Som norsklærer og karriereveileder har jeg tenkt en del på hvordan skjønnlitteratur kan påvirke karrierevalg, og om våre litteraturinteresser kan veilede oss i forhold til karriere. Nylig laget Torild Schulstok og jeg en podkast-episode om nettopp dette temaet, der vi reflekterer over hvordan fortellinger vi leste eller hørte som barn, har påvirket oss i livet og karrieren.
Forbilder i litteraturen
Da jeg var barn og ungdom, elsket jeg å lese. Jeg leste skjønnlitteratur av mange slag, fra ulike tidsaldre og ulike miljøer. På denne måten fikk jeg mye spenning inn i hverdagen, mer spenning enn min landlige oppvekst ga. Jeg fikk innsikt og «livserfaring» i norsk middelalder, reiser til utenlandske storbyer, operasangeres familieutfordringer, fattige arbeiderklassebarns kamp på Oslos østkant og bondesamfunnets uskrevne regler om hvem som skulle være kjæreste med hvem. Helene Uri skriver i boka Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk at kvinnelige hovedpersoner i skjønnlitteratur er i et veldig mindretall. Imidlertid har de kvinnelige hovedpersonene som jeg leste om i Inabøkene til Annik Saxegaard, Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken, Matilde fra Oskar Braatens Ulvehiet og Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset festet seg hos meg. De har preget min identitet og utvikling. De har vært forbilder.
I oppveksten var jeg fast bestemt på å velge en karriere som fysioterapeut. Helt fra tidlig barneskolealder hadde jeg gjort et klart karrierevalg. Jeg kom så langt som til de første ukene på fysioterapiutdanningen før jeg oppdaget at dette studiet dreide seg mye i retning av naturfag, som var mitt desidert minst likte fag på skolen. Først da stilte jeg meg spørsmålet: Hva gjør du her, Hilde? Jeg sluttet midt i semesteret. Ingen karriereveileder hadde vært i nærheten av meg i oppveksten. Imidlertid tok jeg en samtale med meg selv og tenkte, med sterkt skoleperspektiv, gjennom hvilke fag jeg best likte på skolen. Norsk, historie, samfunnsfag og engelsk kom jeg fram til. Da lovet jeg meg selv at jeg aldri igjen skulle studere fag jeg ikke likte. Neste studieår søkte jeg derfor historie, så i kronologisk rekkefølge fortsatte studiene; sosiologi, sosionomutdanning, kulturstudier, norsk, pedagogikk, karriereveiledning og engelsk. Fagvalgene er helt klart inspirert av skjønnlitteraturen jeg hadde lest og elsket.
Ina, Synnøve, Matilde og Kristin var med meg i studievalgene. De talte til meg om norsk historie, hvordan mennesker lever sammen i samfunn, sosiale ulikheter mellom fattig og rik, spennende reiser der man kommuniserer på andre språk, og hvordan finne ut hva og hvem man vil «bli» og er.
Life Design og favoritthistorie
I karriereveiledning med elever i videregående skole og ungdomsskole har jeg vært fasinert av, og praktisert, Life Design-veiledning (Savickas, 2019; Dalene, 2022). To av spørsmålene som Savickas bruker i denne modellen/ metoden, handler om rollemodeller fra man var liten og favoritthistorie fra en bok eller en film. Min erfaring i samtalene har vært at veisøker kommer godt til syne både i beskrivelsen av forbildene og favoritthistoriene. Ungdommens personlighet synes, og jeg som veileder aner en identitet og livstemaer som kan være grunnlag for karrierevalg.
Hvis jeg var veisøker i en Life Design-veiledning, kunne jeg fortalt om de kvinnelige hovedpersonene i litteraturen som mine forbilder. Hvordan opplevde jeg mine rollemodeller og egenskapene deres? Ina var modig og optimistisk med et stort pågangsmot, Synnøve var tålmodig og stolte på seg selv, Matilde fant veier og løsninger under vanskelige forhold, og Kristin fant styrke i naturen og kjærligheten til sin mann og sine sønner.
Møtet mellom leser og litteratur
Transaksjonsteori forstår å lese litteratur som «en gjensidig utveksling av perspektiver og tanker mellom tekst og leser» (Hennig, Drangeid & Christensen, 2025, s. 15). Leseren konstruerer sine egne bilder og forståelse av litteraturen. Betydningen som ligger i transaksjon, er ifølge Store norske leksikon (Gårseth-Nesbakk, 2024) en overføring av noe med verdi fra en part til en annen, og vanligvis ytes noe tilbake. Ut fra dette tenker jeg at det skjer noe med oss når vi leser litteratur, i dette tilfellet skjønnlitteratur. Det blir en dialog, noe overføres fra fortellingene til meg. Jeg oppfatter imidlertid at det her også snakkes om en respons fra leseren til litteraturen. Kanskje vi finner denne responsen i hverdagslivet vårt. Kanskje vi finner den i måten vi lever og tenker, og dermed utvikler oss – i livet og i karrieren.
Lesere kan utvikle en forestillingsverden (Hennig, Christensen & Drangeid, 2025, s. 241). Det foregår nesten på samme måte som når barn leker og lever seg inn i roller. Leseren kan identifisere seg med personene i litteraturen, for eksempel at jeg lever meg inn i Ina-rollen når jeg leser Ina-bøkene. Det kan fungere som en forberedelse til framtidige roller.
I litteraturvitenskapens verden skrives det mye om å forstå litteratur og hvorfor tekstene er skrevet som de er. Imidlertid vil jeg føre fokuset videre, og spørre: Hvordan innvirker litteraturen på oss lesere? Får de tekstene vi har lest eller hørt, konsekvenser for vår livsutvikling?
Inge Marije Brokerhof (2021) har forsket på hvordan bøker, noveller, filmer og TV-serier kan påvirke menneskers karriere. Hennes funn viser at fiktive fortellinger kan påvirke hvordan vi danner vår karriereidentitet. Fortellinger kan inspirere mennesker til å reflektere over seg selv og sin karriereutvikling, blant annet med utgangspunkt i karakterene i fortellingene. Brokerhof nevner for eksempel Harvey Specter i Suits og Mulan i Walt Disney-filmen med samme navn, som rollemodeller som ble nevnt av hennes informanter. Slike rollemodeller ga informantene mot i tøffe tider; de ga dem «mentale muskler».
Potensiale for mer
Jeg opplever ikke at jeg er ferdig tenkt om hvordan skjønnlitteratur kan virke på våre karrierevalg og vår karriereutvikling. Jeg mener imidlertid at det er potensial for mer interesse og forskning. Det kan også inkludere bruk av skjønnlitteratur i karriereveiledning. Fra mange år i klasserommet med tenåringer vet jeg at mange ungdommer leser mindre skjønnlitteratur enn jeg gjorde i oppveksten. Bare 13 prosent av norske ti-åringer sier at de liker godt å lese, og andelen som leser lite, øker (Wagner et al., 2021, s. 43). Dermed kan det være at fiktive fortellinger er et mer anvendelig begrep, som dekker både digitale og papirfortellinger, i tillegg til filmer og TV-serier.
Referanser
Brokerhof, I. M. (2021). Fictional narratives at work: How stories shape career identity, future work selves and moral development. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Amsterdam]. https://research.vu.nl/ws/portalfiles/portal/135568918/I%20M%20%20Brokerhof%20-%20thesis.pdf
Dalene, K. M. (2022). Meningsskapende karriereveiledning. Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge].
Hennig, Å., Drangeid, M. & Christensen, S. (2025). Dialogisk litteraturundervisning – noen grunnleggende trekk. I Å. Hennig (Red.), Samtaler om litteratur. Hva kan lærerstudenter lære oss? Gyldendal Norsk Forlag.
Hennig, Å., Christensen, S. & Drangeid, M. (2025). Samtalene om tekstene – hovedtrekk. I Å. Hennig (Red.), Samtaler om litteratur. Hva kan lærerstudenter lære oss? Gyldendal Norsk Forlag.
Gårseth-Nesbakk, L. (2024, 26.november). Transaksjon. I Store norske leksikon. https://snl.no/transaksjon
Savickas, M. L. (2019). Career construction theory: Life portraits of attachment, adaptability, and identity. Mark L. Savickas.
Uri, H. (2018). Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Gyldendal.
Wagner, Å. K. H., Strand, O., Støle, H., Knudsen, K., Hovig, J., Huru, C. & Hadland, T. (2021). PIRLS 2021 – Kortrapport. Norske tiåringers leseforståelse. Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. https://www.udir.no/contentassets/8528b7f40b9f47b086e781cfc49ae011/20230515_endelig_pirls_rapport_2021_nettversjon-1.pdf
Skriv ut
