Lik er ikke det samme som likeverdig

Det er lovbestemt at alle offentlige tjenester skal være likeverdige for de som trenger tjenesten. Det betyr ikke at alle skal behandles likt. Alle mennesker har forskjellige muligheter, evner og behov. All veiledning må derfor tilpasses på ulike måter for å være like god for alle vi møter.

Kompetansemiljøet Integrering ved NAV Tiltak Oslo (tidligere NAV Intro/IFF) har erfaring med veiledning av personer med innvandrerbakgrunn siden 1982, og har vært sentral i utformingen av opplæring om arbeidsrettet veiledning av personer med migrasjonsbakgrunn i NAV. 

Tre utfordringer

Etter vår mening er det tre sentrale utfordringer som stadig kommer opp når veisøker har migrasjonsbakgrunn. For det første kan det være vi må tilrettelegge for manglende norskkunnskaper, ved å tilpasse språket og/eller bruke tolk. I tillegg kan tilretteleggingen ofte handle om å ta hensyn til manglende systemforståelse og ulik kulturell bakgrunn.

For noen veisøkere med en annen opprinnelse kan konseptet veiledning være fremmed. I Norge har vi et annet forhold til maktdistanse og hierarki enn det som er vanlig i en del andre kulturer, hvor det kan være større avstand mellom rollene, og hvor det kan bli sett på som respektløst å ta initiativ.

Dersom du som veileder forventer en likeverdig samtale og ønsker å bygge på veisøkers ønsker og ferdigheter, mens veisøker ser på deg som en autoritet som skal fortelle hva han eller hun skal gjøre, kan dette skape et vanskelig utgangspunkt for en veiledningssamtale. Det er derfor viktig å være bevisst mulige forskjellige forventinger og tilrettelegge for dette i samtalen. 

Avklare på forhånd

En form for tilrettelegging, kan være å avklare hva samtalen skal handle om og hva du kan hjelpe til med i begynnelsen. Like viktig kan det være å skape trygghet og rammer for en god samtale. Kanskje har veisøker grudd seg for møtet med deg? Noen innvandrere har – med god grunn – lite tillit til staten og offentlig ansatte. Ikke undervurder nytten av litt vennlig småprat .

Hvis veisøker forholder seg passiv videre i samtalen, er det ikke sikkert det dreier seg om likegyldighet. Kanskje ønsker han eller hun kun å vise deg respekt? Forklar gjerne eksplisitt at du ønsker å høre hans eller hennes mening. Inviter vedkommende ofte inn i samtalen underveis, ved å spørre om hva vedkommende synes og tenker om det som har blitt sagt.

Kultursensitivitet

Når du som veileder skal snakke med en som har en annen kulturell bakgrunn, er det viktig å være bevisst at dine erfaringer, forventninger og forståelse av verden vil påvirke din tolkning av den andre personen.

Den andre vil være formet av andre erfaringer, verdier, forventninger og holdninger, og vil kunne tolke både deg og settingen fra sitt ståsted. Dersom vedkommende er ny i landet, vil referansene kanskje være svært ulike.

For å kunne avdekke når ulik kulturell forståelse kan være en barriere for å forstå hverandre, kan dialog og en nysgjerrig holdning være gode grep.

NAV-veileder Carmen har innkalt Nadia til veiledning etter en telefon fra arbeidsgiveren som har Nadia i praksis. Han forteller at Nadia «er arrogant, lat og ikke interessert i å komme i jobb», og at han ønsker å avslutte praksisen. Nadia blir lei seg når hun hører dette. Hun har så inderlig lyst på jobben.

Hun forteller at hun har vært veldig påpasselig med å kommunisere respekt for sjefens rolle. Hun har aldri trådt inn på lederens område ved å ta initiativ, men jobbet raskt.

Etterpå, forteller hun, «står jeg med armene i kryss for å vise at nå er ikke mine armer lengre i arbeid, så nå kan jeg få en ny oppgave». Carmen forklarer hvordan dette kan oppfattes av sjefen og om koder i det norske arbeidslivet.

Forforståelse

Å være bevisst sin egen forståelse av verden, innebærer også å være bevisst hvordan denne påvirker din tolkning av den andre personen. Vi kategoriserer mennesker hele tiden.

Ofte kan vi ha ubevisste antagelser om hvordan en person er, basert på hvordan de ser ut, kler seg, uttrykker seg eller hvor de kommer fra. Likevel: Alle ønsker å bli sett og bli behandlet som et enkeltindivid.

Før veiledningen med Noora har Per fått beskjed om at hun ikke ønsker den praksisen hun er blitt tilbudt, fordi hun ikke ville bruke bukser. Per starter en samtale om religiøse verdier og tilpasningsmuligheter, men Noora svarer: «Jeg har aldri vært vant til å gå i bukser, føler meg alt for tjukk til det og blir så flau.»

Individer er forskjellige og følger ikke alltid de kulturelle normene. Det er også kulturforskjeller innad i land og overlappende likheter mellom land. Kanskje kan en ung næringslivskvinne i Oslo ha mer til felles med en forretningskvinne fra Nairobi enn sin egen bestefar fra bygda?

Om vi ikke er bevisste på at vår egen forforståelse kan være feil, kan det føre til feilslutninger. Din tolkning av personen kan påvirke hvilke muligheter du tror personen har, og da hva slags spørsmål du stiller – og ikke stiller. 

Om du ikke spør, er det ikke sikkert veisøker forstår hva som er relevant å fortelle i samtalen. Får du tak i det som er vesentlig? Og får du til dialog i en situasjon hvor du har tolket feil?

Systemforståelse

Det er mye som skal læres om et nytt land og arbeidsmarkedet og utdanningssystemet der, for å kunne orientere seg på en god måte. Og det er mye en veileder skal ta hensyn til i kartlegging og veiledning når skolesystem og arbeidserfaring ikke umiddelbart kan sammenliknes med det norske.

Begge parter kan ha utfordringer med systemforståelse. Veileder kan ha lite kunnskap om systemet til veisøkers opprinnelsesland, og veisøker kan ha lite kjennskap til det norske systemet.

Dette betyr at det ofte er et stort behov for informasjon. Informasjonen må også bli gitt og innhentet på en tilrettelagt måte, da begge parter kan mangle knagger å henge informasjonen på. 

Tilrettelegging for veileder

Det kan fort bli mange feilkilder i kartleggingen hvis man ikke tilrettelegger måten man spør på. Veileder kan for eksempel legge et annet innhold i jobbkategorien enn veisøker, da begge forbinder ordene med et annet system.

I tillegg til å spørre om arbeidserfaring fra opprinnelsesland og transittland, kan det derfor også være viktig å spørre om hva vedkommende gjorde i jobben, for å kartlegge hva veisøker legger i begrepet.

Når karriereveileder Nikolai spør Carmen om hennes bakgrunn, svarer hun «arkitekt». Men har hun jobbet for hånd eller med de dataprogrammene det er vanlig å benytte seg av i Norge? Har hun hatt ansvar for selvstendig arbeid eller jobbet mer som en teknisk tegner for sjefen?

Også når temaet er utdanning, kan det lett oppstå feilkilder i kartleggingen. Veisøker kan, i ønske om å være til hjelp, oversette begreper og systemer feil. «Høyskole», sier veisøker, da hun vet at ordet kan oversettes med «high school» på engelsk. Eller kanskje han prøver seg med «bachelor», for å oversette sin «bachillerato (spansk) eller «baccalaureate» (fransk).

Ved å åpne med å spørre hvor mange år veisøker har gått på skole, oppdager man lett at personen i alle disse tilfellene har videregående skole.

Ved også å sette fokus på hva slags jobber utdanningen kvalifiserte til i det landet man tok den, kan man eksempelvis unngå at personen i beste mening oversetter sin pedagogutdanning med en psykologutdanning, «for jeg leste jo så mye psykologi». 

Tilrettelegging for veisøker

Hvordan kan vi best tilrettelegge når veisøker mangler kunnskap om norske systemer og tjenester eller har feilaktige eller urealistiske forventninger til hva disse kan bidra med?

Å forklare begreper og systemer blir viktig. Det er ikke en selvfølge hva arbeidstrening, veiledning eller høyere utdanning betyr – selv hvis man bruker tolk. Tegn gjerne når du forklarer. En trapp kan vise de ulike trinnene i veien mot jobbmålet. Et todelt kryss kan vise rollefordeling mellom ulike hjelpeinstanser.

Et bra sted å begynne, kan være å kartlegge veisøkers kjennskap til temaet fra før. For eksempel: Hva vet du om å jobbe i barnehage? Fyll deretter på med informasjon, og korriger feilinformasjon. Det kan være mange forskjeller i både formål med barnehager, kvalifikasjoner til jobben og hvordan man jobber i ulike land.

En tydelig rolleavklaring i begynnelsen av samtalen kan også være viktig. Begynn gjerne veiledningen med å forklare hva din jobb er og hensikten med møtet. Det kan godt være at veisøker tror du kan bistå med noe annet enn det du kan.

Tilpasninger

Alle veiledninger krever tilpasninger. I et mangfoldig samfunn trenger vi også å kunne tilrettelegge for det flerkulturelle i våre profesjonelle møter.

Ifølge Cecilie Glomseth vil «ulike verdier og forutsetninger, kulturelle barrierer og språkutfordringer føre til at kravet om tilpasning fra både bruker og veileder blir stort.» Uten kompetanse om slik tilnærming når vi ikke målet om likeverdige offentlige tjenester.

Teksten er redigert og bearbeidet av gjesteredaktør for Veilederforum: høgskolelektor Anne Holm-Nordhagen.

Referanser

Fordypningsmodulen Veiledning av brukere med innvandrerbakgrunn i NAVs Veiledningsplattform.

Kompetansemiljøet Integrering ved NAV Tiltak Oslo sitt kurs: Veiledning av brukere med innvandrerbakgrunn.

Støtteverktøy for kartlegging av behov og vurdering av aktivitet hos brukere med innvandrerbakgrunn, Kompetansemiljøet Integrering, NAV Tiltak Oslo.

Magne Dypedahl og Henrik Bøhn (2017): Veien til interkulturell kompetanse. Oslo, Fagbokforlaget.

Cecilie Glomseth (2012): «Tverrkulturell veiledning – på veien til jobb.», I: Båtnes og Egden, Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo, Gyldendal, s 169- 180.

Thomas Hylland Eriksen og Torunn Arntsen Sajjad (2015): Kulturforskjeller i praksis, Oslo, Gyldendal.