I møte med nye digitale verktøy tror jeg det er viktig å tørre å prøve og feile. Vi må tåle å teste funksjoner som vi ikke helt vet hvordan funker før man er midt uti det. Vi er langt nede i læringsgropa. Sammen. Jeg og elevene mine. Jeg og barna mine som har hjemmeskole.
Motivasjonsforedrag gjennom skjermen
Noe av det mest inspirerende som har skjedd på min arbeidsplass den siste tiden var et motivasjonsforedrag for alle elever på ulike trinn og utdanningsprogram med foredragsholder og tidligere basketspiller, Marco Elsafadi.
Han er en flott formidler og det han forteller er som balsam i mine rådgiver-ører. Jeg ble så glad for det han formidlet til elevene. Elevrådslederen på min skole intervjuet Marco, og hele avspillingen ble delt med alle elever i en kanal på Teams.
Elevene kunne sitte hjemme hos seg selv, med restene fra påskeegget og en god kopp te, eller sitte ute i sola på terrassen med headset og mobilen i hånda, å høre Marcos hovedbudskap.
Han snakket om hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen. At vi må jobbe med tankene våre. At alle burde tenke på hva de er takknemlige for. Vi må lage bestillinger til hjernen om at vi er glade i oss selv! Marco sa at det viktigste han lærte på videregående var viljestyrke, selvdisiplin, å spille andre gode og å ta vare på folk.
Teams som veiledningsverktøy
Jeg har også deltatt på en digital samling med opp mot 100 rådgiverkollegaer. Vi fikk først et inspirasjonsforedrag av Gisle Hellsten fra Karrieresenteret ved UiO. Deretter var det to videosnutter om digital veiledning, som vi kunne se når det passet i løpet av to timer.
Etter lunsj ble man satt sammen i par for å teste ut Teams som veiledningsverktøy. I den siste økta testet vi en simulert gruppeveiledningssituasjon i grupper på fem eller seks personer.
Midt i kursdagen hadde jeg også avtalt en økt med en avgangsklasse jeg har. Da var det bare å starte møtet via kalenderen, få de 30 elevene til å logge seg på, og så kjøre i gang en menti (spørreundersøkelse) som kartla hvor mye de kan om Lånekassens systemer. De skulle ta stilling til ulike påstander (se skjema), jeg holdt praten gående og veiledet dem gjennom svarene.
Jeg fikk avdekket hvor jeg måtte oppklare misforståelser, og det satte i gang refleksjoner hos dem. Jeg mottok flere spørsmål i chatten på Teams underveis, og disse besvarte jeg når undersøkelsen var over. Det ble repetisjon av mye av det jeg hadde bedt dem ta stilling til i spørreundersøkelsen.
Under ser du fasiten jeg laget til økten. I den vanlige skolehverdagen ville elevene gjennomført denne økta med penn og papir, men å gjøre den om til en menti fungerte også veldig bra!
Jeg fortalte at nå som de er ferdige med videregående, så er de økonomisk uavhengig. Jeg forklarte at foreldrene deres har hatt en plikt, ifølge Barneloven, til å ta vare på dem til de er ferdig med videregående opplæring til tross for at de er over 18 år.
Dersom foreldrene nå framover allikevel sørger for økonomisk støtte til dem nå etter at de er ferdig med videregående, er det fordi foreldrene gjør det fordi de har lyst, ikke fordi de må. Verdt å nevne, og det hekter seg på det Marco snakket om å vise takknemlighet.
Jeg tror vi alle har tatt noen lange steg når det kommer til digitale ferdigheter disse dagene. I og med at hjemmeskolen ble utvidet til også etter påskeferien, har mange måttet tørre å hive seg ut i det ukjente. Og for en boost det har vært å se så mange ansikter på en gang digitalt som jeg har gjort nå i ulike situasjoner etter påske.
Skriv ut
