra med mine erfaringer. I lys av min oppstartshistorie ser jeg for eksempel behovet for bedre «onboarding», der både forventninger til stillingen og tilbud om støtte kommuniseres tydeligere fra dag én.
Styrker både trivsel og gjennomstrømning
Behovet for støtte i ulike faser og overgangene i en karriere er noe alle arbeidstakere trenger, og særlig folk i bransjer som kjennetegnes av midlertidighet, slik mange akademikere opplever. Profesjonell karriereveiledning kan styrke den enkeltes evne til å ta gode valg i et uoversiktlig landskap. For utdanningsinstitusjonene handler det om å få uttelling for, og bygge videre på, kompetanse og nettverk de har utviklet internt. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er ressurskrevende forskerutdanninger gjennomført på fellesskapets regning, og bør tas i bruk.
Profesjonelle karrieretjenester og en kultur som verdsetter mangfoldige karriereveier, kan bidra til at flere forskere får brukt kompetansen sin der den trengs – enten det er i eller utenfor akademia. Når utdanningsinstitusjonene nå får et tydelig ansvar for å tilby karriereveiledning til stipendiater og ferske forskere, er dette et viktig skritt mot å øke både trivsel, gjennomstrømning og bærekraft.
Tilbake på kontoret
Vi skriver august 2025. Det er 8 år siden oppstarten på felleskontoret, og her sitter jeg på et kontor der det står postdoktor på skiltet på døra. Snart går jeg over i en ny fase, etter å ha fått tilbud om stilling som førsteamanuensis. Lykke! Ganske ofte lurer jeg likevel på hvordan jeg havnet her. Gleden over selve arbeidet – forskningen, skrivingen, samarbeidet med kolleger og studenter – er opplagte grunner, i tillegg til hardt arbeid, selvsagt. Og takket være nettverk og mange gode folk rundt meg i de ulike overgangene. Men jaggu er det mange tilfeldigheter også. Jeg reflekterer over at mens ting har falt på plass i mitt tilfelle, gjelder ikke det alle. For dem må vi redusere tilfeldighetene ved å sørge for mer forutsigbare muligheter, og utruste dem med en karrierekompetanse de kan navigere videre med.
Referanser:
ARK-undersøkelser (2010), https://www.ntnu.no/ark/
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2024), Rammeverk for karrieretjenester. Tilgjengelig fra: https://hkdir.no/karriereveiledning-og-utdanningsvalg/rammeverk-for-karriereveiledning-for-forskere-i-tidlig-karrierefase (Lest 15.august 2025).
Khrono (2025), 79 sluttpakker er signert. Benedicte (48) tok en for laget. Tilgjengelig fra: https://www.khrono.no/79-sluttavtaler-er-signert-benedicte-48-tok-en-for-laget/986011 (Lest 4.august 2025).
Paulsen, Oda N. (2025). Karriereveiledning i arbeidsinkludering. Teorier og praksis. Fagbokforlaget.
Interesseorganisasjonen for stipendiater og ferske forskere ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge (SiN) (2025), https://stipendiat.no/
SSB (2025), 13594: Gjennomsnittlig gjennomføringstid for avlagte ph.d-grader, etter fagområde og kjønn 2013–2024. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/artikler/hva-er-en-doktorgrad (Lest: 15. august 2025).
Skriv ut
