1. Hvor lenge har du jobbet med karriereveiledning?
— Siden 1993 med veiledning. I samband med innføringen av Kunnskapsløftet, i 2006, fikk vi delt rådgivningstjeneste. Jeg har jobbet som karriereveileder siden den tid.
2. Hva slags utdanning har du?
— Jeg har ganske bred utdanning i rådgivning. Mellomfag i sosialpedagogikk, rådgiverstudiet på 30 studiepoeng, karriereveiledning med 30 studiepoeng og en master i karriereveiledning/pedagogikk fra 2010.
3. Hva liker du best med å jobbe som karriereveileder?
— Å jobbe som karriereveileder i videregående skole er utfordrende, meningsfullt og lærerikt. Du må hele tiden følge med i tiden, og det er et hav av emner å sette seg inn i. Alt fra informasjon om utdanning og inntak, utviklingen i arbeidsmarkedet, utenlandsstudier, ulike utdanningsprogram og alt om de ulike verktøyene innen veiledning
4. Hva er dine arbeidsoppgaver, og hvordan er fordelingen mellom dem?
— Karriereveilederne skal dekke alle utdanningsprogrammene her på skolen. Vi har ikke delt de ulike utdanningsprogrammene mellom oss, som mange andre skoler gjør. Vi ser det som en fordel at vi har kunnskap om hele skolens tilbud, og kan bistå alle elevene uansett utdanningsprogram.
I tillegg til å drive med individuell- og gruppeveiledning, er vi sentrale aktører i valg av programfag og eventuelle omvalg. Vi er også en del av et partnerskap for karriereveiledning i Mosseregionen, som jobber med overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Ellers er det arbeidsoppgaver i skjæringspunktet mot sosialpedagogisk rådgivning, som fravær, skoletretthet og bekymringer av ulike årsaker.
5. Hva er de største faglige utfordringene i din arbeidshverdag?
— På systemnivå har vi utfordringer med å få tilgang til alle elevene, siden vi har bare én midttime i uken og ikke noen klassens time. Midttimene er å betrakte som «fritimer» for elevene, så vi må jobbe med å informere dem om viktigheten av å investere noe i «fremtiden». Ellers må vi inn i undervisning til elevene i fellesfagene, og det er ikke alltid like populært blant alle faglærerne.
Siden karriereveiledning også er hele skolens ansvar, har vi i samarbeid med faglærerne i fellesfaget samfunnsfag utarbeidet et undervisningsopplegg der elevene tar for seg temaene utdanning og yrke, økonomi og arbeidsliv. Dette dekker noen av kompetansemålene i faget.
6. Hvordan jobbes det med faglig utvikling innen karriereveiledning i ditt miljø?
— Vi er så heldige i Østfold fylkeskommune at vi har regionale partnerskap for karriereveiledning, i samarbeid med de nærliggende kommunene. Der får vi faglig påfyll, bygger gode nettverk og sikrer gode overganger for våre elever. Karrieresenter Østfold arrangerer egne karrieredager, og vi har årlig en to dagers konferanse, arrangert av fylkeskommunen og de nevnte partnerskapene.
Ellers er selvsagt messer og samlinger med Rådgiverforum i Østfold og Landskonferansen i rådgiverlaget med på å gi meg den faglige tryggheten som er nødvendig i utøvelsen av denne funksjonen.
7. Hvilket «verktøy» bruker du oftest i karriereveiledningen?
— Vi jobber mye med å øke elevenes valgkompetanse gjennom CMS-tenkning. Der også selvinnsikt, evne til å se muligheter og takle overganger er sentrale emner. I tillegg er SØT-modellen et nyttig verktøy i en stresset hverdag ved individuelle samtaler.
Karriereveiledning i dag er en læringsprosess, og den foregår også i form av møter med ulike rollemodeller i undervisningen, kontakt med næringslivet, besøk på ulike utdanningsinstitusjoner og besøk på utdanningsmesser. I veiledning og informasjon bruker vi verktøy som er kvalitetssikret og fremtidsrettet, som utdanning.no.
8. Hva er du ekstra opptatt av i jobben din for tiden?
— Perioden fra januar og frem til 15. april er den mest intense for meg som karriereveileder, men kanskje den mest interessante. Nå kommer alle utdanningsmessene, høgskole- og universitetsbesøkene og fagvalgene i Vg1 og Vg2. I tillegg skal Vg3-elevene intensivere sine utdannings- og studievalg og trenger mye veiledning og informasjon. Så det er bare å glede seg.
Skriv ut
